Barnehagestart

Julie Victoria har valgt bort barnehage: – Mange mener jeg er egoistisk

Julie Victoria Tryggvason Reinfjord er hjemmeværende med hennes to sønner, Magnar (2) og Arthur (3 mnd.).

HJEMMEVÆRENDE: Da livet til Julie Victoria ble snudd på hodet i 2018, så hun viktigheten av å tilbringe tid med de man er glad i.
HJEMMEVÆRENDE: Da livet til Julie Victoria ble snudd på hodet i 2018, så hun viktigheten av å tilbringe tid med de man er glad i. Foto: Privat
Sist oppdatert

Julie Victoria Tryggvason Reinfjord (29) ble mor for første gang da hun var 19 år gammel.

Hun gikk på videregående skole, og hadde store ambisjoner om å studere senere. Hun var derfor nødt til å sende datteren sin i barnehagen før hun fylte ett år for å få hverdagen til å gå rundt.

På den tiden hadde hun ingen spesielle tanker om barnehagestart. I mange år tenkte hun at hun skulle høre på hva «alle andre» gjorde.

– Jeg stolte blindt på rådene jeg fikk. Etter hvert som jeg ble eldre, så jeg klart og tydelig hva som er viktig for mine barn og min rolle som mamma, sier Julie Victoria til Klikk.no.

UNG MOR: Julie Victoria ble mor som 19-åring for første gang. Her er hun med datteren sin da datteren var 2 år gammel.
UNG MOR: Julie Victoria ble mor som 19-åring for første gang. Her er hun med datteren sin da datteren var 2 år gammel. Foto: Privat

Endret perspektiv

Ønske om å være en hjemmeværende mor, ble enda tydeligere for henne da livet hennes ble snudd på hodet i 2018.

Hun mistet mammaen sin til brystkreft da datteren var tre år gammel. Det endret litt av hennes perspektiv på livet.

– Mamma var min bærebjelke da jeg fikk datteren min i ung alder og uplanlagt. Hun var en kjempeviktig del av livet mitt og en viktig støttespiller. Da hun gikk bort, skjønte jeg hvor fort ting kan snu, og hvor viktig tiden med de vi er glad i er.

Hun og samboer Andor (36) bor sammen med barna Victoria (9 år), Magnar (2 år) og Arthur (3 mnd.) i Ringsaker kommune.

Hun bar på mange gode minner fra barndommen sin som inspirerte henne til å bruke mer tid med barna sine.

– Mamma var hjemme med meg og søsknene mine til vi var 2-3 år gamle, før hun valgte å jobbe fulltid igjen. Da jeg var ni år gammel, valgte mammaen å være permanent hjemmeværende.

Denne tiden husker hun som svært verdifull, og minnes gleden det ga henne da hun kom hjem fra skolen.

–Det luktet ferske brød og huset var varmt. Tanken på at mamma ventet på oss hver dag er et minne jeg selv ønsket å realisere for mine barn. Noe jeg nå har muligheten til.

Les også: Tobarnsmamma Karine (35): – Jeg opplever at vi blir plassert i en boks og fortalt at dette skal passe for alle

GRAVID: Julie Victoria hadde lenge et ønske om å ha barna hjemme lenger enn til de var 1-2 år. Da bestemte hun og mannen hennes seg for å planlegge slik at det skal gå økonomisk rundt.
GRAVID: Julie Victoria hadde lenge et ønske om å ha barna hjemme lenger enn til de var 1-2 år. Da bestemte hun og mannen hennes seg for å planlegge slik at det skal gå økonomisk rundt. Foto: Privat

Hjemmeværende

Valget ble derfor tydelig for Julie Victoria og ektemannen hennes: De ønsker ikke å sende barna i barnehagen før de er 2,5-3 år gamle.

– Jeg mener det er for tidlig å sende 1-2-åringer i barnehagen. Det er fordi de har helt andre behov som er større og viktigere akkurat i denne tiden. Barna trenger mye 1-1 kontakt da de utvikler seg enormt emosjonelt og trenger mye hjelp til å regulere egne følelser, sier hun.

