- Da jeg ble far, gikk jeg inn i papparollen med mange tanker om hvordan jeg ikke skal gjøre ting, dessverre uten en rollemodell. Men jeg har fått mye veiledning av kona mi, og tatt ting etterhvert som det har kommet. Likevel har jeg savnet et forbilde, forteller Morten S. Henriksen.

Den moderne pappa

Å bli pappa er noe de fleste moderne menn forholder seg til med en helt annen holdning enn for en generasjon eller to siden. Det er en selvfølge med pappaperm, og mange velger å ha en femti-femti deling av samvær med barna ved brutt samliv.

Den moderne pappaen skifter bleier, følger opp barna sine og er tilstedeværende. Men hvordan skal man finne ut av denne papparollen når ens egen far var lite tilstede?

Ikke tilstedeværende pappa

Det er bred enighet om at din egen oppvekst setter preg på hvordan du selv vil oppdra barna dine.

I Mortens oppvekst handlet det ikke om hverken omsorgssvikt, misbruk eller vold. Han hadde det trygt og godt og manglet ingenting. Men han opplevde ikke at faren hans var tilstedeværende. Det var moren hans som sto for organisering i hverdagen.

Forsøker å knekke koden

Det finnes ulike farsroller, men generelt er "den norske løsningen" langt framme, ifølge psykologspesialist ved Bergensklinikkene, Jens Ramfjord.

- Hvordan blir papparollen til? Menn ønsker like lite som kvinner å være overflødige eller uattraktive. Vi forsøker å knekke kodene, finne ut av hva kvinner og barn ønsker av oss. Og vi plukker opp ting fra hverandre, filmer, media og bøker. Farsrollen formes gradvis, basert på erfaringer underveis.

- Kjønnsrollene er dessuten komplementære. Kvinnerollen i Norge tilrettelegger for at mennene også får bruke sine varme sider. Og kanskje lærer vi litt av det vi savnet hos våre egne fedre? Belønningen er at livene våre blir rikere, og vi får brukt flere sider ved oss selv. Vi blir også nærmere oss selv og våre egne følelser, selve livet, sier Ramfjord.

Skamfullt å komme til kort

Før var det litt pinlig å vise utad at du var for sterkt engasjert i hjem og barn. Det bildet har endret seg radikalt.

- Jeg tror det er like skamfullt for menn som for kvinner å komme til kort som forelder. De fleste mennene jeg kjenner legger heller ikke skjul på sin kjærlighet til barna. Og folk rister på hodet over de som er klossete, ufølsomme eller distanserte i forhold til barna sine, fortsetter han.

Autoritær mannsrolle

Han møter mange med et komplisert forhold til sine fedre. Mange beskriver en litt fjern skikkelse, opptatt av anerkjennelse på "ytre" arenaer.

- Far overlot for mye av ansvaret for det som skjedde i hjemmet til mor. Barna følte ikke at de "eide" far, han hadde det alltid litt for travelt. I tillegg var mannsrollen litt autoritær og følelsesfjern, og barna lever jo stadig i følelsene og stemningene. Det var slik fedrene var oppdratt.

- Men likevel må vi ha lov til å være litt sinte på dem. De fleste gjorde ikke en god nok jobb, og jeg synes litt synd på dem. Mange var nok ganske ensomme. Hva slags liv er det å være fremmed i sitt eget hjem og ikke kjenne sine barn? Jeg synes det er fint vi er kommet et skritt videre, selv om menn fremdeles er litt redde for å diskutere manns- og farsrollen, sier psykologen.

Rom til å være pappa

Alt Morten har oppnådd, og det gode livet han i dag deler med den lille familien sin, tilskriver han seg selv og kona si. Hun er hans viktigste støttespiller, og den som har gitt han rom til å få en viktig rolle i sønnens liv.

- Hadde hun insistert på å ta størstedelen av fødselspermisjonen selv, så hadde jeg nok ikke vært trygg nok til å kjempe for min del. At vi delte permisjonen likt har hatt mye å si for hvor sikker jeg føler meg på papparollen. Jeg ble kjent med Henrik og knyttet bånd til ham tidlig.

Den som gir seg...

Han har vært bevisst på at hans gamle opplevelser av relasjoner stopper hos ham.

- I våre gifteringer står det: "Den som gir seg er en dritt." Jeg vil kjempe for ekteskapet mitt, og vil gjøre alt jeg kan for å være antitesen av det jeg kjenner hjemmefra. Jeg har satt en strek.

Sjekkemarkedet vs. farsmarkedet

Ramfjord sier at den nye papparollen fremdeles er ganske fersk. Menn har ikke den samme tradisjonen å støtte seg på.

- Så jeg tror ikke det faller seg like lett for menn å skulle relatere seg så sterkt til det nære, detaljene, alt det som kreves i forhold til å være en varm forelder. Vi bruker mer energi. Mannsrollen er også mer motsetningsfull. Det er en annen side, som er litt grovere og mer rastløs. En del føler seg dermed litt fremmed i en moderne mannsrolle, kanskje er det dette Knausgård skriver om, om jeg tolker ham rett.

En annen ting som er vanskelig for menn er de fremdeles motsetningsfulle forventningene til mannen: Han skal være varm, omsorgsfull og forutsigbar, men også sterk, tøff og spennende nok. Det er en stadig konflikt mellom idealene på "sjekkemarkedet" og "farsmarkedet".

- Det finnes rollemodeller i livet mitt, blant annet en sjef, som jeg respekterer høyt. Han har egenskaper jeg verdsetter, og jeg føler at jeg lærer mye av ham. Jeg har også venner, andre barnefedre, som jeg kan diskutere med og søke råd hos. Og det setter jeg veldig pris på , forteller Morten.

Mortens far har fått lese intervjuet, og velger å ikke kommentere innholdet.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!