Sylvi Listhaug
«Når passer det å få barn?» var et spørsmål Sylvi og mannen stilte seg selv flere ganger, helt til de kom frem til svaret
Nordmenns fødetall er historisk lave. Stortingspolitiker og trebarnsmor Sylvi Listhaug oppfordrer alle til å få en attpåklatt.
– Vi blir et samfunn der befolkningen stadig blir eldre, og det stadig blir færre yngre borgere. Vi trenger yngre mennesker som kan skape verdier og føre samfunnet videre, og bidra til et velfungerende velferdssamfunn.
Dette sier partileder i Fremskrittspartiet (Frp) og trebarnsmor Sylvi Listhaug (45) til Klikk.no.
Nordmenns fødetall er historisk lave. Vi føder om lag 10.000 færre barn enn for ti år siden. Fortsetter nedgangen vil folketallet krympe i 4o prosent av kommunene i Norge, ifølge SSB.no.
– Det er trist og bekymringsfullt at fødetallene går nedover. Men jeg har respekt for de som ikke får barn og. Mange tar et bevisst valg rundt det, mens andre opplever at de vil ha barn, men kan ikke. Andre ønsker flere, men hverdagen strekker ikke til, sier hun.
Alder: 45 år
Yrke: Partileder i Fremskrittspartiet (Frp).
Barn: Signe (14), Lars (12) og Steffen (5).
Ektemann: Espen Espenset (48).
Får færre barn enn ønsket
Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,55 barn per kvinne i 2021, ifølge SSB.
De tror at dette tallet vil bli noe lavere i årene som kommer.
– Vi har ingen fasit på hvorfor antall barn per kvinne har sunket siste tiårene, men faktorer som lang utdanning, ønske om å være etablert i arbeidslivet, økonomisk sikkerhet, ha en partner, og fremtidstro og usikkerhet, er alle med på å forklare utviklingen, forteller Ane Margrete Tømmerås i SSB til Klikk.no.
I en undersøkelse fra ISF fra 2020 var det kvinner som rapporterte at de endte opp med færre barn enn de hadde ønsket seg, men ønsket om mange barn ble også nedjustert etter at de fikk sine to første barn.
To vesentlige faktorer som veier tungt, er ønske om mer tid med barna og økonomi.
Les også: Når bør jeg få barn?
Én er én, men to er ti?
Sylvi og mannen hennes Espen Espeset (48), som jobber i Frps stortingsgruppe, har i dag tre barn sammen; Signe (14), Lars (12) og mirakelgutten Steffen (5).
Hun minnes lattermildt tilbake til da hun ventet sitt andre barn.
– Det var en som sa til meg: Én er én, men to er ti. Det lo jeg litt av. Da jeg fikk barn, skjønte jeg at det stemte. Det er stor forskjell på ett og to barn, smiler hun og fortsetter:
– Med ett barn har dere to sett med hender, hvor man kan avlaste hverandre. Men med to barn har begge hendene fulle.
Hun selv opplever at hverdagen med tre barn kan være hektisk og krevende, spesielt når «tidsklemma» rammer dem. Sylvi tror årsaken til at folk får færre barn skyldes en hektisk hverdag.
– Stort sett må begge foreldre jobbe og ha inntekt for å gå det til å gå rundt, og ha den standarden de fleste ønsker seg. Når man først setter i gang med å få barn, får man gjerne to barn ganske tett. Det gjorde vi, og det kan være ganske krevende. Lite søvn, mye arbeid på jobb og hjemme tærer på, forteller Sylvi.
Nordmenns fødetall er historisk lave. Vi føder om lag 10.000 færre barn enn for ti år siden.
Fortsetter nedgangen vil folketallet krympe i 4o prosent av kommunene i Norge, ifølge SSB.no.
Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,55 barn per kvinne i 2021
Gjennomsnittsalder: 30,1 år.
Kilde: SSB.no
– Få en attpåklatt
Sylvi mener løsningen kan være å få en attpåklatt. Selv fikk hun sitt tredje barn da de to eldste var seks og åtte år. Altså en såkalt attpåklatt.
– Jeg råder alle som vurderer det, å gjøre det. De to eldre barna var mer selvstendige og kunne hjelpe til litt. Ikke minst blir du mer avslappet i foreldrerollen. Du har gjort det før, og er tryggere på deg selv. Minstemann har gitt så mye glede til alle, og har styrket familien vår på flere måter, sier hun.
Hun mener fordelene med en attpåklatt er mange. Det er likevel kjent at økonomi er en stopper for flere.
– Jeg tror absolutt at dagens tilstand kan skremme litt. Matprisene øker, strømprisene er dyre og rentene øker. Ikke minst denne tiden i verden- krigen i Ukraina. Det er skummelt. Klart slike ting påvirker; «Tør jeg å sette barn til verden»? Hvordan blir det fremover?» .
Når det gjelder økonomi, er attpåklatt en lur løsning, mener Sylvi.
– Vi hadde tatt vare på det de to eldste hadde av klær og leker, så ingen av disse barna er så billige i drift foreløpig som den minste. Sånn sett er det ikke så store utgifter - ikke de første årene i hvert fall. De skal følges opp og frem, så til syvende og sist er det et spørsmål om hva man ønsker å prioritere.
– Jeg kan ikke tenke meg noe bedre å prioritere enn barn, som blir der forhåpentligvis resten av livet ditt. Mange er også mer etablerte hvis man venter noen år, og da har mange en bedre økonomi, sier trebarnsmoren.
Les også: 10 fordeler med å være en attpåklatt
Hektisk timeplan
Som stortingspolitiker har timeplanen hele tiden vært full, og karrierejaget har vært i fokus.
«Når passer det å få barn?» var et spørsmål Sylvi og mannen spurte seg selv flere ganger, frem til de kom frem til svaret:
– Det passer aldri. Når du er midt opp i en karriere, så vil det aldri være et godt tidspunkt.
– Jeg husker jeg var byråd i Oslo, og da passet det i hvert fall ikke å få barn. Så tenkte jeg; «Jaja, da er det noen år til», men da hadde det trolig ikke passet bedre. Da hadde jeg sikkert hatt en annen jobb som krevde mye av meg.
Sylvi og mannen hennes kom frem til at barn ville de ha, og det fikk stå sin prøve. Som 30-åring ble hun mor til sin førstefødte, Signe.
Permisjon
Karriere og barn kan by på flere utfordringer, blant annet kortere permisjonstid for noen.
Med førstemann var Sylvi hjemme i fem måneder. Med andre var hun hjemme i fire måneder, og med sistemann var hun hjemme kun i tre måneder.
Sylvi mener det bør skje endringer på permisjonsordningen i Norge, for å gjøre det oppnåelig for folk å opprettholde en karriere.
– Først og fremst tenker jeg at den tredelte permisjonsordningen er inngripende i barnefamilier sitt liv. Min erfaring er at barn er forskjellig, samt at svangerskap er forskjellig. Det blir feil å kjøre en tredelt ordning uten å ta hensyn til at familier har ulike behov og ønsker.
I dag består foreldreperioden av en mødrekvote på 15 uker, en fedrekvote på 15 uker, og en fellesperiode på 16 uker.
Med sistemann var hun innvandrings og integreringsminister, med full rulle hele tiden i svangerskapet. Tre måneder etter fødsel, måtte hun tilbake for å drive valgkamp.
– Jeg forstår at folk ønsker å være hjemme lenger. Jeg skulle gjerne vært det selv, men slik ble det for oss, og da måtte jeg overlate mye av permisjonen til mannen min. Alle burde velge selv hvordan permisjonen fordeles.
Les også (+): Jeg har alltid ønsket meg tre barn, men mannen synes to holder. Kan jeg presse på for å få ett til?
Reiseseng på kontoret
Da Sylvi fikk sitt første barn, prøvde hun å få til amming i arbeidshverdagen. Det var mannen hennes som tok Signe med på kontoret.
Hun minnes den tiden som svært stressende.
– Jeg ler litt når folk sier at det bare er å tilrettelegge for amming på jobb. De kan umulig ha prøvd å få til dette selv.
– Tanken er fin, men de færreste orker å farte frem og tilbake slik Espen gjorde. Det var slitsomt for både ham, meg og babyen.
Da Espen skulle tilbake på jobb etter permisjonen med sistemann, var han nødt til å ta med Steffen på jobb mens de ventet på barnehageplass.
– Espen hadde reiseseng på kontoret, og fikk vel strengt tatt gjort mest når det var sovetid. Men vårt motto er at alt går, og det gjør det jo på et vis, fniser Sylvi.
Karriere og barn
Sylvi legger likevel ikke skjul på at det har vær en kamp å sjonglere karriere og barn, og gir mye ære til mannen sin.
Nøkkelen er å velge riktig person å få barn med - en som støtter karrieren din, avslører Sylvi.
– Vi har valgt å ikke ha au pair eller bruke noe særlig mye barnevakt. For oss er det viktig å være til stede som foreldre, slik at en av oss er hjemme for det aller meste. Vi kom frem til at det ikke nytter med to stykker som skal kjøre full karriere. Det må være en som har hovedansvaret hjemme for barna, og hos oss er det Espen.
Hun mener det handler mye om prioriteringer og et godt samarbeid.
– Det finnes sikkert eksempler der karrieren går dårlig etter at man har fått barn, men jeg tror det handler om nye prioriteringer. Før man får barn har man kanskje voldsomme ambisjoner, og når man får barn ønsker man heller å være mer med barna. Det har jeg stor respekt for.
På en annen side, tror hun at mange blir flinkere til å bruke tiden sin, og er mer målrettet etter barn.
Sylvi opplevde selv å få nytt perspektiv på livet etter at hun fikk barn. Det ble som et før og etter bilde, hvor hun nesten ikke kan huske før-bilde.
– Jobben min som politiker ble på en måte viktigere etter at jeg fikk barn. Rett og slett fordi jeg vil skape et samfunn der barna mine kan ha det bra, og at foreldrene mine og alle andre som trenger tjenester nå og fremover skal få bedre eldreomsorg.
– Det er et prinsipp jeg vokste opp med som kommer fra en gård; «Vi skal overlate gården i bedre stand til neste generasjon». Det samme gjelder for landet vårt.
Les også: Det kan føles rart å være en sånn forelder
Gode støttespillere
Sylvi innrømmer at hun stadig opplever å få dårlig samvittighet på hjemmefronten, men at hun velger å nyte øyeblikkene de har sammen. Hennes fremste råd er å bruke fritiden sin med barna.
– Jeg har en viktig jobb, men samtidig ivaretar jeg den tiden med barna. For oss er det viktig å stoppe opp og nyte øyeblikkene vi har sammen, også i en hektisk hverdag med kaos og stress.
Som trebarnsmor er det nok å henge fingrene i, men Sylvi synes det er kjempestas.
– Etter mitt syn, er det å få barn noe av det mest fantastiske man kan oppleve. Jeg føler meg utrolig privilegert og takknemlig for å ha oppnådd det. Jeg har hatt det veldig travelt med disse tre. Det er et kjør uten like, men vi har greid det, sier hun og fortsetter:
– Noen gleder seg til barna flytter ut, jeg gruer meg som en hund. Jeg er sjeleglad vi har en attpåklatt som skal være med oss mange år fremover, ler hun.
Hun er takknemlig for å ha så gode støttespillere ved sin side, også under tøffe perioder.
– Det har vært mange tøffe tak gjennom åra. Masse saker, og mye negativitet og hat. Jeg har for så vidt en indre ro. Det som skrives eller skjer, er ikke det aller viktigste. Det viktigste er å ha det bra på hjemmebane. Har man det bra der, så greier man det meste, avslutter hun.
Denne saken ble første gang publisert 20/02 2023, og sist oppdatert 22/02 2023.
