De fleste mødre skryter på seg et bedre familieliv enn de i realiteten har, avslører en ny studie.

Mødre forteller ofte noen hvite løgner når de prater med andre mødre. Det viser undersøkelsen britiske Netmums gjennomførte blant cirka 5000 mødre, og som BBC refererer til.

Den avslører at kvinner ikke er spesielt sannferdige når de snakker om barna sine og familielivet.

Mødrene i undersøkelsen forteller at de føler press for å fremstå som perfekte foreldre, og derfor ikke forteller sannheten når de kommer inn på temaer som hvor mye tv barna deres ser, hvilken mat familien spiser, hvor mye tid de er sammen med barna og hvor ofte de har sex med mannen.

  • Hele 69 prosent innrømmer at de overfor andre mødre later som om de klarer seg bedre enn de faktisk gjør
  • Nesten halvparten holder økonomiske bekymringer skjult for andre mødre
  • 20,6 prosent hevder at de tilbringer mer tid sammen med barna enn de gjør
  • 23 prosent sier at barna ser mindre tv enn de gjør
  • 17 prosent lyver om barnas store matlyst
  • 13 prosent sier at de har mer sex enn de har

Hva lyver du om? Skriv inn i kommentarfeltet under.

STRESSET

STRESS: Førstegangsfødende stresser ekstra mye med å leve opp til bildet av den perfekte mamma, tror familieveileder. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Forsøker å være bedre enn de er

Wenche Haukås, familieveileder i Familiehjelp, er ikke spesielt overrasket at såpass mange kvinner pynter på sannheten.

- En del mødre forsøker nok å fremstå som bedre enn de er. Kanskje spesielt nybakte mødre som kan være utrygge i morsrollen og samtidig ha store ambisjoner på vegne av seg selv, sier Haukås til Foreldre & Barn.

- Førstegangsfødende kan føle seg sårbare og være livredde for å gjøre feil. De kan ha ambivalente følelser for den nyfødte babyen. Selv om det er fantastisk å få barn, kan våkenetter, ammetrøbbel og et kjærlighetsliv som ligger dødt den første tiden gjøre spedbarnstiden til en påkjenning.

Familieveilederen tror løgnene i stor grad handler om å leve opp til de mange forventningene kvinnene møter som mødre.

Om de andre mødrene i barselsgruppa forteller solskinnshistorier om barn som sover hele natta og har stor matlyst, er det ikke like fristende å være den eneste som skal klage over søvnmangel og problemer, tror familieveilederen.

- Det er dessuten stor forskjell på hva man innrømmer overfor en nær venninne og hva man deler med de andre mødrene i barnehagen eller i trillegruppen, hvor man ikke alltid kjenner de andre like godt, tror hun.

Sammenligner seg med andre mødre

Ifølge undersøkelsen skal det ikke være kjendismødre i glossy magasiner som skaper frykten for ikke å være en perfekt mamma. Det skal først og fremst være press fra andre mødre som forårsaker følelsen av utilstrekkelighet.

9 av 10 innrømte å sammenligne seg med andre mødre ved barnas skole eller barnehage.

Behovet for å opprettholde et godt inntrykk blant andre foreldre, var dessuten viktigere for mødre som ikke hadde familie i nærheten og som i større grad måtte klare seg uten hjelp fra besteforeldre og andre slektninger.

- I asiatiske land er kvinner som har født sjelden alene etter fødselen, de får støtte og hjelp av familie og venner. Her i Norge er det mer fokus på individet og at man skal klare seg selv, uten å syte for mye. Det er tøft for de som ikke bor i nærheten av familien sin, og som kanskje er mye alene med barnet. Da blir det kanskje ekstra viktig å gi inntrykk av at alt er på stell, tror Wenche Haukås.

En mor skal ifølge Netmums ha vært så sliten at hun gikk og la seg igjen midt på dagen, men som unnskyldning for at hun ikke hadde svart på telefonen da den ringte, sa hun i stedet at hun hadde hatt hendene dekket av mel fordi hun bakte småkaker.

Moderne mammaer møter store krav

Wenche Haukås tror at mødre som får sitt første barn når de er rundt 30 stiller større krav til seg selv som mamma enn det yngre mødre gjør.

- Oslo-kvinner er i snitt 31 år når de får sitt første barn. Da har de gjerne en lang utdanning bak seg, fast jobb, er i et stabilt parforhold og har planlagt å få barn. De har ofte ambisjoner om å gjøre karriere samtidig som de oppdrar barn, spise sunt og økologisk, trene, og magen skal helst være borte etter fire måneder.

Her i landet har mors alder ved første fødsel lenge steget litt for hvert år, men trenden ser nå ut til å være brutt.

Klarer man ikke å leve opp til bildet av den perfekte mamma, er det ikke kultur for å klage her i Norge, mener familieveilederen.

- Se bare på de mødrene som har gått ut i media og fortalt at de synes de er slitsomt å være mor. Det blir sjelden tatt godt i mot, sier hun.

Hun trekker frem Helle Vaagland og Anne Lindmo som i sin mammabok "Heia mamma!" fra 2007 skrev om det store sjokket det var å bli mødre. De ville ta et oppgjør med de skyhøye kravene de mente den moderne mammaen blir møtt med, men fikk hard kritikk.

Klag mer!

- Forfatterne ble anklaget av både sosiologer og leger for å være patetiske, ureflekterte og sytete. Men etter min mening burde det være mer rom for å være sårbar og menneskelig, uten at man av den grunn skal føle seg utilstrekkelig og ha skyldfølelse for alt man ikke orker, mener Haukås, som har følgende oppfordring til perfeksjonistiske småbarnsmødre:

- Småbarnsmødre må tørre å klage litt mer. Det er lov å være sårbar. De fleste skjønner dette og slapper mer av i mammarollen når de får barn nummer to eller tre.

Les også:

Helle Vaagland: - Jeg elsker kroppen min, særlig etter at den fikk barn

15 smarte knep for deg med baby

Kjendisenes slanketips: Slik mistet de babyvekta

Sunne middager som er lette å lage

Les hele saken
Les alt om: