Aktiv utelek, et ekstra glass vann til måltidene og mat med masse fiber kan hindre at barnet ditt sliter med forstoppelse.

Forstoppelse er en av de vanligste årsakene til at barn henvises til sykehus. Og mer vanlig er det blitt.

- Vi synes vi merker en økende forekomst av barn med forstoppelse i dag sammenlignet med for ti år siden. Skal jeg peke på to grunner, så er det dårlig kosthold og manglende fysisk aktivitet. Brød med lite fiber i og mange sukkerholdige frokostblandinger som ungene fôres på i dag, er ikke noe som stimulerer og får fart på magen, forklarer barnelege Kristian Holm ved barnepoliklinikken ved Sykehuset innlandet på Lillehammer.

Forstoppelse hos barn

Du merker det hvis barnet ditt stadig sjeldnere må på do og bæsje. Avføringen kan bli hard og det gjør vondt å få den ut. Etter hvert vil barnet grue seg til å gå på do, og kniper igjen. Det er begynnelsen på en ond sirkel, der avføringen hoper seg opp lenger inne i tarmen slik at den blir enda hardere og vondere å få ut. Det gjør vondt i magen og barnet har ikke særlig lyst på mat.

Noen barn med forstoppelse har avføring bare en gang i uka eller enda sjeldnere. Det hender også at barn merker forstoppelsen som små, ukontrollerte lekkasjer av avføring i undertøyet. Det kalles enkoprese, og skyldes ofte at hard avføring fyller opp endetarmen og kun flytende avføring ukontrollert slipper forbi.

Dette er forstoppelse:

  • Forstoppelse defineres som treg, hard eller sjelden avføring. Det kan komme ut små mengder når barnet går på do, eller ikke noe i det hele tatt.
  • Tegn på forstoppelse kan være både å ha avføring svært ofte eller veldig sjelden.
  • Det gjør vondt å bæsje.
  • Barnet kvier seg for å gå på do og undertrykker de naturlige refleksene vi har for å tømme tarmen.
  • Tarminnholdet hoper seg opp i endetarmen, væsken absorberes ut, og avføringen kan bli enda hardere.
  • Noen barn har også enkoprese, som innebærer at de bæsjer på seg fordi flytende avføring ukontrollert passerer harde avføringspropper i tarmen.
  • På grunn av forstoppelsen kan enkelte barn også begynne å tisse på seg.

Kilde: Barnelege Kristian Holm og Norsk helseinformatikk

Dårlig humør og mangler matlyst

- Vi har unger ned til ett år som er blitt forstoppet. Når de egentlig skulle hatt avføring, ser foreldrene at barnet kniper igjen for å slippe å få vondt i endetarmen når avføringen skal ut, sier Holm.

- Mange foreldre beskriver at ungene setter seg i et hjørne og sturer. De har dårlig matlyst, vil ikke røre seg og blir utilpass, forklarer barnelegen.

Det viktigste du kan gjøre er å hindre at barnet ditt i det hele tatt får hard avføring. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at mange norske barn lever på en måte som tarmene slett ikke liker. Mange spiser for lite fiber og de sitter for mye stille. Det kan gjøre avføringen hard og få magen til å stoppe opp. Masse aktivitet og sunn, fiberrik mat gjør nytten.

- Poenget er å ta tak i dette hjemme før det stopper helt opp, sier Holm.

Han anbefaler grovt brød, müsliblandinger og havregryn. Fiber suger nemlig vann inn i avføringen og gjør den mykere. Frukt og grønnsaker er også bra, fordi det inneholder både fiber og væske, samt vitaminer som også har en god virkning på tarmene. Dessuten bør barnet få nok vann å drikke. Barn som drikker lite, vil lettere får hard avføring. Regelmessige måltider er også viktig for å holde tarmene i gang.

- "P-mat", som pasta, pizza og pannekaker skal ikke stå på menyen for ofte, sier Holm.

Hvert tredje barn i alderen seks til 12 år har opplevd forstoppelse. Det er vanligst hos småbarn, i to til fireårsalderen. Det er også disse som sliter mest med lekkasjer av avføring, ifølge Norsk helseinformatikk.

Et barn som sliter med forstoppelse kan få god hjelp på helsestasjonen eller hos fastlegen. Hvis mageproblemene ikke løser seg, kan barnet bli henvist til sykehus.

Gode råd mot forstoppelse hos barn:

  • Gi barnet et ekstra glass vann til måltidene. Det hindrer hard avføring.
  • La barnet spise grovbrød, havregryn og grønnsaker. Fiberrik mat holder på vann og gjør avføringen myk.
  • Gi barnet masse frukt og grønnsaker. Det inneholder både fiber, vann og gunstige vitaminer.
  • Gi barnet et par svisker hvis magen er hard. Det gjør avføringen myk.
  • La barnet løpe, leke og klatre. Fysisk aktivitet setter fart i tarmene.

Kilde: Barnelege Kristian Holm ved Sykehuset Innlandet og Norsk Helseinformatikk

Kartlegger hva barnet spiser

Det første legene gjør, er å kartlegge hva barnet spiser og drikker. Familien vil få gode kostholdsråd. Det kan også være at barnet blir satt på avføringsmidler som skal få sving på tarmsystemet.

- Målet med all behandling av forstoppelse er å bryte den vonde sirkelen og få systemet i gang igjen. Målet er regelmessig avføring med myk konsistens, sier Holm.

Medisinene som brukes mot forstoppelse gjør avføringen mykere, slik at den ikke blir så vond å få ut. Dermed vil barnet etter hvert kvie seg mindre for å gå på do. Men det tar tid å hjelpe et barn med forstoppelse. Holm mener foreldre må innse at doprosjektet vil vare i lang tid, før barnet endelig er kvitt plagene. Det er derfor viktig at barnet fortsetter å ta medisin også etter at det har begynt å gå på do igjen. Hvis ikke, kan den vonde sirkelen med hard avføring og vegring mot å bæsje, starte på nytt.

- Vi sier til foreldrene at de må regne med et løp på et halvt år. Noen barn sliter i mange år, forklarer Hom.

Sammen med medisiner og riktig kosthold, er faste dorutiner viktig for barn med forstoppelse. Etter å ha spist frokost og middag, bør barnet sitte på do i fem til ti minutter, enten det må bæsje eller ei. Dette er for å trene barnet til å følge kroppens egne reflekser til å tømme seg. Såkalt gastrokolisk refleks er det som gjør at vi normalt må på do etter et måltid. Når vi spiser, vil tarmen prøve å tømme seg i andre enden.

- Det er gunstig at barn som sliter med forstoppelse sitter på do i fem til ti minutter etter frokost eller middag. Noen ganger kommer det ingen ting, men av og til kommer det noe. Ofte opplever vi at dette hjelper, sier Holm.

Faste dorutiner gjør at det blir færre avføringslekkasjer hos de barna som sliter med det.

Unngå hjemmeklyster

En sjelden gang hender det at barn med forstoppelse får så harde avførinsgsknoller i endetarmen at de ikke klarer å tømme seg, selv om de får medisiner. Da hender det sykehuset må bruke klyster for å hjelpe barnet med å tømme tarmen.

- Vi ser ofte at det kan gi barnet en ny start, der de starter med tømt tarm og fortsetter med medisiner og et bevisst kosthold. Da blir det lettere å nå målet med regelmessig tømming, sier Holm.

Barnelegen advarer foreldre mot å behandle barnet med klyster hjemme. Det er en såpass invaderende handling overfor barnet, at det av følelsesmessige grunner helst bør gjøres av sykehuspersonell.

- Vi mener at det ikke er gunstig at foreldrene gjør dette selv. Nesten alle barn over to-tre år vil oppleve at klyster i endetarmen ikke er morsomt. Vi ser helst at vi som ikke har personlige relasjoner til barnet gjør dette, så foreldrene skal slippe den belastningen, sier Kristian Holm.

Noen barn som sliter med forstoppelse og avføringslekkasjer begynner også å tisse på seg. Ifølge barnelegen henger dette sammen med at nerver og lukkemuskler til urinblæren ligger i samme område som den forstoppede endetarmen. Forstoppelsen er årsaken til tisseproblemene, og barnet vil som regel ikke slutte å tisse på seg før forstoppelsen er behandlet.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!