Høreapparat til baby

Babyer får operert inn høreapparat

Døve Ludvig er en av Norges yngste som har fått operert inn implantat i øret. Han er bare 7 måneder gammel.

NYOPERERT: Lille Ludvik fikk operert inn implantat på begge ørene da han var 6,5 måneder.
NYOPERERT: Lille Ludvik fikk operert inn implantat på begge ørene da han var 6,5 måneder. Foto: Foto: privat
Sist oppdatert

Barn med nedsatt hørsel kan få hjelp. Nå opereres nemlig implantat inn - til og med på babyer.

Brødrene Wilhelm (3,5) og Ludvik (7 måneder) Hovlid-Simonsen fikk påvist medfødt hørselstap av alvorlig grad ved nyfødtscreening, som også senere ble bekreftet ved utvidede hørselstester. Guttene fikk operert inn Cochlea-implantat (CI) på begge ørene i en alder av henholdsvis 7,5 og 6,5 måneder. Lydpåsetting fant sted etter ca fire uker på begge barna. De var heldige som fikk tidlig diagnose. Det gikk lang tid før Sarah-Sofie fikk påvist barneleddgikt.

Også lille Jonathan fikk en tøff start på livet og ble nedkjølt etter fødselen

Avdekket på nyfødtscreening

- Hørseltapet ble avdekket av nyfødtscreeningen på barselhotellet. Hos Wilhelm hadde vi ingen mistanker og det var vanskelig å forstå at han virkelig ikke hørte da han reagerte og responderte så fint på stimuli. Barnet kompenserer med de andre sansene og det så virkelig ut som at han kunne høre, forteller moren Anja Hovlid.

BARNEVENNLIG LØSNING: Utstyret finnes kun i voksenstørrelse, men i år fikk Wilhelm det opp på ørene da det kom ny, mindre batterikasse på markedet.
BARNEVENNLIG LØSNING: Utstyret finnes kun i voksenstørrelse, men i år fikk Wilhelm det opp på ørene da det kom ny, mindre batterikasse på markedet. Foto: Foto: privat

Det er ingen kjente hørseltap i familien, men hos Wilhelm og Ludvik er årsaken kjent - og heter Connexin 26, en mutasjon i et gen for en spesiell type protein.

CI (cochleaimplantant) er et avansert høreapparat som gir elektroniske impulser til hørselsnerven og videre til hjernen. Et høreapparat på utsiden tar imot og oversetter lyden til elektroniske signaler, som sendes til et innoperert implantat på innsiden av huden, mot skallebenet. CI gir døve mulighet til å oppfatte lyd og tale. Flesteparten vil etter hvert kunne delta i samtaler der de ikke bare hører hva andre sier, men de kan også artikulere et talespråk.

Følg debatten i vårt forum Barnimagen: Noen med barn/baby med nedsatt hørsel?

Stimuli er viktig

- Det er avgjørende for språkutviklingen at barnet får CI tidligst mulig og at det får mest mulig stimulering med talespråk for å hente inn den "tapte tiden" i forhold til normalhørende barn. Tolkningsevnen utvikler hjernen når lyden kommer, hvis et døvfødt barn ellers fungerer godt. Ved kognitive tilleggsvansker er prognosen mer usikker, sier Marie Bunne, seksjonsoverlege ved ØNH-avdeling, Oslo Universitetssykehus til Foreldre & Barn.

Et godt tilpasset høreapparat gir barnet tilgang til lyd, og må barnet lære å kjenne, sortere, tolke og knytte mening til lydene. Dersom CI er riktig tilpasset og de fysiologiske forutsetningene er gode vil det gi barnet tilgang til nok lyd innen hele talespekteret til å plukke opp, forstå opp og tilegne seg talespråket.

- Vi har valgt talespråklig tilnærming som tar utgangspunkt i barns normalutvikling fra starten av og fokuserer på auditiv læring. Hovedmålet er raskest mulig å få tettet gapet mellom barnets hørealder og levealder- med bruk av hørsel som utvikling av talespråk som mål, sier Anja Hovlid.

BRØDRE: Ludvik og Wilhelm har begge fått operert inn implantat i øret.
BRØDRE: Ludvik og Wilhelm har begge fått operert inn implantat i øret. Foto: Foto: privat

Tilpassing av høreapparatet hos små barn er avhengig av tett og god oppfølging umiddelbart etter lydpåsetting - og i flere år fremover. Det fungerer best i rolige omgivelser og i nærkommunikasjon, da det er vanskelig å skille mellom vesentlig, uvesentlig lyd og støy.

-Det vil aldri erstatte normal hørsel. Barna er fortsatt hørselshemmede med utstyret på og er fortsatt døve når utstyret tas av - om natten og i dusjen for eksempel, sier Anja Hovlid.