Julie Victoria mener den viktige 1-1 tiden blir frarøvet når barna oppholder seg lange dager i barnehagen.

– Disse tidlige årene er såpass viktige at vi som foreldre må anse disse årene som våre viktigste sammen med dem. Som mamma er vi designet for å respondere og se barna på en måte som ikke kan tilbys i barnehagen når de er så små.

Ønske om å være hjemmeværende var noe Julie Victoria og ektemannen hennes bestemte seg for en tid tilbake, og har hatt som mål i flere år.

HJEMMEVÆRENDE: Her var Julie Victoria i permisjon med mellomste og klar for å være hjemmeværende i noen år.
HJEMMEVÆRENDE: Her var Julie Victoria i permisjon med mellomste og klar for å være hjemmeværende i noen år. Foto: Privat

Etter flere år med planlegging, ble det mulig for dem å realisere ønsket deres uten å være avhengig av hennes økonomiske inntekt.

– Sparing, investering og det å være økonomisk, har vært avgjørende for at dette kan gjennomføres. Jeg jobbet som bioingeniør før jeg gikk ut i mammapermisjon, og jeg driver nå med innholdsproduksjon på sosiale medier. Andor har en god jobb, og ved hjelp av hans inntekt, kontantstøtte og barnetrygd, får vi det til.

For Julie Victoria og ektemannen handler det om prioriteringer for å få ting til å gå rundt økonomisk.

Hun mener det kan være mye slitsomt med små barn, men at det ikke er barna som er slitsomme, men omstendighetene rundt. Derfor handler det om å velge bort det som kan bidra til økt stress i hverdagen.

– Man må ikke ha den dyre bilen, kjøpe nye klær, dra på dyre ferier eller maksimere lånekapasiteten. Det er faktisk vårt ansvar som foreldre å ikke ta på oss for mye ansvar og stress som frarøver oss tid fra barna våre. Ved å velge bort noen ting, kan man muligens jobbe mindre, minske stresset og være mer med barna. De trenger og ønsker tid med oss uten hverdagsstresset vi skaper for dem, sier hun.

Les også (+): Det var krevende å bli foreldre, men jeg ønsket meg et barn til. Derfor var beslutningen hans et sjokk

To under to

Julie Victoria ble gravid med sistemann da Magnar var om lag 13 måneder gammel. Hun legger ikke skjul på at det ikke alltid har vært enkelt å være hjemmeværende med en ettåring klengende rundt beina.

– Å være gravid med en 1,5 åring hjemme samtidig, er ingen lek, fniser hun.

– Det var noen harde dager, men jeg har vært veldig heldig og hatt lite plager gjennom svangerskapet. Det ga meg muligheten til å gjøre alt jeg vanligvis gjør sammen med ham.

Julie Victoria og ektemannen ønsket å få to tette barn slik at begge barna kan være hjemme med henne frem til de starter i barnehagen.

– Jeg ønsker å komme meg tilbake på jobb så fort som mulig. Jeg har jo likestillingstanken langt bak, ler hun.

–Jeg ønsker likevel å jobbe en redusert stilling slik at jeg fremdeles får en del tid med barna, legger hun til.

FAMILIETID: Julie Victoria er hjemmeværende med barna Magnar og Arthur. Hun nyter familietiden deres.
FAMILIETID: Julie Victoria er hjemmeværende med barna Magnar og Arthur. Hun nyter familietiden deres. Foto: Privat

Lite egentid

Nå er minstemann tre måneder gammel, og i starten var hun nervøs for hvordan det kom til å være hjemme med to barn under to år. Hun kan gledelig fortelle at det har gått over all forventing.

–Arthur er kun tre måneder gammel og har foreløpig ingen etablerte rutiner. Han sover, ammer og titter seg litt rundt i våkenvinduene. Dagene går enormt fort.

Trebarnsmoren mener det er en fordel at Magnar kan være hjemme på dagtid i overgangen til en ny baby.

– Jeg tror det har vært fint med tanke på søskensjalusien. Han er med på bleieskift og godtar at jeg må amme lillebror, og at han trenger litt ekstra oppmerksomhet iblant. Gleden er at vi er sammen.

Hun forteller ærlig at dagene hjemme kan være hektiske, og gir henne lite rom for egentid. Hun skulle likevel ikke vært foruten.

–Jeg er PÅ 24/7, men dette har blitt det normale for meg. Det er en tid vi aldri får tilbake og egentiden vil komme senere. Jeg stresser ikke med det. Jeg gjør det som er viktig for barna nå.

– Nå er jeg veldig vant til å være hjemme med begge gutta, og jeg trives med det. Men mellomste begynner 50 prosent i barnehagen i august, og da er han nok klar for nye utfordringer.

Takknemlig

Julie Victoria er svært takknemlig for at hun har muligheten til å være hjemme, og ser verdien i det.

– Jeg elsker følelsen av at barna mine blir emosjonelt ivaretatt fra de er babyer. Det er godt å ha overskudd og tid til å følge dem opp uten å ha andre forventinger hengende over meg på jobb for eksempel.

– Å få mulighet til å se deres milepæler, stimulere språk og læring på deres premisser, er gledelig. Det å se de finne gleden av hverandre blir helt fantastisk. Denne tiden setter jeg enormt pris på og bruker den virkelig godt.

Julie Victoria mener at det å være mor, er en svært givende oppgave i livet, men også den tøffeste jobben hun har hatt.

– Men det gir så enormt mye tilbake i emosjonell glede og fyller minnebanken med øyeblikk vi aldri får andre steder. De små tingene blir enormt verdifulle, og man vokser enormt som individ av rollen.

FORNØYD: Her er Julie Victoria med mellomste. Hun er takknemlig for all tiden de får sammen. I august starter han i barnehagen, da er han 2,5 år gammel cirka.
FORNØYD: Her er Julie Victoria med mellomste. Hun er takknemlig for all tiden de får sammen. I august starter han i barnehagen, da er han 2,5 år gammel cirka. Foto: Privat

Les også: «Tenk at mannen din kan finne seg i dette», fikk tobarnsmor Ingri høre

Kommentarer på sosiale medier

Julie Victoria deler jevnlig videoer av at hun er hjemmeværende på Tiktok-profilen sin. Der har hun mottatt både positive og negative kommentarer.

– Mange mener jeg er egoistisk, at barna bør sosialiseres og at de ville hatt det bedre i barnehagen. Men den største andelen er absolutt enig i dette, og flere velger det samme, eller ønsker å kunne gjøre det samme. Men det er ikke enkelt i disse dager.

Etter å ha vært hjemmeværende i over to år, er Julie Victorias best råd å «Go with the flow»

– Ha rutiner, men la ting skje litt som det skjer. Unger er kaotiske og utforsker verden på alle mulige måter. Å være mamma er krevende, så gjerne slipp kontrollen på timeplanen, og husk at alt er i faser. På et øyeblikk er det over, sier hun.

– Tid med barna våre er det mest verdifulle vi har, legger hun til.

Sårbare i alderen 0-2 år

Familieveileder og daglig leder i Familiesamtaler.no, Otto Stormyr, mener det kan være tidlig å sende 1-2 åringer i barnehagen, spesielt med tanke på at barn er på sitt mest sårbare i alderen 0-2 år.

Familieveileder og daglig leder i Familiesamtaler.no, Otto Stormyr
Familieveileder og daglig leder i Familiesamtaler.no, Otto Stormyr Foto: Privat

– Hvordan barna har det de første tre årene av livet ser ut til å spille en viktig rolle resten av livet. Samtidig er (dessverre) samfunnet vårt rigget på en måte som fører til at mange ikke har muligheten til å utsette barnehageoppstart, sier han.

Ellen Os er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Hun mener det ikke finnes et svar på når det er ideelt å sende et barn i barnehagen.

– Det er ikke et forskningsmessig grunnlag for å si noe om det, og det finnes heller ikke indikasjoner på at tidlig barnehagestart er skadelig så fremt kvaliteten i barnehagene er god. Det er viktig at familien selv velger selv det som passer for dem ut fra hvilke muligheter og ønsker de har, sier Os.

