Det blir stadig født færre barn med høy fødselsvekt i Norge. Høy fødselsvekt defineres som en vekt over 4500 gram, og i 2013 var det under 3 prosent av alle fødte som veide over dette, ifølge ferske tall fra Folkehelseinstituttet.

Mange frykter at babyen deres er en liten Buddha. Småbarnsmammaen «Tonje» fikk beskjed om å slanke sin 8 måneder gamle datter.

Gjennomsnittlig vekt for levende fødte norske barn er rundt 3500 gram.

Økte på 90-tallet

Fra 1990 økte andelen norske barn med høy fødselsvekt, men de siste ti årene har denne utviklingen snudd.

Fødselsvekten er nå på samme nivå som på 1980-tallet, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

- Utviklingen kan ha sammenheng med den økte oppmerksomheten på mors ernæring og vekt under svangerskapet, samt økt oppmerksomhet mot svangerskapsdiabetes, sier barnelege og forsker Dag Moster ved Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Men noen kvinner føder babyer som ligger langt over gjennomsnittsvekten.

STOR BABY

LILLE, STORE MOLLY: Ett av de første bildene av nyfødte Molly. © Foto: Privat

Molly veide 5650 gram da hun ble født

En som har født en stor baby, er Malin Hammersgård (24), som står bak bloggen Malin - mammaen til tre prinsesser.

Molly, hennes tredje datter, kom til verden sommeren 2011, og veide imponerende 5650 gram og var 58 cm lang.

Malin forteller til Foreldre.no at hun følte seg veldig stor under graviditeten. Men svangerskapet forløp normalt, og hun hadde lite plager frem til de siste ukene før fødsel.

Da hadde hun mye vondt, og det hjalp ikke på smertene at babyen sparket så hardt at hun brakk to av Malins ribbein, én uke før termin.

- Babyen tok stor plass. Jeg sov ikke om natta og gruet meg til å føde med brukket ribbein, forteller trebarnsmoren.

Malin forteller at hun var bekymret for at babyen i magen var ekstra stor, siden symfyse-fundusmålet hennes hele tiden lå langt over gjennomsnittet.

Det er ikke alltid slik at stor mage, betyr stor baby, selv om det ofte er en sammenheng mellom magen og størrelsen på babyen.

- Jeg sa til jordmor at jeg var livredd babyen ville være større enn det mellomste barnet mitt, som var 4,5 kilo som nyfødt. Jordmor beroliget meg og mente at denne babyen ville veie omtrent det samme, og at jeg nok bare hadde mye fostervann.

Malin ble glukosetestet for å finne ut om hun hadde svangerskapsdiabetes, noe hun ikke hadde. Men hun ble aldri sendt til ultralyd for å sjekke babyens vekt. Hadde hun gjort det, ville det mest sannsynlig blitt keisersnitt. Men Malin valgte å stole på jordmor.

STOR BABY

SLITEN: En sliten Malin med vonde rier. Fødselen var tøff, men problemfri, ifølge trebarnsmoren. © Foto: Privat

Hard, men problemfri fødsel

Fødselen ble intens, men gikk heldigvis fort.

- Det gjorde mye vondere enn det hadde gjort med de andre to, men samtidig gikk det veldig greit, og jeg kjente ikke noe til de vonde ribbeina. Det hjalp nok at jeg hadde født to ganger før, forteller Malin.

Hun så med én gang at hun hadde fått en stor baby, men var mest opptatt av at datteren var velskapt og fint.

Da samboeren Dan kunne fortelle at nyfødte Molly veide 5650 gram, var 58 cm lang og 40 cm rundt hodet, trodde Malin først at han spøkte.

Kan føre til fødselskomplikasjoner

Å få et så stort som barn som Malin gjorde, kan i verste fall føre til fødselskomplikasjoner både hos mor og barn.

Når det antas at kvinnen vil føde et barn over 4500 gram, vil det derfor ofte bli gjort planlagt keisersnitt. I noen tilfeller må det gjøres keisersnitt akutt, fordi fødselen stopper opp.

Men Malins fødsel gikk fint, og datteren Molly var en helt frisk og fin baby, som ble kjendis på fødeavdelingen til A-hus de neste dagene.

Både leger og jordmødre ville gjerne ta en titt på den store babyen de hadde hørt rykter om. Og til tross for at hun fødte et stort barn, hadde ikke Malin fått en eneste rift under fødselen, noe jordmoren syntes var helt utrolig.

I dag er Molly to år, og nettopp begynt i barnehagen.

- Molly er som alle andre toåringer. Litt høyere, men med sine 15 kilo er hun ikke noe tyngre enn gjennomsnittet. Hun følger sin egen kurve fint, forteller mamma Malin.

Hun fikk aldri svar på hvorfor Molly ble såpass stor før hun ble født.

- Men jeg veide selv 4,9 kilo da jeg ble født, så det er nok mye arv inne i bildet, sier Malin, som ikke planlegger å få flere barn.

Ikke lett å beregne babyens vekt i magen

Jordmor Lisbeth Kopperud forteller at det ikke alltid er så lett å beregne vekten til babyer i magen.

- Jordmor kan kjenne på magen om barnet er større enn normalt. En ultralydundersøkelse kan gi svar, men det kan være vanskelig å bedømme helt nøyaktig, så det er ikke uvanlig å ta en halv kilo feil. I praksis har ikke det så store konsekvenser. Jordmor vil uansett følge med under fødselsforløpet, sier Kopperud.

Det er ikke veldig mange som får så store babyer at det blir et problem for fødselen. Mistenker jordmor at babyen i magen er unormalt stor, vil den gravide bli sendt videre til kontroll på fødeavdelingen.

Hvis den gravide er i en risikogruppe for å få et stort barn, vil hun bli fulgt opp med flere kontroller og blodprøver, deriblandt en sukkerbelastningstest. Uregulert sukkersyke kan føre til at barn blir både store og syke. Da kan det oppstå komplikasjoner under fødselen. Disse må derfor ha spesiell oppfølging.

- Sykehus har ulike prosedyrer når det kommer til det å få satt I gang en fødsel der man forventer et unormalt stort barn. Flere blir satt i gang før termin, og noen får tilbud om keisersnitt. Men de aller fleste friske kvinner som venter en stor baby, føder normalt, sier Kopperud.

Vanskelig skulderforløsning

En komplikasjon som kan oppstå, er vanskelig skulderforløsning.

- Først skal hodet til barnet ut, så skal barnet dreie en halvdreining, og så kommer skuldrene, noe som kan være komplisert om babyen er veldig stor. Dette er noe jordmødre er svært obs på. Vi trener på å forløse disse barna, sier jordmoren.

Under en fødsel henger ting sammen. En god fødestilling og gode rier er viktig, og ikke minst at jordmoren klarer å støtte og berolige den fødende, mener Kopperud.

Hun er opptatt av at gravide kvinner skal føle seg trygge selv om de venter en baby større enn gjennomsnittet.

- Det er ikke vekten på babyen som avgjør om man får en fin fødsel eller ikke. Best fødselsopplevelse får man når man er forberedt og har fått god informasjon. Dette gir flere en positiv innstilling til fødselen.

Jordmor og andre fødehjelpere har et stort ansvar for at kvinnen føler at hun er i trygge hender og blir tatt på alvor, sier Kopperud.

Var blå og forslått da han ble født

STOR BABY

PÅ SYKEHUSET: Magnus fikk en røff start på livet, men kom seg fort etter fødselen. Han veide 5,4 kilo da han ble født. © Foto: Privat

Tone Larsen (28) fikk sønnen Magnus i 2011. Han veide hele 5424 gram og var 59 cm lang da han ble født, og Tone hadde en tøff fødsel, hvor nettopp skulderforløsningen ble problematisk.

Som Malin, hadde også Tone mistanke om at babyen hennes var stor da hun gikk gravid.

- Jeg gikk bare opp 12 kilo, men følte meg svær under graviditeten. Jeg hadde mye fostervann, Magnus veide 5,4 kilo, morkaken veide 1,5, og jeg hadde altfor mye vann i kroppen. Jeg gikk høyt over alle kurver, og ble glukosetestet for svangerskapsdiabetes, men fikk ikke utslag. Jeg ble også sendt til ekstra ultralyd, men legen på sykehuset anslo vekten hans til å være cirka 3800 gram, få uker før fødselen, forteller Tone.

Fødselen ble svært tøff og vond, og Tone opplevde det så dramatisk at hun ikke husker alt som skjedde.

- Vannet gikk om natten. Vi kom inn på sykehuset om morgenen, men da lite skjedde, ble jeg satt i gang om kvelden. Han ble født i sjutiden om morgenen, etter en vanskelig fødsel. Skulderen hans ble sittende fast, og en sykepleier lå over magen min for å få ham ut. Han ble tatt med vakuum, og så blå og helt forslått ut da han endelig kom, forteller Tone, som syntes det var helt forferdelig.

Til tross for den røffe starten, kom Magnus seg fort. Nå er han nettopp blitt to år gammel, og veier kun 11 kilo, en normal vekt for hans alder.

STOR BABY

FORNØYD GUTT: Nå har Magnus fylt to år, og er ikke større enn andre toåringer. © Foto: Privat

Også i Tones familie har det vært flere store babyer.

- Pappa veide 6,9 kilo da han ble født, og selv var jeg 4,7 kilo, så jeg har nok dårlige gener, spøker Tone.

På grunn av den tøffe fødselsopplevelsen, gruer hun seg til å få flere barn.

- Jeg ser ikke frem til verken å føde eller å gå gravid, som jeg syntes var veldig tøft. Men de sa på sykehuset at med nestemann vil jeg bli fulgt mye tettere opp. Jeg må nok gå på en form for diett, og så får jeg sikkert tilbud om keisersnitt om de antar at babyen blir stor, sier Tone.

Arvelighet spiller inn

Noen kvinner får barn som er større enn gjennomsnittet, av ulike grunner.

- Arvelighet kan være en faktor, i noen familier fødes det større barn enn i andre. Er mor overvektig, vil det øke risikoen for et stort barn. Og diabetesmødre får større barn, har fødselslege Thore Henriksen, leder for Fødeseksjonen ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, tidligere forklart til Foreldre.no.

Kostholdet spiller også en rolle. Spiser den gravide mat med mye sukker og fett, så vil blodsukkeret hennes stadig ligge høyt, og sukkeret går gjennom morkaken som en sil, rett til barnet.

Spesielt mot slutten av graviditeten så kan dette føre til at ungen blir ekstra stor.

Hilde Hatlestad fra Stavanger var hele 55 kilo overvektig da hun ble gravid og måtte gå ned i vekt under svangerskapet.

Hvis en kvinne har fått et barn på over 4500 gram tidligere, har hun om lag 12 ganger så stor sjanse for å få et like stort barn eller større barn, sammenliknet med mødre som har født barn med normal vekt tidligere, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det som kan si noe om babyen i magen er ekstra stor, er SF-målet (symfyse-fundus mål, et utvendig mål av livmoren), som jordmor og lege noterer på helsekortet.

På svangerskapskontrollene følger lege eller jordmor med på SF-målet til den gravide, for å sjekke om barnet vokser normalt. Så lenge målene holder seg innenfor normalområdet i kurven, det vil si innenfor det skraverte feltet på skjemaet, så er alt i orden.

Det er rom for store variasjoner, både over og under det som er gjennomsnittskurven. Kvinnens høyde, magefett, hvordan barnet ligger, er faktorer som kan påvirke hvor man befinner seg på kurven, forteller Thore Henriksen.

Målet kan også bli forskjellig om det ikke er samme person som måler hver gang.

- Det er helt greit å ligge over gjennomsnittet, så lenge man følger sin egen kurve. Men vokser magen fortere enn det kurven skulle tilsi, altså stiger kurven slik at den stadig kommer nærmere øvre felt, for så å komme utenfor normalområdet, så taler det for at kvinnen venter et stort barn.

Les hele saken
Les alt om: