Delt omsorg etter skilsmisse

Her sitter mamma Tonje (27) og pappa Marius (28)

…og mammas nye kjæreste, Andreas (29).

FORNØYD GJENG: Hele storfamilien samlet i sofaen hjemme hos mamma. Fra venstre: Lillesøster Henrikke (3), mammas samboer Andreas (29), lillesøster Elinor (1 ½), mamma Tonje (27), pappa Marius (28) og Tobias (8).
FORNØYD GJENG: Hele storfamilien samlet i sofaen hjemme hos mamma. Fra venstre: Lillesøster Henrikke (3), mammas samboer Andreas (29), lillesøster Elinor (1 ½), mamma Tonje (27), pappa Marius (28) og Tobias (8). Foto: Foto: Eirik Anda
Sist oppdatert
TO FORELDRE: Tobias har to foreldre på fulltid, selv om han bytter på å bo hos dem.
TO FORELDRE: Tobias har to foreldre på fulltid, selv om han bytter på å bo hos dem. Foto: Foto: Eirik Anda

Tobias (8) sitter lett tilbakelent i sofaen hjemme hos mamma Tonje Sandnes (27) i Stavanger. Ved hans høyre side sitter mammas samboer Andreas Blix Henriksen (29). På hans venstre side sitter pappa Marius Myrestrand (28), som tok en tur innom etter jobb. Helt naturlig, synes Tobias.

Fifa og tur

Han bor annenhver uke hos mamma og pappa, en ordning han lever godt med, takket være fleksible og positive foreldre.

-Hos pappa får jeg spille mer Fifa, gliser Tobias etter å ha tenkt lenge på hva som er forskjellen mellom de to hjemmene.

- Hos mamma går vi på tur og sånn.

Les også: Sju feil mange skilte foreldre gjør

Mer ro hos pappa

Pappa Marius skynder seg å legge til at de også leser bøker og er ute og spiller fotball. Mamma Tonje tror Tobias får med seg det beste fra to ulike hjem.

- Hos meg har han en stor familie, med småsøsken og alt det innebærer. Hos pappaen er det bare dem to. Der får han mer ro, sier Tonje, som sammen med samboer Andreas også har barna Henrikke (3) og Elinor (1 ½).

Flere velger 50/50

Stadig flere lever som Tobias. Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen med delt bosted for barna økt fra åtte prosent i 2002 til 25 prosent i 2012, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Denne trenden gjelder også de aller minste, noe barnepsykologer mener er uheldig. Barn under 3 år bør ikke ha to hjem, har Foreningen for sakkyndige psykologer konkludert, helt i tråd med Barneombudets og Barne- og familiedirektoratets anbefalinger.

- Det er utrolig fint at flere fedre involverer seg i barnas liv, men når 22 prosent av fedrene oppgir delt bosted i aldersgruppen under 4 år, er det for mange, sier Stig Torsteinson, spesialist i klinisk psykologi ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus.

- De minste bør ha ett hjem

Foreldre & Barn møter ham sammen med Ida Brandtzæg. Også hun er spesialist i klinisk psykologi ved Nic Waals Institutt. I tillegg har hun vært med på å lage brosjyren Barnets beste ved samlivsbrudd. Begge jobber som sakkyndige i barnefordelingssaker og har skrevet bøker om betydningen av tilknytning og små barn.

De understreker at små barn absolutt kan bo fast hos pappa, men på grunn av amming og permisjon er mange mest knyttet til mamma de første årene.

Om barnet har to gode foreldre, er det ingenting i veien for at den barnet ikke bor hos, kan treffe barnet ofte på dagtid. Hovedpoenget er at de aller minste bør ha ett hjem. Forskning tyder på at små barn ikke tåler så godt å flytte fram og tilbake.

En hel verden, ikke to atskilte

Senere kan overnattingssamvær trappes opp gradvis, og fra treårsalderen kan mange barn være klare for delt bosted, såframt alle forutsetningene er til stede.

Forutsetninger for delt bosted

• Barnet må ha nådd tilstrekkelig alder og psykologisk modenhet.

• Barnet bør ha et godt og nært forhold til begge foreldrene.

• Barnet må selv ønske og trives med ordningen.

• Begge foreldrene må være enige om ordningen.

• Foreldrene må kunne samarbeide godt og ha evne til å løse eventuelle konflikter seg imellom.

• Foreldrene må kunne enes om praktiske ordninger som minimaliserer belastningen ved å ha to hjem.

