Årstiden du føder kan påvirke barnets helse

Etter å ha tatt blodprøver fra navlestrengen til 84 nyfødte barn, har danske forskere funnet at babyer som fødes på høsten eller vinteren, har et mer utsatt immunforsvar enn babyer født på sommeren.

Undersøkelsen ble gjennomført av blant andre lektor og ph.d. Susanne Brix Pedersen ved Danmarks Tekniske Universitet. Under studien samarbeidet hun med Dansk Børneastma Center i Gentofte.

Ifølge studien viser det seg at dersom babyen fødes på høsten eller vinteren, er barnets immunforsvar mer sårbart. Dette på grunn av blant annet virus eller andre infeksjoner som har fått tilgang til mors kropp i de kalde månedene.

Avslappet immunsystem på sommeren

Fødes babyen om sommeren, når for eksempel influensaepidemier forekommer mer sjeldent, er fosterets immunsystem mer avslappet.

Det er det danske tidsskriftet Politiken.dk som omtaler studien.

Gjennom blodprøvene fra navlestrengen analyserte forskerne identitet, aktivitet og antall hvite blodlegemer fra en nyfødt babys immunsystem, og sammenlignet resultatene med barnets fødselsdag.

Brix Pedersen forteller til Klikk.no at de var interessert i å få en så detaljert beskrivelse av immunsystemet i navlestrengen til nyfødte barn som mulig.

- Derfor valgte vi å analysere alle cellene én etter én. I tillegg så vi også på barnets funksjon i immunsystemet i neseslimhinnen etter omtrent 1 månedersalder for å få et mål på hvordan immunsystemet i de øvre luftveiene reagerer på ulike eksponeringer fra omgivelsene, sier Brix Pedersen til Klikk.no.

Livsstil og opphold i natur spiller inn

Den danske forskeren opplyser samtidig at gravides livsstil vil kunne påvirke fosterets immunsystem:

- Ja, det er velkjent at det er flere faktorer knyttet til morens helse, for eksempel kraftig overvekt, som vil påvirke utviklingen av barnet, sier Brix Pedersen.

Forskeren forteller videre at også opphold i naturen, for eksempel skog, mark og stallområder med store husdyr, kan nedsette barnets risiko for senere sykdom.

- Trolig skyldes dette den type mikroorganismer som mor og barn er utsatt for, og hvordan de spiller inn på hvordan barnets immunsystem aktiveres tidlig i livet, sier hun, og understreker:

- Man kan redusere denne risikoen ved å oppholde seg på slike områder, sier hun.

- Kjent at fosteret påvirkes

Trude Helen Flo, professor i cellebiologi og nestleder ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning ved NTNU, har ikke lest undersøkelsen, men forteller at det er kjent at fosteret påvirkes under graviditeten.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

- Derfor vil mors livsførsel også påvirke barnet, så lenge stoffene mor inntar eller utsettes for, krysser morkaka og kommer inn i fosterets sirkulasjon, sier Flo.

Ifølge professoren er morkaka også en barriere og et filter som beskytter barnet.

- Samtidig som det er gjennom morkaka at fosteret får næring, det vil si via mor. Alkohol vil for eksempel gå over i fosterets blodbane, sier hun videre.

Vaginal fødsel kan gi bedre beskyttelse

Ved vaginal fødsel får fosteret også sin første tarmflora fra mor, altså bakterier i skjeden og ellers på mors hud, forklarer Flo.

- Og det er mye forskning på betydningen av tarmflora for helse - inkludert allergi, matfølsomhet og autoimmunitet, ifølge Flo.

Annetine Staff, professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, overlege og forskningsrådgiver på Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus, bekrefter at barnet som ikke får med seg morens bakterieflora i skjeden, har en annet type tarmflora og sannsynligvis immunforsvar etter fødsel.

- Om det har stor betydning for senere helse, forskes det mye på. Noen studier tyder på økt risiko for astma og allergi, sier Staff.

Professoren nevner videre en studie publisert i forskningsskriftet Nature.

Studien viste at det å gni en klut med væske fra morens skjede over ansiktet til et nyfødt barn etter et keisersnitt, endret den nyfødtes bakterieflora til å bli mer lik den bakterieflora som et barn født på vanlig måte via skjeden har.