Det er lenge siden norske barn ble satt i en krok - på utstilling - for å skamme seg.

Bort fra skammekroken

Et uttrykk som "fy skamme seg!" forsvant omtrent da 1960-årene tok slutt. Nye ideer for oppdragelse vant fram: Hvis man får et barn til å forstå hvorfor det hun gjør, er galt, slutter hun med det frivillig.

Foreldre begynte i stadig større grad å forklare, argumentere, overtale og lokke sine barn - ofte med godt resultat.

- Barn må få et valg

Nå kan det virke som en del foreldre har gjeninnført begrepet "skam", der de sender sine barn i "skammerommet" eller "skammetrappa".

- Å sette et barn for seg selv kan være en grei reaksjonsform. Men bare hvis dette gjøres rett og overfor riktig aldersgruppe, understreker barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen overfor Foreldre & Barn.

- Men unngå straff i form av en skammekrok eller en utporsjonert "pausetid". Gi barnet et reelt valg: Enten å endre seg og få bli, eller å gå på et annet rom til det klarer å oppføre seg bedre, foreslår Gerhardsen til Foreldre & Barn.

Ingen straff

- Dersom barnet hyler, kan det få et valg mellom å bruke innestemme ("fordi vi andre får vondt i ørene") eller å gå et annet sted. Det må være opp til barnet hvor lang tid han eller hun trenger.

FOR ELLER MOT TIMEOUT?

Vi spurte fem foreldre "på gata" om hvordan de stiller seg til å gi barn timeout ved uakseptabel adferd.

Silje Nygaard og Robin Keyte - foreldre til jente på 3 år: - Å stenge et barn inne på rommet sitt er brutalt. Nanny 911 (på TVNorge) er jo for dette, mens norske pedagoger virker skeptiske. Kanskje kunne vi vurdert timeout om vi fikk store problemer med oppdragelsen.

Øyvind Borgholt - pappa til jente på 3 år og en baby på 6 måneder: - Det er klart man må ta barnet ut av situasjonen hvis det ikke oppfører seg, men de voksne bør være til stede og forhandle med barnet. Du må unngå å skrike - det holder å være litt morsk.

Rhizlan Soulimani - mamma til to gutter på 2 og 8 år: - Jeg jobber som assistent i barnehage, og der pleier vi å ta barnet vekk fra situasjonen. Vi sitter sammen med det og spør: «Hva skal vi gjøre nå?» Jeg sjekker også om barnet lei seg for noe, sulten eller trøtt.

Gulain Tutkarul - mor til gutt på 2 og jente på 9 år: - Jeg prøver å snakke med datteren min. Er hun sulten eller tørst? Hvis ikke det er problemet, spør jeg videre. Jeg har ikke opplevd dette så mye selv.

Simen Skrede - pappa fire barn på 1, 3, 6 og 8 år: - Vi bruker ikke timeout i oppdragelsen. Jeg kjenner folk som gjør det, og dømmer ingen. Timeout kommer mer i veien for kommunikasjonen med barnet, enn å fremme den, synes jeg. Det viktigste er å bruke tid sammen, én-til-én. Barn blir roligere om de får ro med en voksen til stede.

Barnepsykologen understreker hvor viktig det er at barn ikke skal føle skam. Å sendes på et annet rom for å roe seg ned skal ikke føles som straff. Dette rommet kan være hvor som helst i huset.

- Ikke bruk senga

- Det skal ikke være et fengsel. Det behøver ikke være barnets rom, og senga må for all del unngås. Da kan man risikere å ødelegge for leggingen, poengterer Gerhardsen.

- Å sove er noe man gjør fordi det er godt, derfor skal man aldri bruke senga - eller trusler om legging - som straff.

Truer med legging

Gerhardsen utdyper dette med et eksempel i sin nye bok Vil ikke! Gjøre selv! - Gode råd om barn i "trassalderen":

De aller fleste foreldre har vel sagt til en sur og grinete unge "Er du trøtt? Vil du legge deg?" "Nei vel, men da oppfører du deg ordentlig, hvis ikke er det rett i seng!"

Barnet tar seg da sammen, og du har fått fram at hvis han skal få være i stua en sen kveldstime, må han vise seg fra en bedre side. Samtidig har du signalisert - neppe tilsiktet - at å legge barnet i senga er noe du gjør hvis du misliker oppførselen.

Avledningsmanøver for de minste

Ifølge Gerhardsen vil barn flest være modne nok for et pauserom i 3-4-årsalderen. Men jo yngre barnet er, desto hardere bør du prøve med avledning før "utvisning".

- Jeg ville aldri sendt en 2-åring på rommet. Du kan i stedet flytte barnet noen meter, da vil det ikke føle seg forlatt eller avvist, sier barnepsykologen.

- Det er jo barnets oppførsel du er misfornøyd med, ikke barnet. Derfor må det få slippe å settes i en krok til spott og spe. Skammekroken er - og bør forbli - avskaffet som oppdragelsesmetode.

Målet må være å roe ned barnet og å få fjernet det fra situasjonen.

Tvang kan bli nødvendig

- "Du kan komme tilbake straks du bruker innestemme", kan du si. Dette oppleves logisk for barnet. Det er viktig å gi barnet et tydelig valg, understreker Gerhardsen.

- Hvis barnet er til sjenanse eller skade for andre - eller for inventaret - kan det få valget mellom å slutte eller å fortsette et mer egnet sted. Si "her skal du være til du er ferdig med å hyle". Det kan motivere barnet til å slutte umiddelbart.

De fleste barn vil i perioder være motvillige til å gå vekk fra situasjoner med uønsket adferd. Regn med at du må følge - kanskje bære - barnet inn på pauserommet. I så fall bør du ikke bruke mer kraft enn nødvendig, råder Gerhardsen.

I en timeout-debatt på Dinbaby.no er meningene klare: "Timeout er det samme som en SKAMMEKROK!! Skam dere som bruker det på barna!"

Aldri stenges inne

- Du skal aldri låse døra. Men du kan lukke den om barnet selv er i stand til å lukke opp. Å bli innestengt kan gi barnet angst, forklarer barnepsykolog Gerhardsen.

Timeout mot trass

TIMOUT, IKKE STRAFF: Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen understreker hvor viktig det er at barn ikke skal føle skam. Å sendes på et annet rom for å roe seg ned skal ikke føles som straff. © ILLUSTRASJON: June Witzøe

- Dersom andre er til stede, bør du unngå å snakke om konflikten som er på gang, men heller dreie over på et hyggelig eller nøytralt tema.

Hensikten er ikke at den bortsendte skal føle seg ekstra utestengt, men at det skal virke fristende å komme tilbake.

- Og når barnet returnerer, la det gli inn i fellesskapet uten kommentar.

- Vær sammen med barnet

Guro Øiestad, psykolog og forfatter av boken "Selvfølelsen hos barn og unge", er skeptisk til bruk av timeout-metoden.

- Det er ikke bra for selvfølelsen hvis barnet stadig sendes inn på et rom for å roe seg på egen hånd, sier Øiestad til Foreldre & Barn.

- Man må være sammen med barnet, også i vanskelige stunder. Når barn oppfører seg vrangt, trenger de gjerne hjelp til å samle seg. En viktig del av foreldreansvaret er å hjelpe barn til å regulere følelser, som å roe seg ned, påpeker psykologen.

"Slitsomt for oss"

- Barn prøver ofte å kommunisere noe gjennom sin adferd ("jeg er lei meg", "jeg er sliten", "noe er vanskelig") og vil roe seg hvis de føler seg forstått.

- Men hva om barnet ditt skriker høylytt og vedvarende etter godteri i butikken, etter at du vennlig og tydelig har sagt at dette er uaktuelt i dag?

- Prøv å si noe sånt som at "dette er slitsomt for oss, og hvis du fortsetter å skrike, må vi gå ut av butikken".

Du forlater rommet

I noen få tilfeller kan også pauserom-metoden være til barnets beste, mener Guro Øiestad:

- Hvis barnet ditt - etter gjentatte beskjeder om å slutte - fortsetter å gjøre noe som er til sjenanse for andre i familien, kan du fortelle at han får være på et annet rom hvis han ikke gir seg. Eventuelt kan dere andre forlate rommet, og la barnet komme etter, straks det slutter med den sjenerende aktiviteten.

Vennlig tone

Her mener Øiestad at man fortsatt skal være vennlig i tonen, at måten man snakker til barnet på, er minst like viktig som innholdet.

Glade barn-pedagogen svarer: "Gutten vår på 4 år har en utagerende oppførsel. Er dette adferdsproblemer eller en trassperiode?"

Timeout mot trass

TA TIMEOUT SAMMEN: Når barn oppfører seg vrangt, trenger det hjelp til å samle seg. En viktig del av foreldreansvaret er å hjelpe barn til å regulere følelser, som å roe seg ned, mener psykolog Guro Øiestad, som er skeptisk til bruk av timeout i oppdragelsen. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

- Og før du eventuelt ber barnet om å gå på et annet rom, er det viktig å sjekke om den lille er oppriktig lei seg eller "bare" tester grenser.

Les også:

Trass: Hvordan takle rasende barn

Politianmeldt på grunn av timeout

Timeout er ikke i strid med Loven

Se alle våre artikler om temaet oppdragelse av barn

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!