• Geografisk nærhet mellom hjemmene, slik at barnet kan ha ett nærmiljø med skole, venner og aktiviteter.

Kilde: Brosjyren Barnets beste ved samlivsbrudd, utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barnets beste

Fra barna er 7 år har de rett til å uttale seg om hvor de vil bo etter foreldrenes samlivsbrudd. Etter fylte 12 år skal det legges stor vekt barnets mening.

• 0–1 år: Samværsordningen må tilpasses barnets behov, som amming og soving, og det må tas hensyn til hvem barnet er mest knyttet til. Små barn kan bli urolige eller utilpasse hvis de må forholde seg til stadig skiftende steder og personer.

• 1–3 år: Etter hvert kan både lengre dagsamvær og overnattinger være gode løsninger. Samvær over flere netter bør utsettes til barnet er 2–3 år.

• 3–6 år: Barn i denne alderen kan være modne for en delt bostedsløsning hvis forholdene ligger til rette. Barnet bør få treffe den andre i løpet av uka.

• 6–12 år: Nå kan de i større kan grad selv fortelle hvordan de ønsker å ha det. Det er viktig at foreldrene er fleksible om barnet trenger å være hos den andre forelderen utover de avtalte tidene.

• Fra 12 år: Nå knytter barna seg mer til jevnaldrende, selv om foreldrene er viktige. Foreldrene må legger til rette for at barna kan ha like god kontakt med vennene sine fra begge hjem. Mange tenåringer ønsker å bo fast ett sted.

Kilde: Brosjyren Barnets beste ved samlivsbrudd

Kan søsken deles?

Er det greit å ha ulike samværsordninger for søsken, for eksempel om det ene barnet er 2 år og det andre 6 år?

Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg:

– Barna i dette eksempelet har så forskjellige behov at det for en periode bør vurderes ulike samværsordninger. Det innebærer mange utfordringer. Søsken ønsker jo å være sammen, og man kan se for seg at eldstemann blir sjalu på minstemann. Det er mange avveininger og spesielle hensyn som må tas i hvert tilfelle. Samtidig kan gode, sensitive foreldre hjelpe barn til å håndtere denne typen sjalusi. Man bør heller ikke underslå det mulig positive ved at barna får alenetid med foreldrene.

– Konflikter er farlig

Barn som lever med at foreldrene har et anstrengt forhold til hverandre, vil i større grad enn andre barn være på vakt og passe på hvordan foreldrene har det. Det kan redusere barnets trygghetsopplevelse og påvirke utviklingen. Konflikter og stress kan utgjøre en alvorlig fare for barnets framtidige psykiske helse. Noen blir passive og usikre, andre blir urolige eller trekker seg unna. Noen velger side i konflikten. Barn har ofte sterk rettferdighetssans og ønsker at begge foreldrene skal ha det bra. Det er viktig at barn får være barn, og at foreldre ikke belaster dem med konflikter og samarbeidsproblemer.

Kilde: Brosjyren Barnets beste ved samlivsbrudd

Det verste med to hjem

Selv om mange barn trives godt med å ha to hjem, er det også en del som synes det er vanskelig. Eksemplene under har vi fått fra faglig leder i Plan B, Anne Klewe. Plan B er et kompetanseteam som jobber med oppfølging av barnefamilier på oppdrag fra privatpersoner og offentlige instanser.

• Flere barn, også i barnehagealder, har uttalt at de synes det er dumt ikke å ha alle leker, klær og utstyr tilgjengelig. Jente (8) fortalte at hun ble lei seg en dag de skulle ha med seg en leke på skolen, og hun ikke fikk tatt med det hun helst ville vise fram, nemlig en leke som befant seg hos den andre forelderen.

• Jente (4) fortalte at det alltid kjentes som om hun savnet noen. Små barn har ikke det samme tidsperspektivet som voksne. De klarer ikke å se for seg hvor lenge en uke er. På en uke rekker de å bli vant til de omgivelsene og personene de forholder seg til – og kan i overgangen til nytt sted streve med å tilpasse seg.

• Gutt (6) fortalte at han syntes det var vanskelig å huske hvilke regler som gjaldt hos mamma og hvilke som gjaldt hos pappa. Ulike rutiner gjør hverdagen mindre forutsigbar. Barn bruker fort noen dager på å venne seg til det ene hjemmet – før de så skal bytte igjen.

• Det kan by på utfordringer når foreldrene ikke bor nær hverandre. Gutt (7) fortalte at han sjelden får vært med på fotballtrening når han er hos pappa. Jente (9) fortalte at de hun pleide å ta følge med til skolen, ofte glemte om hun var hos moren eller faren sin.

• Barn som har søsken eller halvsøsken som bor fast i ett av hjemmene mens de selv bor der halvparten av tiden, kan bli misunnelige på aktiviteter som de andre har gjort mens de selv var hos den andre forelderen.

- Barn ønsker seg én hel verden, ikke to atskilte. De viktigste personene i barnas liv, foreldrene, kan dele på denne verdenen, men det krever tett samarbeid. Barna må føle at ordningen er for dem, ikke for foreldrene, sier Brandtzæg.

Må være fleksible

Godt samarbeid betyr blant annet å være fleksibel. Pappa kan følge til svømmetrening selv om det er mammas uke. Mamma kan hente i barnehagen og komme på middag selv om det er pappas uke. Du er fortsatt mamma eller pappa den uka barnet bor hos den andre.

Det skaper en helhet i barnets liv om foreldrene kan møtes og være i samme rom helt uanstrengt.

Beskjeder skal selvsagt gis direkte mellom de voksne, barn bør ikke brukes som budbringere.

Det er også fint om foreldrene påtar seg ansvaret for å frakte klær og utstyr, mener psykologene.

Forstå savnet

- Savn er en følelse barn med to hjem blir godt kjent med. Du må anerkjenne at barnet savner den andre og tåle å høre om positive og negative hendelser fra det andre hjemmet. Når barnet uttrykker savn, er din oppgave å sørge for at savnet blir lindret. Kanskje kan barnet få ringe eller møte den andre en kort stund? Som regel er det nok å vise empati. Du styrker ikke bare relasjonen til den andre, men også til deg selv når barnet erfarer at du har forståelse, sier Torsteinson.

Delt bosted er mindre egnet dersom foreldrene er i konflikt og samarbeider dårlig, eller om det er betydelige kvalitetsforskjeller på omsorgen de kan gi. Foreldrene bør bo i nærheten av hverandre, og barna må være robuste.

To tette hjem

Tonje og Marius har gjort alt riktig. Da de fant ut at forholdet ikke fungerte, snakket de mye om hvordan de kunne ta best mulig vare på sønnen. Først byttet de på å bo i leiligheten med Tobias i ett år etter at de gikk fra hverandre. Deretter skaffet de seg hver sin leilighet like i nærheten.

Nå tar det bare fem minutter å sykle mellom mamma og pappa.

- Tungt, men rettferdig

Tonje var en av flere som sendte e-post til Foreldre & Barn etter at vi på Instagram etterlyste familier med gode erfaringer fra delt samvær:

Jeg og pappaen flyttet fra hverandre da Tobias var 4 år. Jeg vil påstå at han er et lykkelig skilsmissebarn. Da vi splittet lag, var vi enige om én ting: Det som var best for Tobias, skulle alltid settes først. Selv kom vi i andre rekke. Det betyr at man må svelge noen kameler. Men hva gjør man vel ikke for barnas beste? Hjertet mitt ønsker jo selvsagt at jeg skal ha gutten min hos meg hele tiden, på lik linje med de andre barna. Imidlertid er han så heldig at han har en pappa som er utrolig glad i ham, og som alltid har stilt opp for ham. Ergo, jeg følte ikke jeg hadde noe mer rett enn pappaen til å ha Tobias mer enn ham. Vi er likestilte foreldre som ønsker å se ham mest mulig. Det var tungt, men rettferdig. Da vi bestemte oss for en 50/50-deling, måtte vi legge til rette slik at det ble best for sønnen vår. For oss betydde dette å bo i samme skolekrets, slik at avstanden mellom mamma og pappa var liten. Slik slapp han å reise fra miljøet sitt og vennene sine. Vi bestemte oss også for å være rause med hverandre. Ringer pappaen til Tobias meg og spør om han kan få ha ham noen dager i «mine» uker, tenker jeg alltid på hva Tobias vil. Et godt eksempel på dette er da jeg fikk forespørsel om Tobias kunne få være med pappaen sin til Australia i tre uker ved jule-tider. For meg betydde dette at jeg ikke fikk vært sammen med ham verken julaften, nyttårsaften eller i mellomjulen. Det var i utgangspunktet mitt år til å ha ham på julaften. Det var tungt for mammahjertet å ikke skulle se sønnen hele denne verdifulle tiden, og tårene strømmet da han satte seg på flyet. Men hva er best for Tobias? Selvfølgelig å få være tre uker «down under». Jeg har sett mange andre skilsmissesituasjoner, og mange av dem er preget av intriger. Det gjør meg veldig trist. For vi er virkelig et eksempel på hvordan det kan foregå i harmoni. Jeg er utrolig stolt over hva vi har fått til, og resultatet ser vi i en trygg og glad gutt.

Pappa er trener

I rekkehuset i Stavanger har pappa og Tobias gått inn på gutterommet. Åtteåringen viser fram noe han har bygget i lego. Av og til spiser pappa middag sammen med ham, mamma, Andreas og småsøstrene.

Likevel er det ikke siste gang de to møtes denne uka, selv om det er mammauke. Fotballen er det nemlig pappa som følger opp. Han er trener for laget til Tobias.

Alltid velkommen

- Marius er alltid velkommen hit, og Tobias er veldig stolt når pappa er her. Jeg har kontakt med Marius nesten hver dag. Når Tobias trenger noe nytt, hender det at han, Marius og jeg drar sammen for å handle og kanskje kjøpe en is, sier Tonje.

- Det er klart det krever mye av nye partnere når man skal ha et så tett forhold til eksen. Jeg tror det er viktig å være tydelig på dette fra første stund. Det kan fort oppstå sjalusi, og det er jo ikke et godt scenario for et skilsmissebarn.

- Og til dem som sier at et samarbeid er umulig fordi den ene parten er vanskelig, sier jeg som Gandhi: «Be the change you wish to see in the world».

- Marius er faren

I starten fryktet Marius at Tonje ville kreve å ha sønnen boende fast hos seg. Der tok han feil.

- Nå ser jeg ham faktisk mer enn 50/50, sier Marius.

- Jeg liker veldig godt når Tobias er her. Samtidig respekterer jeg at det er Marius som er faren, sier Andreas.

«Shit, en kid»

«Shit, hun har en kid, jo!» utbrøt kompisen hans da de snoket på Tonjes Facebook-side etter at Andreas og Tonje hadde møtt hverandre første gang. Etter et halvt år fikk han møte «kid'en», og siden den gang har de to vært gode venner. Selv ble han pappa fortere enn han hadde regnet med. Tonje ble gravid med Henrikke bare noen få måneder ut i forholdet.

Marius har ikke fått flere barn. Han nyter å ha tid for seg selv med egne interesser de ukene Tobias er hos mamma.

Et plaster på såret

På de små kontorene ved Nic Waals Institutt møter Brandtzæg og Torsteinson mange foreldre som sliter med å finne en optimal løsning på samværet. Alle foreldre kan kjenne at det er sårt ikke å skulle ha barnet hos seg på fulltid.

- Men stadig flere overskrider sårheten og tenker at barnet har godt av å ha kontakt med begge foreldrene. Et plaster på såret kan være at man da rekker å samle mer overskudd til å gi optimal omsorg den tida man er sammen, sier Brandtzæg.

Tenåringer vil ha ett hjem

Når barna blir tenåringer, kan det hende det føles slitsomt med to hjem. Nærhet til venner og en fast base med egne ting blir viktigere enn å se mamma og pappa like mye.

- Kanskje vil de da bo fast hos pappa, men spise middag hos mamma flere ganger i uka. Som mamma vil du da miste den daglige tilgangen på barnet, og det kan kjennes som et smertelig tap. Men det er en naturlig konsekvens av det å være en god forelder å kunne sette egne behov til side.

Går glipp av bursdager

Tonje kjenner ofte på dårlig samvittighet for at hun ser de to jentene sine så mye mer enn hun ser Tobias.

- Det gjør vondt i mammahjertet å gå glipp bursdager og juledager, men det viktigste er at Tobias har det bra. Da må vi voksne tåle å svelge noen kameler, sier Tonje.

Gjør ting på andre måter

Det innebærer også å godta at Marius ikke alltid gjør ting på samme måte som hun selv ville ha gjort.

- Om han gjør noe som jeg ville gjort annerledes, vurderer jeg alltid om det er verdt å ta det opp. Som regel konkluderer jeg med at det ikke vil komme noe godt ut av det. Marius og Andreas er fine pappaer, begge to.

Denne saken ble første gang publisert 23/04 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også