samsoving
− Jeg ante faktisk ikke hvor mye bedre livet kunne bli med litt mindre skam
Redaktør i Foreldre & Barn, Nina Lødemel, lider av soveskam, men nå har hun endelig kommet ut av skapet.
Jeg blir vekket av et vått kyss på nesa. «Mamma søøøt».
Jeg myser som en gal, ser rett inn i store, håpefulle barneøyne og får universets mykeste klem.
«Mamma, tå opp?»
Jepp, du har allerede skjønt det, senga mi rommer ikke bare meg og samboeren. Femåringen kommer som regel tassende med bamse, dyne og pute på morgenkvisten, og da ligger allerede denne toåringen der og snorker lykkelig.
Barna elsker å sove hos oss, men det har skapt mye dårlig foreldresamvittighet. Litt soveskam også. Vi har ikke klart å følge den (for andre) enkle oppskriften og få resultater.
Vi snakker ikke så høyt om det til dem som mener mest om tematikken. Det har vært litt flaut, noe vi ikke har mestret, men noe vi skal ordne opp i, snart. Så fort vi får litt søvn.
Passer ikke med biologien
Bioingeniør Camilla Olaisen har skrevet i Foreldre & Barn om disse «nattevandrerne». Olaisen undrer seg over at råd man får i småbarnsperioden, ikke passer med biologien. Hun peker på barnerommet som en relativt ny oppfinnelse, og at det historisk sett ikke har vært vanlig å sove alene. Når mamma fikk et nytt barn, var det alltid noen andre å ligge hos.
Les teksten her: «Hva har vi gjort feil? Alle andre foreldre har barn som sover i egen seng, eller hva?»
Den dagen Olaisen sendte denne teksten til oss i Foreldre & Barn, hadde vi egentlig bestemt oss hjemme; nå skal vi ta «kampen», og alle småbarnsforeldre vet hvilken jeg snakker om.
Men så ble det ikke slik, blant annet fordi vi prøvde å skru av skammen, og slå på magefølelsen. Hva er riktig for akkurat oss, akkurat nå?
Jeg, og vi, ante faktisk ikke hvor mye bedre livet kunne bli med litt mindre skam. Og litt mindre kamp.
Utspekulert
Hvis valgene våre skaper problemer, ja, da er det bare vi som må stå i det, ingen andre. Biologi eller ikke.
Alle må løse netter og soving på sin måte, ingen barn eller foreldre er like. Du gjør det som funker for dere, og det er bare du som vet hva det er.
Jeg kan forresten røpe at jeg hadde en utspekulert natt-taktikk som liten. Hvis jeg lå på mammas side, rett som en strek, ble jeg ikke oppdaget før vi skulle stå opp.
Jeg kan på alle måter love deg at det har gått bra med meg. I dag sover jeg faktisk alene i egen seng.
Eller, hvordan var det nå igjen?
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2020, og sist oppdatert 10/06 2020.
