- For meg er det like naturlig at barn har hjelm når de aker, som når de sykler. Jeg kan ikke forstå at norske foreldre ikke tenker slik!

Det sier den svenske tobarnsfaren Mikael Söderberg, som flyttet til Norge i fjor sammen med kone og to barn.

Når svenske barn skal i akebakken, er hjelm nærmest en selvfølge. Men for de fleste norske foreldre er hjelm ikke engang oppe til vurdering når ungene skal ut og ake.

Det er for Söderberg helt uforståelig.

- En akebakke inneholder mange humper, kvister og lyktestolper. I noen tilfeller aker barna rett inn i et gjerde. Dessuten kan barna risikere å kollidere når den ene går opp, mens den andre aker ned, sier han.

3000 skades årlig i Sverige

I 2011 ble det lagt fram en forskningsrapport om akeulykker i Sverige. Tallene ble lagt fram av Barnolycksfallsfonden i samarbeid med svenske myndigheter.

Rapporten viser at hvert år blir 3000 svenske barn skadet i akeulykker i den grad at de må til sykehus eller legevakt.

Akeulykker topper statistikken over ulykker som skjer under barns lek. Ofte må barna ligge flere dager på sykehus. Gutter mellom 8 og 12 år er de som skader seg oftest, og utgjør en tredel av de skadede barna.

Björn Sporrong i Barnolycksfallsfonden uttaler til Aftonbladet at det er spesielt én ting foreldre må passe på før de sender ungene ned i akebakken: Barna må bruke hjelm.

Hjelm i Sverige, lue i Norge

Svenske foreldre ser ut til å ta dette på alvor. I Sverige er det like selvfølgelig å ta på ungene hjelm når de skal ake, som når de skal sykle.

I Norge er sikkerhet noe foreldre tenker mye på, og det er for de fleste en selvfølge å sykle med hjelm. Men å ake med hjelm? Ikke i det hele tatt.

Skriver du inn søkeordene ”barn + ake” på google.no, og deretter ”barn + åka pulka” på google.se og trykker på ”bilder”, vil du i begge faner se bilder av glade barn som aker.

Men det er én stor forskjell:

På de fleste svenske bildene har barna på seg hjelm - på de fleste norske bildene har barna bare på seg lue.

Svensk hjelmpåbud

Lina Axelsson Kihlbom er grunnskolesjef i Haninge kommun i Sverige. I Sverige praktiseres hjelmpåbud ved alle barnehager og skoler når barna skal ake. Det er hun glad for.

- Vi kan leve med benbrudd og andre skader, men hodeskader kan vi ikke leve med. Derfor må alle svenske skolebarn ha hjelm når de aker i skoletiden, sier Kihlbom.

Dersom et barn ikke har hjelm eller har glemt å ta den med, har skolene et lager med hjelmer til låns.

- Foreldrene kan sende barna til skolen og samtidig være trygge på at barnas sikkerhet er godt nok ivaretatt. For lærerne er det heller ikke noe hyggelig å være ansvarlig dersom en alvorlig skade skjer. Hjelmpåbud er det beste for alle parter, sier Kihlbom.

Norsk nei til hjelmpåbud

Fra svenskegrensen og til Fet kommune i Norge er det ikke mer enn en times biltur. Likevel ser skolesjef Wenche Richardsen annerledes på saken enn det Lina Axelsson Kihlbom gjør.

I 2012 skjedde en tragisk akeulykke ved Riddersand skole. En sju år gammel gutt fikk alvorlige hodeskader i ulykken, og har fått varige mén.

I etterkant av ulykken fremmet foreldrene et ønske om hjelmpåbud ved aking i skoletiden, for å hindre nye, alvorlige ulykker. Dette ble vurdert av skolens ledelse og FAU.

Beslutningen de kom frem til var at et slikt påbud ikke ville ha noen hensikt.

- Det som ble lagt til grunn for avgjørelsen var at sykkelhjelmer kan hekte seg fast i kvister og lignende i akebakken. Slalåmhjelmer vil på sin side være for tunge og kan forårsake skader i nakken. Dessuten kan ikke foreldrene pålegges innkjøp av hjelm til sine barn, sier Wenche Richardsen.

Andre sikkerhetstiltak

Den siste påstanden er Axelsson Kihlbom uenig i.

- Kostnadene knyttet til å kjøpe en hjelm er såpass lave at det er noe dagens foreldre har råd til. For de barna som likevel kommer til skolen uten hjelm, kan lånehjelmer være et alternativ, sier hun.

Richardsen har ingen kommentarer til den svenske praksisen, da hun ikke har satt seg godt nok inn i hva den innebærer. Hun kan likevel konstatere på at sikkerhet i akebakker er noe skolene i Fet tar på alvor. Etter ulykken ved Riddersand skole ble det innført mange nye sikkerhetstiltak.

- Blant tiltakene som ble igangsatt etter ulykken, var merkede løyper. Det ble et klart skille mellom der barna akte og der de gikk opp. Det blir også satt inn ekstra ressurser som skal passe på at barna følger reglene og grensene som er satt. Akebakken risikovurderes ved ising og hvor bratt bakken er, sier hun.

Kartlegger ikke skader ved akeulykker i Norge

Så er det farligere for barn å ake i Norge enn å åka pulka i Sverige? Foreløpig er det lite informasjon å hente. Helsedirektoratet opplyser at de har ingen kartlegging av skader grunnet akeulykker.

Riktignok vet vi at det skjedde langt flere akeulykker i Norge på 1960- og 1970-tallet enn i dag. Grunnen til at antall ulykker er blitt redusert, er at Trygg Trafikk på 1970-tallet førte en informasjonskampanje som informerte om farene ved å ake i nærheten av trafikkert vei.

Men det er ingen kampanjer som har advart om farene for hodeskader ved aking uten hjelm.

Det nærmeste det offentlige Norge kommer i å oppfordre til å bruke hjelm under aking, er Miljødirektoratets nettsider om allemannsretten. Der fastslås det at aking er tillatt i utmark, men at barn må læres opp til at aking "ikke må gå ut over pyntegjenstander eller prydbusker, blomsterbed og lignende innretninger".

I bunnen av artikkelen oppfordres det til hjelmbruk dersom bakken er bratt eller isete.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!