Jona Runarsdottir

Alder: 28

Barn: Fire barn under syv år.

Arbeid: Selvstendig næringsdrivende skribent og blogger. Tidligere lærer.

Aktuell med: Bidrag i boka Mammarådet, har bloggen Mammalivet og fast spaltist hos Foreldre.no

KOMMENTAR:

Slankedrikker, treningsvideoer, suppedietter, kremer og salver. Innboksen min renner over av tilbud fra firmaer som vil sponse meg med gratis produkter. Hvorfor? Jo, jeg har fått barn. Blitt mamma. Det at jeg nylig har født og nå har en nybakt mammakropp, betyr visst at jeg trenger hjelp, masse hjelp, og det øyeblikkelig.

Få tilbake formen!

Som blogger får jeg med jevne mellomrom tilbud om diverse sponsede produkter som reklamefirmaene mener passer for meg og mine lesere. Produktene er gjerne barneklær, leker eller bøker.

Men nå har det skjedd noe. Aldri før har jeg fått slike mengder med «få tilbake formen»-mailer som etter at jeg fikk mitt fjerde barn.

«Stram opp, gå ned, krymp inn, glatt ut!» Jeg leser produktbeskrivelsene i sponsormailene og får opp et bilde i hodet mitt av en streng bestemor som stryker og presser en særdeles rynkete bordduk.

Forbannet, faktisk

Videre leser jeg hvordan akkurat dette unike produktet skal fikse «problemet» mitt i en fei.

«Problemet» er visst kroppen min.

«Få tilbake før-gravid kroppen!» er den røde tråden i de hyggelige mailene. Men de hyggelige mailene føles slett ikke hyggelige. Jeg blir irritert. Forbannet, faktisk.

Vil ikke tilbake

La meg si det enkelt: Man kan ikke få tilbake før-gravid-kroppen. Før jeg ble gravid, hadde jeg en kvinnekropp. Nå har jeg en kvinnekropp som har vært gravid og født barn. Og det hele fire ganger. For å reversere dette måtte jeg hatt tilgang på en tidsmaskin, ikke kremer eller slankesupper.

Og dessuten så vil jeg ikke tilbake. Jeg har jobbet fordømt hardt for å kunne kalle kroppen min en mammakropp, og den skal jeg ha – resten av livet.

Ingen bikini-fitnesskonkurranse

Ekstravekt, valker og strekkmerker, det hører med i denne tiden. Klart det blir mindre av både mosjon og variert, sunn mat i hverdagen. Men jeg har ikke meldt meg på en bikini-fitnesskonkurranse, så vidt jeg vet.

Men det høres ut som jeg har nettopp det, og at jeg henger etter tidsskjemaet og burde vært stram og flat som fy for lenge siden.

Fordi alle andre gjør det. Eller, det ser i det minste slik ut.

De myke kurvene

Aviser, magasiner og sosiale medier gir inntrykk av at man burde skamme seg over figuren man ser i speilet etter en fødsel. Svulmende bryster, hofter herfra og til evigheten, rumpe som har fungert som en god motvekt til magekulen, lår som gynger mykt når man går.

Alt som var feminint og vakkert i svangerskapet har plutselig blitt uakseptabelt, fælt og ufint, bare fordi man ikke lenger bærer barnet inni seg. Hvor er logikken? Hvorfor ser vi ikke at vi ligner på greske gudinner med alle de myke kurvene?

«Ingen unnskyldninger!» står det i skrikende neonskrift på et bilde i newsfeeden min på instagram. Bildet er ment for å «motivere» nybakte mødre til å morfe fra nybakt-mamma tilstand, til «yummy mummy» på nullkommaniks. Å gi seg selv tid er visst latskap.

Skammer meg ikke

Jeg har da for pokker en unnskyldning. Kanskje den beste som finnes. Jeg har nettopp laget et nytt menneske. Jeg har brukt ni måneder på å bli supergravid, med superkvinnelige former. Jeg har et lite spedbarn som jeg bruker 90 prosent av døgnet til å ta vare på

Og så har det seg faktisk slik at jeg ikke skammer meg i det hele tatt.

Hold-in-trusa

Så jeg skriver et pent svar på mailen. «Takk, men nei takk. Jeg trives med kroppen min slik den er».  Føler meg som en ekte feminist og kjenner at jeg blir litt stolt.

Og så forlater jeg skrivepulten og heiser opp hold-in-trusa jeg har på meg under klærne. Lykkelig uvitende om at kroppspresset har slått klørne i meg også. Om enn bare litt.

Les hele saken