De fleste foreldre har vel opplevd å ha toåringen hengende etter seg i buksebenet. At ungen hyler og skriker når du forlater rommet, og det er bare er den ene av foreldrene som får lov til å hjelpe.

Tilknytningen til voksne foregår i barnets to til tre første leveår, og mange mener denne perioden danner grunnlaget for barnets senere utvikling av trygghet og sosial kompetanse.

Tolker faresignaler

I alderen 7 til 9 måneder er barn spesielt knyttet til omsorgspersonen. Da er de store nok til å skjønne at verden kan være skummel, og at det er tryggest hos den som det kjenner.

Rundt to årsalder har barnet en bedre forståelse av at den trygge basen er der selv om de utforsker verden.

Samtidig lærer de seg å tolke faresignaler mer detaljert - fremmede personer for eksempel. Dette kan føre til at det søker mer trygg base igjen.

Følg debatten i vårt forum Dinbaby: Hjelp! Toåringen min er helt sykelig mammadalt!

klengete barn

MAMMADALT: Mange foreldre opplever at barna henger i buksebeinet - døgnet rundt. Det er helt normalt, men hvis det tar overhånd kan det være lurt å søke hjelp. © Foto: Thinkstock

Skjønner at foreldre kommer tilbake

Ved treårsalder skjønner barnet at de voksne passer på selv om de er i et annet rom. De kan også tolke blikksignaler og er ikke så avhengig av kroppslig nærhet for å føle seg ivaretatt. Å klenge på foreldrene er en overlevelsesstrategi når barnet opplever redsel. Dette er et sunnhetstegn, for de minste barna er klengingen et tegn på nærhet. Vedvarende klenging hos eldre barn kan det bety redsel og uselvstendighet, og får klengingen et preg av maktkamp, bør du søke hjelp.

Her er rådene fra psykologene Karen Kollien Nygaard og Egil Launes:

1. Start med å observere deg selv. Det er ikke uvanlig at barnet klenger ekstra mye hvis foreldrene ikke er mentalt tilstede.

2. Husk at store hendelser i livet, som det å få søsken, skilsmisse, sykdom og skolestart, kan utløse klenging. I disse periodene utforsker barnet gjerne grenser og er mer sårbare.

3. Det andre steget kan være å snakke med barnet, gjerne fra de er ganske små. Du kan få ganske kloke svar av det.

4. Tren barnet i å leke med andre eller være litt borte fra deg i små sekvenser. Hvis du fjerner deg gradvis, samtidig som barnet vet hvor du er, vil barnet øve opp selvstendighet.

Råd ved klengete barn

  • Vær tilstede for barnet. Ikke bare fysisk, men også mentalt
  • Vær trygg når du overlater barnet til andre, for eksempel barnehagen
  • Snakk med barnet om det
  • Tren barnet i å leke med andre eller være litt borte fra deg i små sekvenser. Hvis du fjerner deg gradvis, samtidig som barnet vet hvor du er, vil barnet øve opp selvstendighet
  • Ta ansvaret sammen og bli enige om strategier for barneoppdragelsen. Spill på lag.
  • Søk profesjonell hjelp hvis problemet vedvarer

Kilde: Psykologene Egil Launes og Karen Kollien Nygaard

5. Støtt barnet i utforskningen av verden. De kan forlate basen, og vende tilbake ved behov. Foreldre kan støtte dem i denne oppdagelsen av verden, tillate dem å utforske og samtidig tilkjennegi at mor, eller far er her hvis det trengs.

6. Unngå å forsterke frykten hos barnet ved å være for overømfintlig selv i forhold til barnets signaler. Hvis du er på gråten selv eller klenger, samtidig som du for eksempel skal levere barnet i barnehagen, kan det øke barnets gråt og klenging.

7. Klenger barnet bare på den ene forelderen, er det lurt å snakke om det så det ikke blir en maktkamp. Ikke alle foreldre takler ubalansen som skapes hvis barnet foretrekker den ene, og avviser den andre. Det kan oppleves deilig å være den foretrukne, og tilsvarende vanskelig å føle seg avvist eller ikke god nok. Det er viktig at den foretrukne forelderen inkluderer den andre, deler på de små daglige oppgavene som måltid, vask, legging og lek. Tilknytning handler om å bruke anledningene, ha gjensidig blikkontakt, og få barnet til å føle seg vel i samværet med deg.

8. Hvis disse tette båndene ødelegger for barnets daglige fungering ved at andre voksne utestenges, eller det ikke får utfolde seg fritt i lek og kontakt med barn, er det uheldig. Barnet mister da muligheter til selvstendig livsutfoldelse. Er problemet vedvarende er det lurt å søke profesjonell hjelp.

klengete barn

TILSTEDEVÆRELSE: Gå i deg selv! Det er nemlig ikke uvanlig at barnet klenger ekstra mye hvis foreldrene ikke er mentalt tilstede. © Foto: Thinkstock

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!