GAVEKJØP
Ett år fikk sønnen løsbarter til jul. Billig? Ja. Om han ble fornøyd? Ja, sjeleglad!
Syvbarnsmamma Desirée dropper gavehysteriet. Om prislappen viser 50 eller 500 kroner er ikke viktig, så lenge gaven er gitt med omtanke og barna blir glade.
– Jeg vokste opp med min enslige mor og bror, og på grunn av økonomien, fikk vi ikke det vi ville ha eller det som vi pekte på, men heller det vi trengte. Til jul og bursdager fikk vi derimot det vi ønsket oss, men aldri overdådige gaver, og sjeldent ønsket vi oss noe stort heller. Vi hadde jo øvrig familie, men man får jo sjelden dyre og store ting av dem, sier Desirée Wang Delgado (32) fra Lindås.
Hun er mamma til Bettina (12), Emilian (8), Matheo (6), Ayleen (2) og Timian (8 måneder), og bonusmamma til Emilie (8) og Isabell (6).
Som ung voksen, og klar for å stå på egne ben, var hun glad for det: Glad for å ha kjent på at ting koster penger, og at man må spare til, og vente på, de dyre tingene man vil ha.
Det mener syvbarnsmammaen er en viktig lekse å lære alle barn.
Hun tenker at det er en stor bjørnetjeneste, både for en selv som foreldre, men også i forhold til barna, å skulle få alt man ønsker seg.
– Å skulle kjøpe dyre gaver, ikke bare til sine, men kanskje også til andre, sender et signal om at dyrt og flott er det som gjelder, og barna blir kanskje ikke fornøyd med gaver av lavere verdi, selv om det er en flott gave med mye omtanke bak.
Det kan da også bli en stor skuffelse om barnet forventer en viss gave og ikke får det, om det har blitt normen, påpeker Desirée.
– Dette tror jeg også vil følge inn i voksenlivet, og man kjenner kanskje på en skam om man ikke gir de flotteste gaver. Det ser jeg selv ofte i kommentarfelt og innlegg på sosiale medier. Dette gjelder forresten familie og venner også, som gjerne føler de må gi dyre ting til andres barn, eller til venner og familie, ellers er det ikke bra nok.
– Jeg så selv en ønskeliste her om dagen, som rangerte fra minimum 1500 kroner og opp til 8000 kroner. Den listen hadde jeg vært flau over å sende ut til familie.
Pakke-paradokset: Mange nordmenn vil gi brukte gaver, hjemmelagde gaver og opplevelser til jul, men det er ett stort problem ...
Gaver med omtanke
Mye av grunnen til at mange foreldre kjøper dyrt til sine barn, er at vi har et så sterkt ønske om at de skal bli fornøyde, ikke vil at de skal skille seg ut, og at vi har lyst til å skjemme dem bort, tror Desirée.
– Jeg har for all del kjøpt dyre gaver til både barn og øvrig familie, men det er ikke normen. Jeg tenker at dyrt ikke nødvendigvis er best heller, og det fineste er om gaven kommer fra hjertet og er ordentlig gjennomtenkt.
Helt fra hun ble mamma for første gang for 12 år siden, har hun derfor tatt et bevisst valg: Hun ønsker barn som har det de trenger, men ikke får alt de vil ha, for det er en stor forskjell på vil og trenger.
– Vi er heldigvis ganske enige meg, min eksmann og min samboer Tommy (32). Vi prøver å finne en fin middelvei sammen, om at de skal ha det de må ha, men også en sjelden gang få noe de vil ha. Er det derimot en litt dyr ting, må de vente til bursdagen, ofte spare litt selv, og de har også fått beskjed om at dette er dyrt, dette må du ta vare på.
– Jeg liker ikke bruk og kast. Julegaver er alltid noe de ønsker seg, men ikke til en høyere prislapp enn 500 kroner, det er ikke aktuelt, fastslår mammaen.
Hovedfokuset er at barnet blir fornøyd, enten gaver koster 50 eller 500 kroner. Desirée kjøpte ett år en tannbørste til eldstemann, fordi det var det hun ønsket seg aller mest i verden det året, men har også kjøpt et insektfangersett til 50 kroner til den ene sønnen, fordi det var det han ville ha.
– Jeg har også spleiset med pappaen til mine tre eldste for å kjøpe en dyr gave, da vi gjerne vil innfri, men ikke på bekostning av økonomien. Det er heller ikke sånn at om et av barna får en dyr gave, så får de andre det også.
I år er planen å kombinere jul og bursdag for to av guttene, og samtidig spleise. Guttene får da innfridd ønsket om PC, men familien blir ikke ruinerte, og de vet også da at det er den ene gaven de får fra hele familien.
– Til familie sier jeg hva barna ønsker seg, men jeg gir selv barna begrensinger på hva man kan ønske seg av andre enn oss foreldre, og jeg sier også til familien at barna ikke trenger noe stort elle dyrt, men heller noe nyttig eller lite, men personlig. Ene sønnen min ønsket seg løsbarter ett år, og det fikk han. Det var slettes ikke dyrt, men han ble sjeleglad.
Silje Sandmæl: – Denne praten må du ta før jul
Et annet fokus er å se hvor man får det man vil ha billigst, og når det er billigst. Det er jo ingenting som setter en stopper for at man kan starte julegavehandelen allerede i april, råder Desirée.
– Jeg kjøpte ett år flotte bukser til 25 kroner per stykk, som egentlig hadde kostet 600 kroner hver, og fikk gaver til to veldig glade kusiner og til søsteren min. På samme måte fant jeg dyre parfymer på salg, som jeg kunne gi i gaver til to fornøyde svogere.
Til stede i øyeblikket
Mammaen opplever stort sett å møte forståelse for valget hun har tatt, og forteller at bortsett fra noen helt få, så handler de aller fleste i vennekretsen som henne etter lommeboken og med omtanke, heller enn å føle at de må gi den beste, fineste eller dyreste gaven.
– Her i huset får barna en gave hver av oss, og that´s it! Noen mener det er fælt, og at barna fortjener å få mange, for hva er vel julen uten gaver? Min erfaring er derimot at de blir overveldet, ikke liker halvparten av det de får og mye bare blir liggende og slenge etter en dag eller to. Og sånn skal det jo ikke være, sier Desirée, og legger til:
– Det blir også en mentalitet jeg ikke liker, som at: «Hæææ? Fikk du bare en gave? Jeg fikk i alle fall tre». Men da tenker jo jeg at en gjennomtenkt gave er mye bedre enn 10 gaver det kanskje ikke ligger noen særlige tanker bak.
Hun håper denne bevisstheten rundt gaver, og valget hun har tatt, vil gi barna gode verdier når det kommer til å ta godt vare på ting, sette pris på det man har og får, og ikke minst se at ting koster og må jobbes for: At den dyre sparkesykkelen til 5000 kroner, den måtte mamma eller pappa jobbe flere dager for, og selv om man gjerne ville ha den med en gang, så var den like fin å få senere.
– Jeg ønsker å vise at man kan ønske seg noe dyrt, men ikke på bekostning av andre og viktigere ting, og at man må spare til det man vil ha.
– Ikke minst at det ikke er noen skam om man ikke har de samme tingene som andre, eller gir de samme gavene som andre. Å være oppmerksomme på dette vil forhåpentlig komme godt med for dem i voksenlivet, slik det har for meg selv, sier Desirée.
Denne saken ble første gang publisert 15/12 2021, og sist oppdatert 15/12 2021.
