Far og bestefar samtidig

- At pappa fikk barn samtidig som meg gjør at han svikter som bestefar

«Cecilies» far skilte seg og fikk nye barn. Samtidig ble Cecilie mamma.

SER BARE SINE EGNE: Når bestefar har fått egne barn samtidig som han får barnebarn, og kun har øyne for sine egne, kan det være vanskelig for resten av familien.

SER BARE SINE EGNE: Når bestefar har fått egne barn samtidig som han får barnebarn, og kun har øyne for sine egne, kan det være vanskelig for resten av familien. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Publisert Oppdatert

Nå er bestefar mest opptatt med egne barn, og har ikke tid til å bli kjent med barnebarna.

- Det blir noen rollekonflikter. Bestefar har plutselig ny familie og skal administrere småbarn, samtidig som han får barnebarn. Rollene blir hvisket litt ut. Jeg er datter, men jeg er også sidestilt forelder med pappa, sier Cecilie.

Det er mange som opplever at besteforeldre av ulike grunner ikke har tid til barnebarna.

Cecilie synes det er sårt og vanskelig å se at familien glir lengre og lengre vekk fra hverandre.

- Jeg skal jo være voksen og i stand til å takle dette, men jeg savner pappaen min, og ser at jeg nok har trengt ham mer enn han har trengt meg. Jeg syns han er en veldig fin fyr som jeg skulle ønske at barna mine hadde lært å kjenne godt.

Alle vil ha oppmerksomheten

Cecilie er selv skilt, og opplevde spesielt under skilsmissen at det var vanskelig å være alene uten en tilstedeværende pappa.

Nå er det gått noen år, og barna har blitt eldre. Hun og barna bor noen timers kjøring unna faren. Hun er klar over at det har mye å si for hvordan situasjonen er i dag.

- Det hadde vært annerledes om vi hadde bodd nærmere, men samtidig merker vi det godt når vi er på besøk. Barnebarna taper lett i kampen om oppmerksomheten hvis ikke bestefar passer ekstra på. Hva sier man til barn som må gå ned fra bestefars fang fordi hans egne barn vil sitte der?

Faren hennes kjenner egentlig ikke barnebarna sine.

- Da barna var små skulle jeg ønske han hadde vært flinkere til å sette av tid til hvert enkelt barnebarn for å bygge opp et individuelt forhold til dem. De gangene vi møttes ble alle barna sett under ett som en stor barneflokk.

At faren ville skilles kom på et stort sjokk på familien. Han hadde innledet et forhold til en kvinne på Cecilies alder. Det var vanskelig å akseptere, både for henne og søsknene.

- Det å oppleve at foreldrene skilles når man selv er voksen er en stor omstilling. Familien blir annerledes, på bekostning av noe veldig etablert og forankret. Jeg har slitt mye med såre følelser, sier hun.

Savner nærheten

- Selv om jeg har mamma, mange venner og søsken med familier å lene meg på, savner jeg pappa og det nære forholdet vi hadde.

Hun er også redd for at barna går glipp av noe uten en nærværende bestefar.

- Jeg hadde selv et veldig nært forhold til besteforeldrene mine, og skulle ønske barna mine hadde fått oppleve det samme.

Det at faren innledet et nytt forhold før han skilte seg påvirker situasjonen kraftig. Selv om foreldrene nå er godt etablert på hver sin kant sliter Cecile fortsatt, mange år etterpå.

- Det var veldig vanskelig i mange år, blant annet fordi den nye kona er på alder med meg. Han tenkte vel at vi ville gå godt overens, men det spiller egentlig liten rolle hvem hun er som person, det handler om at man blir kjent under en veldig vanskelig setting.

Barna forskjellsbehandles

Hun reagerer også på at faren behandler sine nye barn annerledes enn han behandlet henne og søsknene da de var små.

- Med sine nye barn er han ikke så streng som han var med oss. Jeg opplever faktisk at jeg setter strengere grenser for barna enn det han gjør, og det skaper gnisninger innimellom.

Hun mener det er viktig for alle parter å være obs på problemstillingen.

- Jeg har en venninne i samme situasjon som meg, der «stemoren» er veldig oppmerksom og passer på at barnebarna får tid med mannen hennes. Gjør man det behøver det ikke å bli en veldig stor konflikt.

Må sette av tid

Familieterapeut Inger-Lise Rasmussen mener det er fullt forståelig at Cecilie reagerer som hun gjør.

- Det å få barnebarn er jo noe stort, og det er vanskelig å kjenne at man skal konkurrere med fars nye barn når man får familie selv. Det er en naturlig reaksjon, sier hun.

Hun understreker at det ikke er noen fasit, og at man må ta utgangspunkt i den relasjonen man har hatt tidligere.

- Hvis den i utgangspunktet er dårlig vil en sånn situasjon gjøre at distansen øker, og man føler seg ekstra avvist. Samtidig kan noe sånt gjøre at et godt forhold svekkes, sier hun.

