VIRUS OG immunitet:
Barnelegen: Dette må du vite om flokkimmunitet
Flokkimmunitet er i bunn og grunn ikke så vanskelig. Det handler om hvor smittsom en sykdom er, hvor mange som er immune og, til syvende og sist, om solidariteten mellom mennesker.
Jeg studerte medisin i Oslo og var ofte innom diskusjonsgruppen til professor Per Fugelli. Det er litt til ære for ham at jeg tok på meg tversoversløyfe til portrettbildet i denne artikkelen.
Det var ikke alt det Per snakket om som jeg kunne si meg enig i, men han var tidvis en mester i å se horisonter mens vi andre kavet rundt nede i gresset.
Å ta vare på flokken
Per snakket ofte om flokken vår. At vi skal ta vare på flokken, og at flokken tar vare på oss. Jeg tror ikke det først og fremst var flokkimmunitet han snakket om, men det kunne det ha vært. Kartet passer med terrenget også her. Du tar vare på flokken, og flokken tar vare på deg.
Flokkimmunitet er egentlig ikke så vanskelig. Det handler om hvor lett en infeksjon kan spre seg i en befolkningsgruppe.
For ett år siden var det stort sett oss fagfolka som snakket om det. Nå diskuteres det rundt kafébord, i kaffeslabberas og i kollegiale sammenkomster rundt det ganske land. Bare for noen dager siden hørte jeg at noen snakket om det på bussen.
Les også: Hadde jeg ikke deg, hadde jeg ikke sjans
Noen virus smitter mer
Vi må begynne med begrepet smittsomhet, for hvor lett en infeksjon kan spre seg i en flokk handler jo først og fremst om hvor smittsom mikroben er. Mange tror at virus er like smittsomme alle sammen, men det stemmer ikke.
Vi har et tall på dette; reproduksjonstallet. Det er et tall som forteller oss hvor mange mennesker en syk person vil smitte.
Meslinger har vi hørt mye om, og det er en grunn til det. Dette viruset har et veldig høyt reproduksjonstall, som betyr at en syk person kan smitte veldig mange. Det kan sveve i lufta lenge etter at en smittet person har forlatt rommet, og på denne måten smitte andre lenge etter at den syke var til stede.
Derfor er meslinger kanarifuglen i kullgruven og en viktig varsler for hvor flinke vi er til å vaksinere oss. Vi kommer tilbake til hvordan akkurat det henger sammen.
Veien til immunitet
Men greit nok, da vet vi det. Ulike virus har ulik grad av smittsomhet, men hva med immunitet? Hvordan kommer det inn i bildet?
Vel, immunitet er kort og godt at ditt infeksjonsforsvar har kjennskap til viruset, og hvis det dukker opp igjen, så ligger de hvite blodcellene dine klare og venter. De fjerner viruset raskt og effektivt og du blir ikke syk.
Siden du ikke blir syk, er sannsynligheten lavere for at du smitter andre. Vi kan se på det som en beskyttende vegg som hindrer viruset å spre seg videre. Et menneske mindre som kan smitte andre, eller som er mindre smittsom etter at hen ble vaksinert.
Som kjent er det to muligheter for å bli immun, enten å ha hatt infeksjonen eller å være vaksinert. Ta et annet virus som eksempel; Hepatitt B. Det er et virus som gir infeksjon og kraftig betennelse i leveren. Jeg er vaksinert, alle helsepersonell må være det, mens flere av de pasientene jeg følger har hatt infeksjonen.
Resultatet er det samme, vi er begge immune, men jeg slapp å bli syk først.
Les også: «Hjemmekontor er ikke fremtiden … for meg»
Reproduksjonstall og vaksinering
Hepatitt B har et lavt reproduksjonstall fordi det må smitte ved blod eller andre kroppsvæsker. Like fullt må vi som arbeider i helsesektoren være vaksinerte, fordi vi håndterer sprøyter og kanyler og har større risiko enn andre for å bli smittet, for eksempel ved sprøytestikk.
Som du forstår handler dette med flokkimmunitet om flere faktorer, og det er naturligvis forskjell mellom ulike mikrober, men la oss nå sette sammen de to viktigste som vi nå har lært, altså reproduksjonstall og immunitet.
Hvis vi ser for oss at hvert menneske som er immun, er en del av en vegg som hindrer viruset i å spre seg videre, ja, da ser vi jo med en gang at jo mer smittsomt viruset er, desto tettere må den veggen være. Her kommer vi tilbake til meslinger igjen, for meslinger er som sagt svært smittsomt. Da må veggen være tett, og for å få til det må så mange som mulig være vaksinerte.
Når vi snakker om meslinger er tallet på vaksinerte høyt, over nittifem prosent av befolkningen. Går vi under det i vaksinasjonsdekning, dukker viruset opp igjen. Veggen er ikke tett nok, og det har skjedd flere steder i Europa. For ikke å snakke om i Afrika.
I Den demokratiske republikken Kongo dør det flere tusen barn av meslinger. Hvert år. Dette er årsaken til at meslinger er kanarifuglen i kullgruven; den første som sier ifra hvis vaksinasjonsdekningen er for lav.
I forhold til Hepatitt B-viruset, er situasjonen en annen. Dette er langt mindre smittsomt, og derfor bør man bare vaksinere de gruppene som har økt risiko for å få det, som oss helsearbeidere som håndterer sprøyter.
Les også(+): Redningsmann Ørjan henger i vinsjlinen under helikopteret. Så slutter ting å gå etter planen
Teori og praksis
Som du for lengst har forstått, er dette med flokkimmunitet en abstraksjon, en teori. Og som en ikke navngitt svensk epidemiolog har erfart, er det forskjell på teori og virkelighet.
Det er ikke alltid virkeligheten oppfører seg som teorien vil at den skal. Det er ganske sjeldent egentlig, at virkeligheten er slik den teoretisk sett skal være. Men skuta flyter likevel.
Selv om flokkimmunitet ikke er så lett å beregne under en pågående pandemi, har vi lang og solid erfaring med at det virker. Vi har utryddet mange alvorlige infeksjoner på den måten, men det har alltid tatt tid.
I skrivende stund er vår antagelse at ut fra det vi nå vet om reproduksjonstallet til Covid-19, vil ønsket flokkimmunitet være på over sytti prosent. Med det muterte viruset, er tallet trolig høyere, nettopp fordi det er mer smittsomt.
Og så er det en vakker tanke, og den må vi ikke glemme: solidariteten mellom mennesker. At selv om du kanskje er ung og frisk, så tar du likevel vaksinen og bidrar til flokkimmuniteten som igjen kanskje i sin tur verner din gamle farmor eller morfar som sitter hjemme og er litt engstelig.
Du tar vare på flokken. Flokken tar vare på deg.
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2021, og sist oppdatert 10/06 2021.
