Sunn mat for babyer

Slik får barna tidlig matglede

Innfør spennende råvarer, forvent at de liker det - og la dem grise med maten!

Publisert Oppdatert

- Det skal ikke være vanskelig å gi babyen mat, men når det er så utrolig mange som snakker om barnemat, mye feilinformasjon og mange pekerfingerregler er det lett å bli usikker. Jeg mener alle barn kan spise det samme som de voksne, og at de har godt av å smake på mye forskjellig, sier Mai Linn Muskaug.

- Det eneste man skal være svært forsiktig med er salt, og man bør ikke gi barna honning før de er ett år.

Hun er kursholder hos Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo. Et av kursene viser småbarnsmødre hvordan de aller minste kan lære ekte matglede.

Sjekk videoen øverst i saken og se hvordan barna koser seg med maten.

Muskaug mener at barn har flere fordeler av å spise mat laget fra bunnen av fra rene råvarer enn babymat på glass, og lærer derfor mødre å lage kyllingsuppe med gresskar og ingefær eller bønnegryte med chili til barna. Sånn kan alle i familien spise det samme, så lenge babyens porsjon blir most før servering.

Innfør ulike råvarer tidlig

Geitmyra matkultursenter for barn har invitert ti spente mødre og babyene deres på matkurs. Målet er å vise hvor enkelt det kan gjøres å lage mat fra bunnen av, hvordan familien enkelt kan spise det samme, og gi babyene sjansen til å smake på ny og spennende mat.

- Jeg er veldig opptatt av økologisk mat. Mye mat er fylt med unødvendige tilsetningsstoffer, og en boks hakkede tomater er ikke nødvendigvis så bra når innholdet ligger i sukker, salt og konserveringsmidler. Hvis man velger økologisk er det enkelt å la barna smake på det samme som vi spiser, for da vet vi at det er rene råvarer fra sunn jord. Vi kan ikke servere dem halvfabrikata beregnet på voksne på grunn av tilsetningsstofer som ofte inneholder salter og annet vi ikke kan være sikre på at er godt for oss, sier hun.

Hun opplyser alltid om hva noen kan reagere på, eller hva barna kan få luft i magen av.

- Man er gjerne restriktiv på noen ting, men det er ikke nødvendigvis farlig. La barna få oppleve masse ulike smaker og råvarer tidlig, så får du et barn som er glad i mat, sier hun.

Skal være enkelt

Når man er en travel småbarnsforelder kan det å lage barnematen fra bunnen av føles uoverkommelig. Muskaug vil vise at ting blir enklere hvis barna kan spise det samme som deg, og når oppskriftene er enkle og lette å forstå.

- Det er ikke alle som er så glade i å lage mat, og når det i tillegg er så mange faktorer som gjør folk usikre på hva de kan gi til barna er det viktig å vise dem at det ikke trenger å være så komplisert. Det å bruke ren mat og rene råvarer gjør det også enklere, sier hun.

En annen fordel hun trekker frem er at all den moste maten kan fryses.

Generelt synes hun folk stoler for mye på matindustrien og ikke nok på seg selv.

- Man vil jo gjerne gi barna et fullstendig kosthold, men det kan være vanskelig å vite hva det egentlig er, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KOSESTUND: Babyene på matkurset fikk smake på alle rettene, og ingen klagde på maten.

KOSESTUND: Babyene på matkurset fikk smake på alle rettene, og ingen klagde på maten. Foto: Bahare Viken.

Vil gjerne smake

Kjøkkenet på Geitmyra er fylt av gode lukter, krabbende babyer og mødre som skravler, kutter, steker og koker. Når maten er ferdig most får alle smake, og babyene ser ut til å være svært fornøyd med både lam med aprikos og bakte rotgrønnsaker og eple- og sviskemos med kanel.

- Det er viktig å forvente at barna skal like det de får servert. De vil smake, og de liker å se på foreldrene som spiser. Med en gang man spør barna om de liker det gir vi dem et alternativ om å ikke gjøre det. Det er vi som skal bestemme hva barna skal spise med et smil om munnen, sier Muskaug og legger til:

- Si «se nå har jeg laget noe deilig», og la gjerne barna holde skjea selv. Når de greier det kan de også klare å mose mat med tunga og ganen såfremt maten er mørkokt eller naturlig myk.

Muskaug mener også at det å forvente at de liker maten har god effekt etter hvert som barna blir eldre. Det samme har det at barna vet hvilke råvarer de får servert.

- Barn som får mye ferdigmat blir ikke kjent med hva maten egentlig er. Maten kommer fra en suppepose eller et glass. Barn kan gjerne si de ikke liker fisk, men hvis de får være med å dissekere fisken og plukke ut øynene spiser de faktisk med stor glede når maten serveres. De trenger tid på å bli kjent med smaken og lukten og oppfatte hva maten faktisk inneholder, sier hun.

Lov å grise med maten

Kursholderen mener også at man skal slutte å fokusere på at barna skal spise opp alt og bli mette.

- La dem leke med maten og grise litt. Det har en veldig stor verdi. Mange tror at barna ikke liker maten om de skjærer grimaser, men det er bare et smaksuttrykk. Det er mange som gir opp når de ser det ansiktsuttrykket, men det er bare å fortsette å servere det samme flere ganger.

Matkurset passer for foreldre uansett interesse eller evner i matlagingsveien.

- Dette er ikke noe kokkekurs eller en stor kulinarisk utfordring. Vi skal ikke skremme noen fra å lage mat. Vi vil gi folk en ordentlig og konkret oppskrift, men det er ikke så viktig med mengdene og krydrene. Ta mer av det du liker, mindre av det du ikke liker, bytt ut ting og prøv deg frem.

Ikke vær redd for å lage mat

Hun er også opptatt av å bruke mye vegetabilske proteinkilder, og selv om flere av rettene inneholder kjøtt finnes det også fullverdige vegetariske alternativer.

Det er viktig for kursdeltaker Silje Haugland, som selv er vegetarianer.

- Det er veldig flott å komme et sted der man kan lære å lage sunn mat fra bunnen av. Det er god atmosfære her, og hyggelig å lage mat sammen med andre som er i permisjon. Det ville ha vært supert om man også kunne videreutvikle konseptet til å inkludere mer god vegetarmat for babyer, sier hun.

Medkursdeltager Ingvild Bakke er enig.

- Det er gøy å eksperimentere med smaker, og faktisk kunne gi barna ingefær og chili. Jeg har vært her på åpen dag tidligere og fikk veldig smaken på å lage sånn mat, sier hun.

Under finner du de seks oppskriftene som ble brukt på matkurset foreldre.no var med på.

Kylling- og gresskarsuppe med kokosmelk

En tjukk og jevn suppe som er god mat for hele familien.

Oppskriften er hentet fra Geitmyra matkultursenter.

I denne suppa kan du gjerne variere smakene ved å bytte ut grønnsakene eller prøve deg frem med forskjellig krydder. Det er viktig å venne barna til andre smaker, men hvis de nekter å spise kan du for eksempel tilsette krydder til en liten del av suppa.

Ingredienser:

Gir ca to liter, som er nok til fire vanlige porsjoner eller 12 små.

600 gram gresskar i biter

5 gulrøtter i biter

En halv løk, grovhakket

3 cm ingefær, finhakket

2 hvitløksfedd, grovhakket

Olivenolje

1 kyllinglår

Saften av en halv sitron

1 boks kokosmelk

En liten bunt frisk koriander, grovhakket

1 liter vann

Framgangsmåte:

1. Ha grønnsakene, hvitløk og ingefær i en langpanne, hell litt olje over og bland godt. Bak grønnsakene til de er møre, ca. 10 minutter på 180 grader.

2. Brun kyllinglåret godt på begge sider i en jerngryte med litt olje. Ha vann og sitronsaft i gryten, legg på lokk og la det småkole i ca. 20 minutter.

3. Fjern skinn og ben fra kyllinglåret med en skrap kniv og ha låret tilbake i gryten sammen med litt koriander, kokosmlek og grønnsakene fra ovnen. Hvis det ikke er helt ferdig lar du det koke litt til.

4. Kjør alt med stavmikser til en jevn og fyldig suppe.

Bønnegryte med chili, ingefær og hvitløk

Velsmakende og kjøttfri middagsrett.

KYLLINGSUPPE: Denne kyllingsuppa passer kjempegodt til hele familien, og babyen liker ofte de ulike smakene blandet sammen.

KYLLINGSUPPE: Denne kyllingsuppa passer kjempegodt til hele familien, og babyen liker ofte de ulike smakene blandet sammen. Foto: Bahare Viken

Oppskriften er hentet fra Geitmyra matkultursenter.

Retten har mye gode smaker i form av krydder, løk og chili. Det er helt ok å bruke chili til små barn, men begrens det til en liten bit som kun gir litt smak, ikke opplevelsen av at det brenner i munnen. Tomaten vil både gi retten god umamismak og fremme jernopptaket på grunn av høyt c-vitamininnhold.

Ingredienser:

Nok til fire normale porsjoner eller 12 små.

1 stor løk, finhakket

3 hvitløksfedd, finhakkeet

En halv chili uten frø, finhakket

3 ts malt spisskummen

2 ts tørket oregano

Olje til steking

4 dl hakkete tomater

4 dl kokte bønner, gjerne ulike typer

2 laurbærblad

4 dl vann eller saltfri kraft

2 ss frisk koriander

Finhakket lime eller sitron

Framgangsmåte:

1. Stek løk, hvitløk og chili forsiktig i litt olje i en jerngryte til den blir blank.

2. Ha i spisskummen og oregano og la det steke litt med det.

3. Ha i tomat, bønner, laurbærblader og kraft eller vann.

4. Kok en halvtime under lokk, deretter uten lokk til det har konsistensen du vil ha.

5. Fjern laurbærbladene. Knus bønneblandingen litt med en potetmoser, blant i finhakket koriander og smak til med lime eller sitronjuice.

Lammegryte med rotgrønnsaker og aprikos

Lammekjøtt strimler seg lett opp og egner seg derfor godt i barnemat.

Oppskriften er hentet fra Geitmyra matkultursenter.

MORO: Det er spennende å se hvordan bønnegryta blir laget, og hvordan kjøkkenapparatene jobber med maten.

MORO: Det er spennende å se hvordan bønnegryta blir laget, og hvordan kjøkkenapparatene jobber med maten. Foto: Bahare Viken

Dette er en god rett, også for de minste. Retten lages med tørkede aprikoser og rotfrukt, som gjør den søt og god. Bruk også noen aspargesbønner ved siden av som barnet kan holde selv og suge eller tygge på.

Ingredienser:

400 gram benfritt lammekjøtt i små terninger

5 tørkede aprikoser

4 gulrøtter i terninger

400 gram sellerirot i terninger

400 gram persillerot i terninger

3 hvitløksfedd

Aspargesbønner

Olje til steking

Fremgangsmåte

1. Brun kjøttet i litt olje i en gryte.

2. Ha i aprikosene og dekk med vann. Kok opp og senk varmen umiddelbart. La det syde til kjøttet er gjennomkokt, ca. 10 minutter.

3. Mos kjøttet med litt av kraften i blender eller med stavmikser. For barn som er vant til grovere konsistens kan du rive det i mindre biter med en gaffel. Spar resten av kraften til å spe rotmosen med senere.

4. Knus hvitløksfeddene med bredsiden av en kniv. Ha dem i en ildfast form sammen med grønnsakene. Hell over litt oje, bland godt, og bak i ovnen i 20 minutter eller til det er mørt.

5. Mos grønnsakene med potetmoser til ønsket konsistens. Bland med det malte kjøttet og litt av kraften.

6. Kok aspargesbønner til de er myke nok til å tygges uten tenner eller tygge ut frøene inni, men ikke så lenge at de blir vasne, ca. tre minutter. Server barna som fingermat ved siden av.

Rotmos med smør

Rotfrukter er et søtt og godt tilbehør til det meste.

Oppskriften er hentet fra Geitmyra matkultursenter.

Denne maten passer veldig fint for både voksne og barn. Du kan også variere innholdet og mengdene etter egen smak.

LAMMEGRYTE MED ROTGRØNNSAKER: Sunt, og laget fra bunnen av uten at det blir mye styr.

LAMMEGRYTE MED ROTGRØNNSAKER: Sunt, og laget fra bunnen av uten at det blir mye styr. Foto: Bahare Viken

Ingredienser:

Nok til en liten familie eller 12 små barneporsjoner.

250 gram kålrot

2 fedd hvitløk

250 gram sellerirot

400 gram mandelpoteter

2 ss smør

Framgangsmåte:

1. Vask, skrell og del grønnsakene i biter.

2. Kok i en gryte med litt vann til det er helt mørt, ca. 15 minutter.

3. Mos med potetmoser. Rør inn smør.

Eple- og sviskemos med kanel

En enkel dessert eller ettermiddagssnacks.

Oppskriften er hentet fra Geitmyra matkultursenter.

Hvis barnet har begynt med kumelk kan du også bruke yoghurt naturell som røres inn når retten er ferdig. Det lukter som deilig eplekake.

Ingredienser:

ROTMOS: Med økologiske grønnsaker kan man lage en god rotmos som faller i smak hos barna.

ROTMOS: Med økologiske grønnsaker kan man lage en god rotmos som faller i smak hos barna. Foto: Bahare Viken

Nok til 4 normale porsjoner eller 12 små.

4-5 epler

En sviske per eple

Kanel

Framgangsmåte:

1. Vask eplene og stikk ut kjernen.

2. Dytt en sviske inn i hullet på hvert eple.

3. Sett eplene tett i en form, og hell litt vann i bunnen (ca. en cm). Dryss litt kanel over eplene og dekk med allimiumsfolie.

4. Bak i ovnen til det er mørt, ca. 180 grader i 20 minutter.

5. Avkjøl litt og mos alt med stavmikser.

Frukt- og grønnsaksmoothie med avokado

Smoothie eller fruktpuré er godt til frokost eller mellommåltid.

Oppskriften er hentet fra Geitmyra matkultursenter.

Denne kan du variere så mye du vil med de fruktene du eller barna liker best. Avokado har høyt energiinnhold og gir god metthetsfølelse. Smoothie er best ferskt, men klarer du ikke å drikke alt kan du fryse restene til ispinner.

Ingredienser:

Nok til en liten familie.

EPLE OG SVISKEMOS: Svisker smaker annerledes, og kan være godt å sutte på. Bladet med eple og kanel lukter det eplekake i hele kjøkkenet.

EPLE OG SVISKEMOS: Svisker smaker annerledes, og kan være godt å sutte på. Bladet med eple og kanel lukter det eplekake i hele kjøkkenet. Foto: Bahare Viken

Kjøttet fra en spisemoden avokado

1 stor mango

1 banan

2 ss havregryn

Juicen av en fjerdedels sitron

Gulrotjuice til ønsket konsistens

Framgangsmåte:

Ha alt unntatt gulrotjuicen i en blender og kjør til en glatt puré. Tilsett gulrotjuice til du får ønsket konsistens.

FRISKT: Banan og mango gjør fruktsmoothien eller fruktmosen frisk og god.

FRISKT: Banan og mango gjør fruktsmoothien eller fruktmosen frisk og god. Foto: Bahare Viken

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning