Det er riktig nok ikke lenger vanlig å bukke og neie, men vil du at barna dine skal bli godt likt av andre, gjør du nok lurt i å lære dem god, gammeldags folkeskikk.

- Voksne opplever at noen barn er lettere å like enn andre. Det er de barna som kjenner til, og viser at de kan, «kodene» for normal høflighet og vet hvordan man oppfører seg mot både barn og voksne, som viser seg å bli best likt av andre, sier klinisk barnevernspedagog og fagkonsulent ved Familiesenteret i Stavanger, Vibeke Wathne til Foreldre & Barn.

Les hva forumbrukerne i vårt forum Barn i magen syns om uhøflige barn.

Ikke barnets ansvar

Selv om de fleste vet at et barn selv ikke er ansvarlig for sin egen oppdragelse, er det allikevel barnet som må takle konsekvensene hvis foreldrene svikter. Egentlig ganske urettferdig, mener Wathne.

- Vi voksne kan jo ofte tenke; "Huff, for et vanskelig og uoppdragent barn". Det er kanskje ikke så mange som tenker på årsakene for at det er sånn, og at dette ansvaret alltid ligger hos den voksne, forteller hun til Foreldre&Barn.

Selv om et barn skulle oppføre seg dårlig er det ikke slik at barnet "bare er sånn". Det er fort gjort å legge skylden på barnet for det som egentlig er manglende oppfølging fra foreldrenes side.

- Barn prøver jo alltid helt fra de er veldig små å forstå verden rundt seg. Når voksne av ulike grunner ikke klarer å veilede dem på en god måte, er det barna som må tåle konsekvensene, forteller Wathne.

Hun mener allikevel det er viktig å påpeke at det kan være store forskjeller mellom barn, og at dette også påvirker oppdragelsen.

Dette gjør barn populære

Selv om det kan være mange årsaker til at barn blir godt likt, har de allikevel noen felles egenskaper.

- Studier viser at populære barn har noen felles kjennetegn, forteller doktorgradsstipendiat Anders Nordahl Hansen.

De best likte barna :

- er ikke masete og sutrete

- er positive, blide og fornøyde

- krever ikke så mye for å ha det bra

- er attraktive

- har god folkeskikk

- Noen barn er vanskeligere å oppdra enn andre. Dette er viktig å huske på når vi tenker at enkelte foreldre ikke har vært flinke til å oppdra barna sine. Men uansett er det de voksne som må at ansvaret, og eventuelt søke hjelp, forteller hun. For det er ikke alltid like lett å takle rampunger.

Vil ha mer høflighet

Folkeskikk kan oppfattes som et gammeldags og utdatert ord, men undersøkelser viser at dette er noe de aller fleste fortsatt er opptatte av. Det viser seg også at de fleste mener at folk generelt var mer høflige før enn de er nå.

I en spørreundersøkelse gjennomført av InFact for VG i 2010 svarte hele 7 av 10 nordmenn at de syns de selv var mer høflige som barn enn det barn og unge er i dag.

Undersøkelsen viste også at dagens foreldre og foresatte følte de hadde mer folkeskikk som barn enn det deres egne barn hadde i dag.

Vibeke Wathne mener det kan være vanskelig å definere hva folkeskikk egentlig er. Det er mange ting som skaper grunnlaget for om vi oppfatter barn som høflige eller ikke.

Men dette er noe av det som ofte blir sett på som god oppførsel:

  • Barn som er høflige og sier takk
  • Barn som kan dele
  • Barn som tar i mot beskjeder
  • Barn som er gode problemløsere
  • Barn som viser empati og samvittighet
  • Barn som er inkluderende.
  • Barn som er hjelpsomme

Samme forventninger

Uavhengig av oppdragelse og oppfølging vil også de "vanskelige" barna høyst trolig ha problemer med å leve opp til andres forventninger.

- Selv om de barna som ikke blir likt, ikke har hatt gode læremestere, og kanskje har hatt dårlige rollemodeller, så får disse barna den samme reaksjonen på oppførselen sin av omverdenen, som andre barn, forklarer barnevernspedagogen, og fortsetter;

- Voksne kan si: Nå er jo «Per» så stor, at nå må vi jo kunne forvente at han må forstå at han ikke kan oppføre seg slik. Men dersom ingen har lært «Per» hvordan han skal oppføre seg, så kan han ikke helt av seg selv plutselig begynne å gjøre det heller.

Dropp "militærstilen"

Føler du at du stadig gir barna streng beskjed om å være høflige, men at de ikke lærer? Det kan hende du bruker feil fremgangsmåte.

- Å sette grenser er noe av det viktigste vi gjør for å lære barna folkeskikk. Men det er viktig å gjøre det på riktig måte, mener Nordahl Hansen.

Han mener det er stor forskjell på hvordan vi er som foreldre, og også dette kan påvirke hvordan barna våre tar til seg vår veiledning.

- Studier har vist at den beste måten å nå fram til barn på er gjennom en autoritativ, men forklarende fremgangsmåte. Det vil si at man forklarer hvorfor grensene er slik de er, forteller Nordahl Hansen og fortsetter;

- Gir du dem kun strenge beskjeder uten å forklare hvorfor, vil ikke effekten være like god.

Få barna til å passe inn

Hva man føler er viktig å lære barna sine av høflighet kan variere fra person til person. Det som er viktig for deg er ikke nødvendigvis like viktig for andre. Men noen grunnleggende ting kan det være lurt å lære dem.

- Alle barn vil dra nytte av å beherske adferdsregulering, det vil si å kunne tilpasse adferden til ulike situasjoner, forteller doktorgradsstipendiat ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, Anders Nordahl Hansen.

Det er for eksempel ikke noe galt i å fortelle barna at de må være stille når situasjonen krever det, eller å takke for maten, mener han.

Disse tingene vil de uansett få nytte av i andre situasjoner.

- Alle barn vil være i situasjoner der man må forholde seg til voksenpersoner og følge regler, som på skolen, i barnehagen eller på fritidsaktiviteter. Derfor er det viktig å kunne de sosiale kodene, forteller han.

Men en ting er å vite hvordan et barn bør oppdras. En annen ting er å få det til. Hemmelighetene er ikke så mange. Begynn med å se på deg selv, oppfordrer Wathne.

Vær et forbilde

- Møt barna med empati, samarbeidsvilje, respekt, høflighet og vennlighet. Snakk med barna om hva vi gjør etter hvert som de blir eldre, og vær gode rollemodeller, også i møte med andre mennesker, slik at barna kan lære av det de ser og hører. Skal barna lære hva som er god og dårlig oppførsel er også ros et viktig virkemiddel. Det er mye mer verdifullt å ha fokus på det som fungerer enn det som ikke gjør det, sier Wathne og fortsetter:

- Vi bør gi mye mer ros! Også for selvfølgeligheter i hverdagen. Det er når vi blir sett og får ros for noe, at vi lærer, og det øker også sannsynligheten for at vi fortsetter å gjøre det vi får ros for, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!