Gøy på landet

Er vi ikke framme snart, lyder det fra baksetet.

- Nei, det tror jeg ikke. Vi har kjørt oss vill.

På bilferie? Slik takler du søskenkranglingen.

GPS-en tar oss rundt i sirkel, og mobilen har mistet dekningen. I baksetet er bollene spist opp for lengst, og ungene er utålmodige. Rundt oss er det skog, skog og atter skog. På en smal skogsvei ser vi endelig det vi leter etter. Et skilt der det står Aarholt-tunet.

- Nå rekker dere akkurat dyrestellet, sier Svein Aarholt og smiler. Han står utenfor fjøset med en bøtte med fôr under armen.

Mikkel (3) og Tias (3) kikker nysgjerrige på bøtta og fotfølger Svein inn til dyra. Inne i fjøset er det 11 sauer, 50 kaniner, 30 marsvin og 15 haner og høner som kakler og piper etter mat. Guttene åpner døra slik at hønene kan springe ut på tunet. De putter hendene ned i bøtta og kaster fôret utover. Hønene flakser og spiser. Guttene løper rundt og ler. Bondegårdsferien er i gang.

Bare se, men ikke røre. Giftige planter i naturen.

Undring og nysgjerrighet

Aarholt-tunet har vært i Svein Aarholts families eie i nesten 500 år, og han har mange gode barndomsminner fra gården. I 1987 overtok han og kona Ingfrid Weydahl stedet. Mormora til Ingfrid drev pensjonat i sin tid, og Ingfrid hjalp henne ofte med gjestene. Hun likte det, og Svein var også vant til å underholde og være sammen med barn og ungdom. Sammen så paret mange muligheter på Aarholt-tunet. De bestemte det seg for å satse på gården, og etter massiv restaurering, begynte de å ta imot gjester i 1991. Noen av de første som kom hit, var barn alene på bondegårdsferie.

- Vi ble så inspirert da vi så øynene deres når de opplevde å erfare og lære noe nytt. Vår visjon har alltid vært positiv utvikling av mennesker. Læring, undring og nysgjerrighet er viktige stikkord, forteller Ingfrid.

I dag er gjestegården full av folk. Det er fullt i leilighetene i låven, i bryggerhus, hytter og stabbur, og når det arrangeres bondegårdsferie i juli, er det opptil 50 mennesker her samtidig. Flere familier kommer tilbake år etter år. Mange som selv har vært her som barn, tar med sine egne barn hit etter hvert, og besteforeldre tar gjerne med barnebarna. Familiene tar del i de daglige rutinene på gården, som dyrestell. Og så er det en drøss av aktiviteter å velge mellom.

Vi tar en tur ned til Tarzan-brua. Hjertet gjør kollbøtte når mor ser hvilken bru lillegutt skal går over.

- Bare la ham gå. Dette får han til, sier Svein og slipper Tias over den vaklevorne brua. Under brua er det en liten bekk. Mor blir en smule kvalm da Tias balanserer på de tynne plankene, og må snu seg vekk. Det kan være ubehagelig å la barna utfolde seg uten å gripe inn, men når Tias snur og går tilbake over brua, lyser det stolthet over hele ansiktet hans.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

- Jeg klarte det, roper han og hopper opp i armene til mor.

Svein smiler også.

- Det er utrolig fint å se at barna lærer noe når de er her. Det er vi veldig bevisste på. Jeg tror følelsen og opplevelsen av å være stolt i barndommen, skaper en trygghet som gjør barna klare for nye utfordringer i livet, sier han.

Sola skinner gjennom bladverket på de store trærne. Mikkel og Tias setter seg ned på noen trestubber, finner fram matboksene sine og plukker fram noen brødskiver med brunost. Så løper de bortover stien, på vei mot nye eventyr.

Elektronisk friminutt

Det finnes flere gårder som tilbyr bondegårdsferier, men mange av dem tilbyr kun kost og losji. På Aarholt-tunet er aktiviteter en viktig del av oppholdet. Flåtepadling, fisking, orientering, natursti, klatring, klipping av sauer og karding og toving av saueull, brødbaking i den gamle bakerovnen og svevebane i skogen, for eksempel. Når vi kommer tilbake til gården, er noen av de større barna i gang med å klatre oppover låveveggen. Andre koser med sauene.

- Vi har ingen tv-stue, forteller Ingfrid.

- Det virker som at folk vil skjerme seg litt fra verden når de er på bondegårdsferie, kanskje finne tilbake til familiens egenverdi. Mange av feriegjestene synes det er deilig med et elektronisk friminutt, og flere forteller at barna ikke har mast om tv, dataspill eller iPad et sekund. Det er jo godt å se at barn er så lykkelige uten alt dette!