Lær barna krisehåndtering:

Thea (5) reddet mammas liv

- Det siste jeg husker, er at jeg gikk inn på badet.

REDDET MAMMA: Da Thea var fem år gammel, segnet mamma Line Emilie Gjørtz om av hjernehinnebetennelse. Theas snarrådighet reddet mammas liv.

REDDET MAMMA: Da Thea var fem år gammel, segnet mamma Line Emilie Gjørtz om av hjernehinnebetennelse. Theas snarrådighet reddet mammas liv. Foto: Foto: Bjørn Inge Karlsen

Publisert Oppdatert

BÆ-BU-BÆ-BU-SANGEN

(Melodi: Hvis dine ører henger ned)

 

En brann er ikke tull

Du må ringe 1-1-0

Har du fått en tyv på do

Må du ringe 1-1-2

Har du veldig vondt et sted

Må du ringe 1-1-3

Det er lett å huske det!

Kilde: Idébank for småbarnsforeldre og Alfabetika

- Jeg husker det som skjedde, mamma. Men du husker det nok ikke, for du lå jo på gulvet, og jeg fikk ikke kontakt med deg, sier Thea (9) mens hun ser på moren sin.

- Jeg husker ingenting, det stemmer det, sier Line Emilie Gjørtz (27).

Episoden de snakker om utspant seg en ellers helt vanlig hverdag høsten i 2011 i Stavanger. Line hadde hatt vondt i nakken noen dager, og hadde nå begynt å få kraftig hodepine og feber. Hun var hjemme alene med storesøster Thea (da 5) og minstemann Magnus (da 1), men hun kjente at hun trengte å legge seg på sofaen, så hun fikk Magnus sin farmor til å hente ham.

Fem år gamle Thea ville være hjemme hos mamma, og fikk lov til det - heldigvis.

Segnet om på badet

- Jeg tenkte at hun ville klare å pusle litt selv før leggetid - se på tv, leke med lekene sine, og det gjorde hun også. Jeg følte meg mer og mer elendig, og det siste jeg husker er at jeg gikk inn på badet, sier Line.

På badet segner hun om uten at Thea hører noe.

- Plutselig skulle jeg spørre mamma om noe, og jeg ropte flere ganger på henne uten at hun svarte. Da begynte jeg å lete etter henne, men jeg så at mobiltelefonen lå på stuebordet, så jeg visste at hun ikke hadde gått ut. Mamma har alltid med seg telefonen sin, forteller Thea.

Hun finner Line på baderomsgulvet. Mamma svarer ikke, selv om Thea både roper til henne og tar i henne.

Les også om Stine (7) som ringte nødnummeret da moren fikk slag.

Tenker klart i panikken

- Jeg ble livredd fordi jeg ikke fikk kontakt med mamma, men heldigvis husket jeg på mobiltelefonen ute i stua. Mamma hadde lært meg koden, og jeg klarte å skrive A for Ane. Ane er tanta mi og bodde i nærheten av oss, fortsetter hun.

Midt i panikken klarer den lille jenta å finne nummeret til tante Ane, som heldigvis tar telefonen når den ringer.

Thea  forklarer henne at mamma ligger urørlig på badet. Ane ringer ambulanse og slenger seg på sykkelen - med to punkterte dekk - og sykler hjem til familien.

Når hun finner Line på badet ringer hun til ambulansen en gang til, og de kommer kort tid etterpå.

- Jeg var så redd for mamma, og plutselig kom det tre fremmede menn inn i leiligheten og hentet henne. Men jeg hadde jo tante Ane der, og hun sa at de skulle hjelpe mamma. Og etter det så jeg henne ikke på fem uker, og det var veldig lenge, sier Thea.

Det er tydelig at dette er vonde minner for niåringen.

Hjernehinnebetennelse

Line forteller at Thea satt på gulvet sammen med henne og strøk henne i ansiktet med en våt klut. Ambulansepersonalet gikk fra kode gul til kode rød da de oppdaget at hun hadde smerter i nakken.

Line hadde fått hjernehinnebetennelse, som trengte seg inn i selve hjernevevet.

Etter fem ukers sykehusinnleggelse måtte hun gjennom fem uker med rehabilitering. Hun var borte fra hjemmet sitt i om lag tre måneder totalt.

- Det er en lav andel av de som får hjernehinnebetennelse som opplever at det trenger seg inn i selve vevet. Av disse er det få som overlever. Hadde jeg blitt liggende på baderomsgulvet over natten, ville jeg ikke overlevd. Og hadde ikke Thea vært så snarrådig, ville jeg vært i en mye dårligere tilstand i dag, smiler Line og ser stolt bort på datteren.

Voksne svikter på å forberede barn

Spesialist i krisepsykologi Atle Dyregrov mener det å forberede barn på hva de skal gjøre i et nødstilfelle, er et viktig område der vi voksne dessverre svikter.

- Det er veldig viktig at barn får vite hva de skal gjøre i tilfelle for eksempel brann - hva som skjer, hvordan de skal forholde seg og hva de skal gjøre. Det har nemlig vist seg at barn som ikke har blitt fortalt dette, blir redde og kan gjemme seg under sengen sin eller inne i et skap, forteller Dyregrov

Han mener det er helt nødvendig å utstyre barn med ferdigheter som gjør dem rustet til å håndtere et nødsfall i tilfelle det skjer - uten å skremme dem unødvendig.

Det som gjerne kjennetegner barn som håndterer nødssituasjoner godt, er at de enten har fått instrukser på forhånd, eller har sett en lignende situasjon på tv slik at de har hentet lærdom fra måten det ble løst på.

- Vi bør fortelle dem om viktige hendelser som kan skje, som brann eller akutt sykdom, og hvordan de skal handle om det skjer, men samtidig si at vi ikke ønsker at det skal skje. I California, for eksempel, vet alle barn hva de skal gjøre ved et jordskjelv. De har fått klare instrukser, noe som skaper trygghet for barna fordi jordskjelv opptrer med en viss hyppighet. Det er en virkelighet de forholder seg til, sier Dyregrov.

Spar barna for detaljer

Den samme tankegangen gjelder når barn er sammen med voksne.

Ofte er man som voksen alene med barna, og det kan skje ulykker eller akutte helseproblemer uten at det er andre voksne tilstede.

- Man bør snakke med barna om hvordan de skal handle om det skjer noe med oss voksne, men uten å utbrodere detaljer som kan skape bilder i barnas hoder og gjøre dem redde. Si at hvis de er sammen med en voksen som faller om og ikke rører på seg, så må de ringe 113. Jeg vet at det finnes en regle hvor man enkelt lærer alle nødnumrene til selv små barn, sier Dyregrov.

Og siden de aller færreste har fasttelefon i dag må barna få lære hvordan de åpner mobiltelefonen og slår et nummer. Det mener han barn helt ned i fire - fem årsalderen får til.

- Er det mulighet for å varsle andre voksne i nærheten, så er jo også det en løsning ved et nødstilfelle, og det er alltid godt å vite at man har flere muligheter. Men det viktigste er å forklare på en enkel, rolig og trygg måte hvordan man skal forholde seg og hvordan man skal bruke mobiltelefonen, sier han.

Livet endret for alltid

Da Line Emilie Gjørtz kom tilbake etter sykehusopphold og rehabilitering var det klart at livet ville bli annerledes for alltid for den lille familien. Line har kognitiv svikt i hjernen, som medfører dårlig korttidshukommelse, manglende tidsforståelse, hodepine og dårlig simultankapasitet.

Hun kan ikke kjøre bil og ikke jobbe, men hun har lært seg å verdsette livets små gleder på en helt annen måte enn før. Og hun er evig takknemlig for at det gikk så bra.

- Det har blitt veldig viktig for meg å vektlegge det positive som skjer i livet, og selv om det høres ut som en klisjé, så er det virkelig de små tingene som gir meg glede, sier hun.

Og hva med Thea?

Thea fikk veldig behov for å ta vare på mamma, og syntes det var leit hver gang hun måtte dra fra henne. Men det er bedre nå.

- Jeg hadde ikke snakket med henne på forhånd om hva hun skulle gjøre i et nødstilfelle, selv om jeg alltid har vært ærlig og åpen med henne om at man ikke alltid kan vite hva som skjer. Men etter denne hendelsen har vi snakket om det alle tre - selv om jeg sier igjen og igjen at det er veldig liten sjanse for at det skjer noe med meg igjen, sier Line.

Begge barna har fått lære en sang som har alle tre nødnumrene i seg, og begge to kan koden til mammas mobiltelefon. I tillegg har Thea sin egen telefon.

- Det er godt for meg å vite at de er forberedt. For man vet aldri hva som kan skje, avslutter Line.

TAKKNEMLIG: Line Emilie Gjørtz (27) er takknemlig for at datteren Thea (9) holdt hodet kaldt og ringte etter hjelp. Det reddet trolig livet hennes.

TAKKNEMLIG: Line Emilie Gjørtz (27) er takknemlig for at datteren Thea (9) holdt hodet kaldt og ringte etter hjelp. Det reddet trolig livet hennes. Foto: Foto: Bjørn Inge Karlsen

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning