PROVOSERTE: Mai Eckhoff Morseth mottok mye kritikk, men også ros, da hun skrev et blogginnlegg om det å oppdra høflige og takknemlige barn. © FOTO: Yvonne Wilhelmsen.

- Jeg blir glad av hyggelige mennesker, og det er mye enklere å trives i selskap med folk som behandler deg bra. Jeg vil at barna skal få oppleve det, og derfor ønsker jeg å lære dem grunnregler for hvordan bli enklere verdsatt av andre.

Det forteller Mai Eckhoff Morseth, mamma til to barn og stemor til to.

Hun jobber som frilanser til daglig, men er også dama bak bloggen Maieckhoffmorseth.com. Her deler hun synspunkter om alt fra mat til båtliv, shopping, interiør og barn.

Men det er tankene hennes om sistnevnte tema, barn, som nylig har gått som en farsott i sosiale medier. Blogginnlegget har provosert mange, men også blitt applaudert av flere.

Budskapet Morseth har til andre foreldre er tydelig: man er ikke streng selv om man prøver å lære barna normal høflighet.

- Strenghet er positivt

"Jeg tar sjansen på å kaste ut en brannfakkel her nå: hvorfor er det noen foreldre som ikke prioriterer å lære barna sine vanlig høflighet?"

Slik starter hun sitt blogginnlegg En streng mamma!

Morseth, som da mottok mye pepper fra flere lesere, valgte derfor å svare på kritikken i et nytt blogginnlegg: En (tross alt ikke BARE) streng mammas bekjennelser.

I sitt svar understreker hun at det som er viktig, er at foreldre burde gjøre sitt beste for at barna skal lære seg hvordan de enklest mulig blir likt.

"Lær dem å takke, lær dem å være høflige og omtenksomme, øv på øyekontakt og håndtrykk (selv om det er vanskelig!)", skriver hun.

- Jeg opplever strenghet som positivt. Du kan like gjerne kalle det å stille krav eller å gi god opplæring i ryddighet og selvstendighet og folkeskikk. Men selvfølgelig mener jeg at man skal være raus med kjærlighet og ros også, understreker Morseth.

Samtidig tenker hun at ordet "snill" lett kan bli misbrukt:

- Om jeg lar barna spise hva de vil, legge seg når de vil, handle som de vil, oppføre seg som de vil, rote så mye de vil uten å rydde etter seg - da vil barna sikkert synes jeg er kjempesnill. Men det er jeg jo ikke. Det er selvfølgelig egentlig "snilt" å være "streng", sier mammaen videre.

Lærer fra barnehagealder

- Barn kan være gamle nok til å lære høflighet og plikter fra barnehagealder av. Hvordan det læres bort, hvilken relasjon man har til barna sine og hvordan barnet er som type, vil påvirke utfallet, sier Evalill Bølstad Karevold, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitet i Oslo.

- Hva som skjer i familien og rundt barnet ellers vil også påvirke barnets oppmerksomhet og fokus der og da, sier hun videre.

Bølstad Karevold tipser:

  • To-åringer ser hva foreldre gjør, og kan herme etter dette. Mange ord og forklaringer er ofte ikke så nyttig i denne alderen.
  • Hjelp heller barnet til å sette ord på følelsen i situasjonen og gi beskrivende ros når noe fint skjer.
  • Beskriv hva barnet gjorde som du synes var fint - ikke bare si "så flink du var", "nå var du god".

Barnet blir mindre rustet for motgang

- Mange foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste ved ikke å sette klare og tydelige grenser. Samtidig er det veldig viktig å vise empati og forståelse, og lage plass for barnets følelser, selv om man setter grenser.

Det mener Evalill Bølstad Karevold, psykolog og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo.

Hennes spesialfelt er blant annet emosjonell utvikling, psykisk helse, og temperament og personlighet hos barn og unge.

Bølstad Karevold syns at det å forstå en følelse er noe helt annet enn hvilken atferd man godtar.

- Som forelder kan du godt si "ja, jeg forstår kjempegodt at du er sinna på broren din nå", "huff, det må føles vanskelig å være så sinna, nesten så du sprekker", altså vise forståelse for følelsen, uten å godta handlingen, eksemplifiserer hun.

Ingvild Kvale Sørenssen, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, støtter dette og mener at om man er "for snill" og ikke stiller nok krav, gjør man barnet mindre rustet til å møte motstand senere i livet.

-Det er viktig å lære dem å møte motstand, om de ikke får trening i å møte motstand tidlig, kan livet bli vanskelig. Og det er aldri barnet sin skyld, mener Kvale Sørenssen.

Samtidig understreker hun at det handler om en tydelig balansegang:

- Barna skal ikke bli tråkket på som dørmatter heller. Da kan konsekvensen bli at barna lærer seg å tråkke på andre og hevde seg selv, sier Kvale Sørenssen.

- Ikke en selvfølge å forlange av barna

Bølstad Karevold mener ikke at det er en selvfølge for alle foreldre å skulle forlange av barna at de oppfyller alle mulige plikter hjemme, som å skylle fatet og sette inn i oppvaskmaskinen eller bære sekken opp på rommet.

- Hvorvidt dette er strengt synes jeg avhenger av både foreldrenes verdier og barnas temperament og egenskaper. Noen barn vil naturlig være mer ryddige av seg, de har kanskje mer behov for en viss orden rundt seg selv, og disse vil det være mye lettere å be om slike oppgaver, sier hun.