Dette var tilfelle for Cecilie, som hadde et svært godt forhold til faren frem til skilsmissen.

Terapeuten ser godt at rollesammenblandingen blir vanskelig.

- Da er det viktig å gjøre avtaler og sette av tid til å sees. Man må unngå følelsen av rivalisering og en konkurranse med stemor og nye barn om oppmerksomhet og plass.

Hun har forståelse for at en skilsmisse som begynner med svik er vanskelig for hele familien.

- Da blir sviket enda større, og det samme blir sårheten og skuffelsen. Nye barn gjør situasjonen enda mer betent. Men man må prøve å sette ord på det. Det kan sette i gang noen prosesser. Når det har vært mye vanskelig som har skjedd blir det ikke noe lettere av å bare late som det ikke er sånn, mens om det hadde vært en mer ryddig skilsmisse kan det være lettere å sette ord på.

Hun mener det er viktig å dele følelsene sine uten å bli anklagende.

- Man må ta utgangpunkt i seg selv uten å komme med kritikk. Si at «nå synes jeg det er vanskelig, dette er veldig sårt for meg, jeg føler du ikke har tid til hverken meg eller mine barn, og at du bare er til stede for den nye familien. Du blir veldig fjern for mine barn og meg, og det opplever jeg som veldig sårende».

Artikkelen fortsetter under bildet.

VANSKELIG: Det kan være vanskelig for barnebarna når de blir glemt i pappas nye forhold.

VANSKELIG: Det kan være vanskelig for barnebarna når de blir glemt i pappas nye forhold. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Ikke gå inn i en krangel

Terapeuten sier det er viktig å sette ord på følelsene i stedet for å gå inn i en krangel.

- Det kan fort eskalere, for det ligger så mange vonde følelser i dette, men med det samme man begynner å anklage kan det være lett å lukke seg og gå i forsvar. Sier man noe om hvordan man har det og hvordan man opplever situasjonen får man ned motstanden hos den andre. Det ligger mange triggere der, men man må prøve å ikke gå rett i følelser, selv om det er det som føles mest naturlig. Hvis man vil bevare forholdet må man prøve å få til en samtale, selv om det er vanskelig, sier hun.

Cecilie understreker at familien tidligere kunne snakke om alt.

- Dette klarer vi ikke å snakke om lenger. Det blir bare dårlig samvittighet, kritikk, anklager og bristne forventninger som ligger mellom oss og gjør det vanskelig.

Cecilie føler det er tabu å synes at foreldrenes skilsmisse er vanskelig som voksen.

- Man skal akseptere at foreldrene har sitt eget liv som de skal få leve som de vil. Men det får store konsekvenser, også for mange andre enn de som velger å skille seg. Men når man er opptatt med små barn og å få ny familie er det lett å ikke ta det innover seg.

Hun mener at de som blir far og bestefar i voksen alder må være bevisst på å ta vare på hele familien.

- Man må jobbe for å ha kapasitet til å se barnebarna, ikke sammenligne dem, ikke skjære alle under en kam, men huske at de er forskjellige. Jeg har savnet innsatsen med å gi barnebarna litt god plass, når de først er sammen. Han er en snill og følsom person, og jeg er redd han kommer til å angre etter hvert og tenke at han har sviktet litt som bestefar. Jeg synes jo selv han har gått glipp av mye viktig underveis.

Heldigvis er barna gode venner.

- Det er jo fordelen. Det er alltid barn på samme alder å leke med.

Forholdet endret seg

Hun mener forholdet til faren og det at han valgte å etablere seg på nytt har hatt mye å si for hvem hun er i dag.

- Det er viktig for meg å bli sett av pappa selv om jeg er voksen. Men jeg tror heller ikke det er for sent for ham og andre bestefedre som også er fedre. Man kan få med seg barnebarnas ungdomstid og veien inn i voksenlivet, selv om man har gått glipp av mye av barndommen.

Hun ser på hele familiesituasjonen som problematisk, fordi det er spesielt å ha halvsøsken som man ser på som nevøer og nieser.

- Pappa kan gjerne si at han skulle sett oss mer, men handling teller mer enn ord, og det hjelper ikke å snakke om det når ingenting skjer.

Det er familieterapeut Grete Gravaas enig i.

- Det er svært viktig at man prøver å ha en så god relasjon som mulig etter et samlivsbrudd der man har barn. Det vil være følelsesmessig svært grunnleggende for alle de involverte, både små og store, hva som enn måtte skje i etterkant av bruddet, sier hun.

Cecilie understreker at ikke alt er negativt.

- Vi har det veldig hyggelig sammen også, men jeg har blitt veldig rotløs, og det er vanskelig å snakke om disse tingene uten at det blusser opp veldig mye følelser og dårlig samvittighet.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning