Setefødsel

Heidi skulle ha en vanlig setefødsel

Men plutselig forvandles den til en dramatisk fødsel - der det står om livet.

DRAMATISK FØDSEL: Heidi fikk beskjed om at det ikke var noe problem å føde normalt, selv om babyen både lå med rumpa ned i bekkenet og den ene foten bøyd nedover.  Men det gikk ikke.
DRAMATISK FØDSEL: Heidi fikk beskjed om at det ikke var noe problem å føde normalt, selv om babyen både lå med rumpa ned i bekkenet og den ene foten bøyd nedover. Men det gikk ikke. Foto: FOTO: Privat
Sist oppdatert

Ikke alt gikk som det skulle da vesle Imre (3 md.) kom til verden. Det som skulle bli en overkommelig setefødsel, endret seg fort til et dramatisk forløp som var over på to timer.

Ville ikke ha keisersnitt

Heidi Svendsen fra Lofoten hadde en fantastisk førstegangsfødsel, og hadde høye forventninger til fødselen med lillebror. At babyen ikke lå nedover med hodet, men heller på tvers, bekymret ikke tobarnsmoren noe særlig på kontroll hos jordmor i uke 36. Hun ville heller føde normalt, enn å ta keisersnitt. Heidi, som alle andre gravide, vil gjerne vite hvordan svangerskapet er uke for uke.

- Jeg fikk beskjed om at han helt sikkert kom til å snu seg selv, men skulle dra til et annet sykehus for å sjekke om det kunne utføres ytre vending i uke 38. Men siden morkaken lå på ytre vegg var dette for risikabelt, forteller Heidi til Foreldre & Barn. Flere gravide diskuterer setefødsel i vårt forum barnimagen.

Gjennom vekstestimering på ultralyd får Heidi vite at det er en stor baby hun har i magen, og at hun må ta en ny ultralyd om et par uker.

- Da jeg kom til neste kontroll var det ingen endringer på vekst, noe jeg syntes var rart. Babyen hadde imidlertid snudd seg, men ikke den veien jeg hadde ønsket. Nå satt han godt med rumpa ned i bekkenet, forteller Heidi.

- Prøvde alt for å få han til å snu seg

Traumatiske hendelser

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2011 var 2654 setefødsler på landsbasis. Av disse endte 1860 opp med hastekeisersnitt.

Overlege ved fødeavdelingen OUS-Rikshospitalet, Liv Ellingsen synes det er vanskelig å si helt eksakt hva som kjennetegner en traumatisk fødsel.

- Vår erfaring er at dette er svært forskjellig fra kvinne til kvinne, hva hver enkelt fødende har opplevd som traumatisk eller ikke, sier Ellingsen til Foreldre & Barn.

Hun nevner likevel noen fødselshendelser som ofte kan virke skremmende:

Når barnet må raskt ut

Når det haster og en forløsning eller prosedyre må skje raskt, kan dette oppleves dramatisk, enten det er keisersnitt eller vacum eller tang.

Du blør mye

Store blødninger kan oppleves dramatisk.

Lav hjerterytme/ puls hos babyen

Når hjertelyd kurven indikerer at barnet må raskt ut.

Lav Apgar-score

Når barnet fødes med såkalt lav Apgar-score, tas det ofte ut av fødestuen for å få hjelp.

Apgar-score viser barnets tilstand i forhold til blant annet hjertefrekvens, reaksjon og hudfarge rett etter fødsel. En samlet score på 3 eller under av 10 mulige angir en kritisk tilstand for barnet, mens 7 eller over er normaltilstand.

Sitter fast

Når skuldrene sitter fast etter at hodet har kommet ut (svært sjelden).

Kilde: Liv Ellingsen, overlege ved Fødeavdelingen, Rikshospitalet

Videre bar det til vurdering på sykehuset i Bodø, fordi sykehuset i Lofoten ikke utfører setefødsler. Der får høygravide Heidi beskjed om at det ikke er nødvendig med en ny vekstmåling.

- Jeg ble værende i Bodø sammen med min samboer. Det var bare fire dager til termindato, og jeg måtte bare innse at det ville bli en setefødsel på meg, selv om jeg i de siste fire ukene hadde prøvd med både akupunktur og å ligge på kne på rumpa høyt for å prøve å få babyen i magen til og snu seg, forteller Heidi med munterhet i stemmen. Hun gikk bare å ventet på et tegn på at fødselen nærmet seg.

Og tenkte på hva som finnes av smertelindring.

Fare for at navlesnoren kunne komme ut

Natt til lørdag går fostervannet. Heidis samboer har reist hjem igjen til deres datter på fem år, og avtalen er at Heidi skal ringe ham så snart det skjer noe.

- Jeg hadde fått beskjed i forkant at hvis vannet gikk måtte jeg legge meg ned, da det er fare for at navlesnoren kan komme ut - noe som sjelden skjer. Jeg ringte min samboer og ba han om å sette seg på første fly, og ble hentet i rullestol av jordmor og kjørt til føden. Da jeg ble sjekket hadde jeg to centimeter åpning, og på ultralyd viste det seg at nå lå ikke bare babyen med rumpa ned i bekkenet, men også den ene foten var bøyd nedover. Det var ingen problem å føde barn slik, var beskjeden jeg fikk.

Finner kun én puls

Heidi var veldig glad for at hun fortsatt fikk muligheten til å føde normalt, fordi keisersnitt skremte henne. Og mens samboeren hennes gikk om bord på flyet fra Lofoten, i god tro om at setefødsler «alltid tok lengre tid enn en vanlig fødsel», fikk Heidi plutselig kraftige rier.

- Tilkoblet CTG-maskinen igjen finner jordmoren kun én puls på 90 slag i minuttet, og hun greier ikke finne ut om dette var min eller babyen sin puls. Hun ringer på en annen jordmor som leter etter hjertelyden, mens min jordmor sjekker åpningen.

Heidi har hele åtte centimeter åpning og navlesnoren henger ut. Det slås katastrofealarm. Heidi må til operasjon med en gang.

Jordmor må holde navlestrengen inne

- Mens jordmoren holder i navlesnoren med hånda si inni meg, blir jeg flyttet over i en annen seng og kjørt opp til operasjon. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv! Plutselig angret jeg på at jeg ikke hadde krevd å få keisersnitt fra første stund, men likevel hadde jeg jo gledet meg til fødselen, forteller Heidi.

Klokka 06:18 blir hun lagt i narkose og gutten skjæres ut av Heidi, bare to timer etter at vannet gikk. Babyen har svelget en del blod og har lav puls . Han skårer kun 3 på apgar-testen.

Halv sju på morgenkvisten står Heidis samboer på flyplassen i Bodø og venter på drosje. Han ringer henne for å høre om hun har begynt å få rier, eller om det er noen framgang i fødselen.

- Han ble temmelig sjokkert da jordmoren forklarte han hele forløpet. Det som skulle bli min drømmefødsel ble mitt største mareritt! Men heldigvis gikk det bra til slutt.

Imre var 4500 gram og 55 cm lang. Etter fødselen fikk Heidi vite at hadde jordmødrene visst at babyen var så stor, ville det blitt planlagt keisersnitt.

- Barn i seteleie som er over 4000 gram får ikke fødes normalt, understreker Heidi og tenker på den dramatiske opplevelsen som satte hennes og babyens liv i fare.

Heidi er ikke alene om å oppleve en dramatisk fødsel. Lucas ble født i uke 25 .

FØDSEL: Babyen til Heidi måtte tas med keisersnitt, fordi ha hadde svelget en del blod og hadde lav puls. Heldigvis gikk det bra.
FØDSEL: Babyen til Heidi måtte tas med keisersnitt, fordi ha hadde svelget en del blod og hadde lav puls. Heldigvis gikk det bra. Foto: FOTO: Privat

Viktig å prate om fødselen

Slik takler du en traumatisk fødsel

  • Gå gjennom fødselsforløpet med de som var involvert (lege/ jordmor), før du drar hjem.
  • Be om en samtale senere dersom du får tanker om fødselen som plager deg i ettertid. I noen tilfeller kan det være mer riktig å bli henvist videre til annet fagpersonell, for eksempel en psykolog.
  • Finn indre ro ved å gjøre avspenningsøvelser som får deg til å «lande» etter fødselen. En del yogainstruktører holder egne kurs for nybakte mødre som setter fokus på dette.
  • Snakk med andre som har vært i en lignende situasjon eller som har vært gjennom en traumatisk fødsel.

Kilder: Liv Ellingsen, overlege ved Fødeavdelingen, Rikshospitalet og Tonje Wessel Rummelhoff, jordmor

Jordmor Tonje Wessel Rummelhoff sier til Foreldre & Barn at mange nybakte mødre ofte sitter igjen med mange tanker etter en fødsel som ikke gikk helt etter planen.

- Om babyen kunne blitt skadet eller i verste fall dødd, og hvordan det kunne gått med mor, er vanlige spørsmål foreldrene sitter igjen med i etterkant, sier hun.

Heldigvis synes de fleste at det hjelper å snakke gjennom hendelsen i ettertid. Da får kvinnene muligheten til å få svar på spørsmålene sine.

- Det er veldig forskjellig hva vi sier til dem, sier jordmoren. Hensikten med samtalen er alltid til det beste for mor og barn, men likevel er det viktig at hendelsesforløpet blitt gjennomgått. Prat med jordmor og lege som var til stede under fødselen før dere drar fra sykehuset, er det klare rådet fra Wessel Rummelhoff.

- Og husk at man alltid kan ta kontakt igjen etter at man er kommet hjem. Noen ganger orker man ikke å prate om fødselen før etter at man er kommet hjem, sier jordmoren.

Les mer:

Seks gode grunner til å ta keisersnitt

Fantastiske bilder: Bli med Marn (29) på keisersnitt

-Hjelp, jeg fødte på ferie

Se video: Slik føder en mann

LYKKELIG SLUTT: Imre var 4500 gram og 55 cm lang og ble til slutt tatt med keisersnitt. Etter fødselen fikk Heidi vite at hadde jordmødrene visst at babyen var så stor, ville det blitt planlagt keisersnitt.
LYKKELIG SLUTT: Imre var 4500 gram og 55 cm lang og ble til slutt tatt med keisersnitt. Etter fødselen fikk Heidi vite at hadde jordmødrene visst at babyen var så stor, ville det blitt planlagt keisersnitt. Foto: FOTO: Privat

Denne saken ble første gang publisert 10/02 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også