BEKYMRET: Det å hele tiden føle at alle har skyhøye forventninger til hva man skal tørre kan være skummelt. © Colourbox.com

Når barnet ditt hverken vil sykle eller klatre, og egentlig synes det meste er skummelt, er det lett å bli frustrert. Men ikke press barna til mer enn de tør. Det blir de ikke tøffere av.

Barn som er veldig forsiktige trenger ikke sterke advarsler, da blir de bare enda reddere.

- Foreldre som blir veldig oppgitt over det pysete barnet, og sier ting som «herregud, det er jo ikke noe farlig», får ikke modigere barn. Hvis barnet blir tvunget med på ting hun eller han virkelig ikke tør, øker redselen enda mer, i stedet for å minske, som foreldrene forventer, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Hun har skrevet boka «Se på meg! Gode råd om barn og selvfølelse».

- Når man går for hardt og fort frem og overtaler barna til å gjøre skumle ting, for eksempel på Tusenfryd, tenker barnet at «pappa skjønner ikke at noe er farlig, han vil sikkert at jeg skal hoppe ned fra et tak! Jeg må passe meg veldig siden han ikke skjønner hvor skummelt alt er!»

Ikke overfør egen bekymring

Er du engstelig eller hysterisk selv er det lett at dette blir overført til barna. Spenner du deg og kryper sammen hver gang du ser en hund, mens du krampaktig drar barnet ditt inntil deg, vil barnet oppleve hunder som livsfarlige, selv om du ikke sier et ord. Får du panikk om du kommer nær edderkopper vil også ungene frykte dem.

- Hvis en av de voksne er veldig opptatt av fare og hele tiden sier «pass opp, vær forsiktig», vil barna bli mer skeptiske til omverdenen enn godt er, sier Gerhardsen.

Det er store forskjeller for hvorfor barn er forsiktige når de kommer i alderen der de begynner å prøve ut nye ting.

- I fem-seksårsalderen kommer de store forskjellene i personlighet frem. Noen er forsiktige av natur og ser veldig fort hva som kan gå galt, mens noen tenker etter at de har handlet, og er mer dumdristige enn modige. Andre igjen skjønner faren, men tør litt mer likevel, sier hun.

Bør ikke sammenlignes

Barnepsykologen understreker at det er viktig å ikke sammenligne barn med andre, og å passe på hvem barnet sammenligner seg selv med.

- Hvis et barn bare omgås venner som er tøffere enn det selv, som storesøsken eller eldre barn, vil barnet få inntrykk av at alle andre tør ting som er helt umulig å mestre. Det blir som om alle vennene mine skulle hoppet utfor Holmenkollen. Jeg ville aldri turt, og dermed følt meg mer pinglete enn jeg kanskje er. Avstanden til det de andre gjør blir så stor at man bare gir opp, og da hjelper det ikke om foreldrene sier «se hva han tør!».

I idretten dukker det ofte opp utfordringer når barn skal prøve seg på nye ting. Victor Olivares, sportslig leder i BSK fotball, er hovedansvarlig for BSK Akademi. Der gjør barna lekser, spiser og spiller fotball etter skoletid.

Han er enig med Gerhardsen i at vi ikke må sammenligne barna med hverandre.

- Det finnes alltid situasjoner der barna føler de ikke gjør det bra nok eller ikke når opp, så de er vant til å alltid se hva andre klarer som de ikke får til selv. Men alle har noe de kan mestre. En av gutta her var redd for å spille, og mente han ikke løp fort nok. Jeg ba ham prøve seg som linjedommer. Etterpå viste det seg at han hadde løpt mye mer fram og tilbake enn de andre.

Han forteller at jobben hans består i å gjøre ungenes hverdag bedre.

- Vi drar fram det de mestrer, ser individene og inkluderer dem og viser dem at de får til ting de ikke trodde de klarte, sier han.

Generaliserer skremmende hendelser

En skremmende hendelse, som en utforkjøring eller en brann, setter en stor støkk i oss alle. Men mens voksne kun blir redd for lignende hendelser kan barn generalisere skrekkopplevelsen.

- Hvis det har skjedd noe alvorlig blir barn ofte redde alt annet, og tenker at hvis det der kan gå galt, kan alt annet også gå galt. De mister tryggheten. Barn har vansker med å forstå statistikk, og vet ikke at sannsynligheten for en ny ulykke er veldig liten, sier Gerhardsen.

Hun forteller at et barn som får høre på tv at 50 barn har dødd av ebola, ser for seg 50 barn i nærmiljøet. Det er kanskje alle ungene barnet kjenner, og da blir ebola fort veldig skremmende. Pass derfor på hva barna får med seg av nyheter.

- Et fly som har falt ned betyr gjerne at alle fly kan falle ned.

Husk også at barn ikke nødvendigvis trenger å advares mot farer på samme måte.

- De tøffe kan trenge samme beskjeden mange ganger, men advarselen må tilpasses barnet. Barn som er veldig forsiktige trenger ikke sterke advarsler, da blir de bare mer redde.

Gå sakte frem

Redde barn kan trenge litt hjelp på veien. Barnet må rekke å kjenne at det som virket skummelt var gøy likevel, for eksempel ved å ake ned en liten bakke i stedet for den lengste og bratteste.

- Man må gå gradvis, men målrettet frem. Er barnet for eksempel redd for hunder bør man starte med å hilse på en snill og rolig hund, for å vise at hunden verken biter eller hopper, og at alt går bra.

Det er viktig å ikke gi opp fort, og heller ikke virke oppgitt eller være flau over at barnet er pinglete.  Vis heller forståelse og toleranse.

- De må ikke føle at foreldrene har uendelige lister over stadig skumlere aktiviteter de må igjennom. Hvis ikke sønnen din tør å klatre til topps i ribbeveggen er det greit å ha det gøy på de nederste trinnene.

Dette mener Victor Olivares også at er viktig.

- Man må kunne vise omsorg, men samtidig fortelle dem at «dette går bra, dette klarer du!». Det er viktig med nok kunnskap og evnen til å se disse nyansene. Her hos oss er de en del av noe, og de blir ikke behandlet annerledes eller mer forsiktig fordi foreldrene mener de er pysete. Vi ser på det positive hvert enkelt barn har å bidra med.

Han mener at forsiktige foreldre er et større problem enn usikre barn.

- Mange er bekymret for at vi trener ute selv om det er kaldt. Men de løper og spiller ute, har det gøy, og får solbærtoddy når de kommer inn igjen. Det er de voksnes syn som er utfordringen.

- Vær stolt av barna

Det er greit å presse barna litt, men gjør det forsiktig og pass på at det er gøy mens det pågår.

- Vær oppmuntrende, rolig og bild, og vis at du ser at de prøver, for eksempel ved å si «nå kom du litt lenger», «nå svømte du tre tak, men jeg fortsetter å holde deg». Vis at du vil ivareta tryggheten og sikkerheten, og at du støtter dem gjennom det de synes er farlig, sier Gerhardsen.

Hun foreslår å ta med barna på spennende aktiviteter som gir mestringsfølelse.

- La dem klatre i en steinrøys, få håndtere en kniv eller prøve å tenne et stearinlys mens du følger med. Da opplever barnet å få til noe som de vet andre synes er skummelt eller farlig, og det kan øke følelsen av å være modig uten å bli presset.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!