Os mener det viktigste er at barna blir godt ivaretatt der de er – uavhengig om det er hjemme eller i barnehagen.

– Jo yngre barn er, desto mer krevende er de. Barnehagene kjenner behov for ekstra ressurser og personale, spesielt i småbarnsavdelingen siden barna krever mer hjelp og oppmerksomhet. Dette er særlig ettersom det har vært en tendens til at andelen 1-2-åringer som går i barnehage har vært økende, sier Os.

Barnehage er en gruppesetting, og de ansatte vil derfor ikke rekke å ha mye 1-1 kontakt med hvert enkelt barn, påpeker hun.

– Derfor snakker man om «group related sensitivity» - man er til stede og tar vare på hvert enkelt barn, samtidig som at man er fokusert på og opptatt av å ivareta grupper av barn, forteller Os.

– Barn kan tidlig få relasjoner til andre barn. Dersom de ansatte støtter opp under barnas jevnaldringsrelasjoner, vil det kunne bidra til at barna utvikler gode relasjoner til både de ansatte og til andre barn. Barn kan fra de er ganske små kunne utvikle tilhørighet til gruppen og oppleve et sosialt samspill og utvikle sosiale kompetanse, legger hun til.

Det Os og kollegaer ser i undersøkelser, er at de ansatte i barnehagen ikke er så gode til å jobbe med relasjonene mellom barna og bidra til at de utvikles. Årsaken skyldes ofte mangel på ressurser.

Ellen Os, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.
Ellen Os, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Foto: Privat

– Det kan absolutt skje forbedringer der. Det har vi sagt i prosjekt etter prosjekt, at man må ha tilstrekkelig antall ansatte og nok folk gjennom dagen. De må ha tid til å være med barna, og ikke være opptatt med for mange oppgaver utenom.

Det som har skjedd de siste årene er at den gruppen barn som øker mest, er ettåringene.

– Det er helt klarten en utfordring: jo yngre barna er, jo mer personale trengs. Det er viktig å se på de aller yngste barna og hvordan de skal ivaretas, sier Os.

Les også: – Javisst blir du kjørt, javisst litt fortapt. Men tenk – og bli rørt over alt du har skapt …

Tips til god barnehagestart

Stormyr mener det er mye foreldre og barnehageansatte kan gjøre for å bidra til at overgangen til barnehagen skal bli så trygg og god som mulig for barna.

Her er familieveilederens tips til god barnehagestart:

  • Dra på besøk flere ganger før oppstart i barnehagen. La barnet få bli kjent med de ansatte og barnehagen, med deg til stede.
  • Vær klar over at det er krevende for et lite barn å starte i barnehagen. Det er derfor viktig at barnet får nok søvn og at de nærmeste omsorgspersonene (hjemme og i barnehagen) er ekstra bevisst på å møte og ivareta barnets behov for ro og trygghet denne perioden.
  • Pass på at det ikke skjer så mye hjemme på ettermiddagene den første perioden.
  • Det aller viktigste for barna er at det er voksne nok i barnehagen til å møte deres behov for trygghet, det er ikke nødvendig for barna å være med på turer og liknende den første tiden.
  • Rutiner er en viktig byggestein i forhold til barns opplevelse av trygghet. Forsøk derfor så godt som mulig å opprettholde rutiner både hjemme og i barnehagen.
  • Bruk fem dager på tilvenningen i barnehagen og ikke tre.
  • Forsøk å skape sammenheng mellom barnehagen og hjem. Sørg for denne sammenhengen ved å ha god kommunikasjon mellom barnehagen og hjemmet. Fortell de ansatte hva som skjer hjemme slik at de kan snakke om dette i barnehagen. Motsatt, lytt godt til hva som har skjedd i barnehagen slik at du kan snakke med barnet om dette hjemme.

Denne saken ble første gang publisert 14/04 2024, og sist oppdatert 14/04 2024.

Les også