- Andre barn vil det være mye mer krevende å få til å huske, til å ville og til i det hele tatt å fokusere på slike ting. Det kan da fort bli en daglig kamp, som igjen går utover stemningen i familien og relasjonen mellom foreldre og barn, mener eksperten videre.

For de foreldrene som synes at rydding, ha orden og være høflig er veldig sentrale verdier, men samtidig ønsker å ha en hyggelig familiestemning, mener Bølstad Karevold det greit å anta at for noen barn vil dette bety daglig og stadig påminning i en rolig og respektfull tone.

- Det å få til alt på én gang er ofte vel krevende for foreldre. Ofte kan det å ha det hyggelig komme i motsetning til det å kreve mye orden, ryddighet og høflighet av barnet, og da er det jo opp til foreldrene hva de verdsetter høyest, mener hun.

Tyngre hverdag for uhøflige barn

- Noen ganger er jeg omgitt av barn og voksne som ikke har lært seg normal høflighet, og når det gjelder barn så synes jeg det er synd, fordi det gjør hverdagen deres tyngre enn nødvendig, forteller Morseth.

Bølstad Karevold tenker at barn som ikke har tydelige grenser satt med empati og forståelse, kan lettere bli utrygge.

- De kan få behov for å utagere for å se om de får noen grenser, for å fremprovosere en oppmerksomhet, eller rett og slett for å teste om foreldrene bryr seg. Eller de kan trekke seg tilbake fordi de blir redde og utrygge når de ikke vet hva som ventes av dem, forklarer hun.

- Kjefting på andres barn er uheldig

Om ens egne barn får besøk av venner som oppfører seg uhøflig og respektløst, må det være lov å "blande seg", mener Evalill Bølstad Karevold, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo:

- Ja, så lenge man behandler barna med respekt, og sier ifra på en forståelsesfull og empatisk måte, så kan det være greit, sier hun.

Hun understreker samtidig:

- Å kjefte på andres barn kan være uheldig. Barn er så forskjellige, og kjenner du barnet dårlig så vet du lite om hvordan ordene dine blir mottatt. De kan få motsatt virkning, eller i verste fall gjøre barnet redd slik at det kanskje ikke vil komme igjen, advarer hun.

Slik forstår barnet hvorfor

Barn kan lære seg mye på kort tid, men selv om de lærer å hilse på, takke for eller rydde etter seg, er det nødvendigvis ikke slik at de skjønner hvorfor dette gjør dem til gode medmennesker. Noe kan rett og slett gå på automatikk.

- Jeg tror at dette er kjempeviktig å forklare barna, sier Mai og kommer med sine eksempler:

 "Du skal rydde etter deg fordi ellers må jeg gjøre alt, da blir jeg sliten, da har jeg mindre krefter til å gjøre hyggelige ting sammen med deg".

"Du skal være snill mot andre fordi da liker de å være sammen med deg, og da får du det bedre".

- Det hjelper ikke å være streng bare for å være streng uten å forklare hvorfor. Én ting er hva man sier, en annen ting er hva man gjør, mener Kvale Sørenssen.

Skal man formidle verdier og holdninger ved å forklare hva som er riktig og galt for å skape høflige barn, må man også være høflige mot barna selv, understreker hun.

- Og si ting som ”kan du sende meg?”, ”takk skal du ha”. Barn plukker opp veldig mye gjennom handlinger, forteller Kvale Sørenssen videre.

Dette støtter Bølstad Karevold fullt ut:

- Jeg tror noe av det viktigste er at foreldrene er rollemodeller for den oppførselen de selv ønsker hos barna. Barn ser hva du gjør mer enn hva de hører du sier, forteller Bølstad Karevold.

Hun understreker at det å snakke med barnet om empati og det å vise medfølelse og respekt er nødvendig.

- Det bør helst skje når barnet er rolig og tilstede i kontakten, og helst ikke midt oppe i en "episode", for eksempel ikke rett etter at barnet har gjort noe forelderen synes er dumt, og barnet kanskje er opphisset eller urolig. Da når vi sjelden frem, råder psykologen.

Hvordan oppfører du deg selv?

Kvale Sørenssen påpeker at ideen om at barn er nederst på rangstigen og skal lære å innrette seg, bare skaper underdanige barn:

- Barn som er trygge og selvstendige, vil også kunne lære seg å være gode og omsorgsfulle medmennesker, sier hun.

Dessuten bør foreldre tenke over hvordan de oppfører seg mot hverandre foran barna.

- Hvis du snakker til den andre forelderen på en respektløs måte, kan du ikke forvente at ungen din sier takk og bukker og neier, sier Kvale Sørenssen og understreker:

- Hjemme plukker barna ubevisst opp hvordan man oppfører seg mot andre mennesker. Se deg selv i speilet: hvordan snakker du til andre?

Streng men kjærlig

Mai forteller at hun i blant observerer at foreldre "lar" barna oppføre seg slik at de er til åpenbar sjenanse for andre uten å rettlede.

- Det synes jeg er synd. I disse tilfellene tenker jeg at barna kan bli tatt mindre hjertelig imot enn andre barn, ikke fordi omverden er dømmende eller slem, men rett og slett fordi slik fungerer de fleste av oss helt automatisk, mener hun.

Mammaen understreker at det selvsagt ikke alltid går på skinner hjemme hos henne heller.

- Men barna bidrar, de gir glede, de liker å være til nytte, og er det, sier hun mens hun legger til:

- En god og litt "streng", men kjærlig oppdragelse kan vanskelig skade, slik jeg ser det.

 

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!