Foreldre må delta

Tobarnsmoren forteller at barna har behov for lyttetrening og tett spesialpedagogisk oppfølging av kompetent personale både hjemme og i barnehagen. Hos barn med hørselstap skjer nemlig ikke talespråkutviklingen av seg selv. Det er foreldre, og voksne som er nært knyttet til barnet, som må hjelpe til med denne utviklingen. Foreldre og voksne som er nært knyttet til barnet, må hjelpe til med denne utviklingen. Ved å legge forholdene til rette kan de bidra til at barnet gjennom hele sin hverdag er i et godt lydmiljø og har gode muligheter til å leke, lytte og lære. Barn lærer språk best når de er aktive deltakere i avslappet, meningsfull samhandling med støttende foreldre og omsorgspersoner. Dette er viktig for å hindre stagnasjon og eventuell tilbakegang i utviklingen.

- Barna kan ikke på samme måte som andre barn "snappe opp" språk fra omgivelsene, man må være nær og vise barnet slik at det først kan høre, så forstå og til slutt lære når barnet er moden for det. Hørselshemmede barn bruker ofte mer energi enn andre barn på å få med seg det som blir sagt, eller det usagte for å skape en helhetlig mening og kan derfor bli mer slitne enn andre barn, sier hun til Foreldre & Barn.

Hun synes det er vanskelig å forutsi fremtiden for guttene, tale i seg selv er nemlig ingen garanti for god språkutvikling. Foreldrene har selv stått på og gjort mye selv for å få den hjelpen de trenger. Det er også de som ivaretar barnas utvikling.

- Språk er viktig for utviklingen, både kognitivt, sosialt og følelsesmessig. Det er derfor viktig at barn lærer språket ved å være aktive deltagere i sosiale sammenhenger og tett oppfølging er avgjørende.

DØV: Foreldrene syntes Maria hadde dårlig språkutvikling da hun var 8 måneder. Det viste seg at hun var døv.
DØV: Foreldrene syntes Maria hadde dårlig språkutvikling da hun var 8 måneder. Det viste seg at hun var døv. Foto: Foto: privat

Foreldrene til Maria Daniela Tonning Vold (11) oppdaget at datteren hadde dårlig språkutvikling da hun var 8 måneder. Det viste seg at hun var helt døv på det ene øret.

Normale barnelyder

- Maria fungerte helt normalt da hun var liten og vi mistenkte ingenting før hun var 8-9 måneder gammel. Hun lagde "normale" barnelyder, og hun så ut til å få med seg det meste som skjedde rundt henne. Men siden Maria er vårt første barn, hadde vi lite å sammenligne med og i ettertid har vi merket at hun kompenserer mye med å ha et årvåkent blikk, sier mamma Ingvill Tonning.

På Helsestasjonen tok de en enkel responstest, men Maria reagerte tilsynelatende helt normalt, så det ble ikke gjort så mye mer med saken da. Men foreldrene ga seg ikke, og da Maria var ett år fikk de time hos en ørespesialist som sendte Maria til en grundig hørselstest (hjernestammeaudiometri) på Haukeland Sykehus i Bergen. Der ble det konstatert at Maria var helt døv på det ene øret, og muligens hadde en liten hørselsrest på det andre.

Fungerer bra i dag

- Hun kom etterhvert til utredning på Rikshospitalet, og der fikk hun operert inn cochleaimplantat (CI) da hun var 2 år og 4 måneder på høyre øre, og på venstre øre akkurat ett år senere. I dag fungerer Maria helt normalt. Hun går på vanlig skole, har mange gode venner og er aktiv innen svømming, turn, ski, friidrett og ridning, sier pappa John Vold.

Foreldrene roser et godt samarbeid med barnehage og skole, men i tillegg tror de det har vært avgjørende at Maria er en positiv, nysgjerrig og glad jente med mye pågangsmot.

Anja Hovlids tips til foreldre med hørselshemmede barn:

  • Tidlig, tilrettelagt innsats gir resultat! Tidlig diagnose, tidlig iverksetting av tiltak og tett oppfølging virker. Systematisk, strukturert, planlagt, styrt og målrettet arbeid er viktig.
  • God sakkyndig vurdering, spesialpedagog- og assistentressurs i barnehagen.
  • Regelmessig oppfølging og bruk av AVT-teknikker og strategier hjemme og hos nærpersonene (pauser, vente, imitere og turtaking)
  • Se på vedkommende når du snakker! Fang oppmerksomheten til barnet før du begynner å snakke.
  • Snakk tydelig! Normal rytme, styrke, senk tempoet - ikke overdriv munnbevegelsene, bruk visualisering aktivt. Tale og stemmebruk er viktig.
  • Voksne må styre kommunikasjonen i grupper, skape gode lytteforhold (kort avstand, støyskjerming). Marker tydelig skifte av aktivitet/tema.
  • Begrepsutvidelser, generalisering. Sikre breddeforståelsen. Bruk av ordet "FORDI": Nå skal vi kle på oss regnklær FORDI det regner ute i dag, og da slipper vi å bli våte.
  • De voksne må være gode språkmodeller; stimulere, repetere, modellere ønsket adferd og respons, bruke fullstendige, bekreftende og gjentagende setninger.
  • Sette ord på ting, situasjoner, omgivelser og følelser. Lese og synge masse. Det er enklere å oppfatte alle lydene i et ord som blir sunget!
  • Inndeling av små grupper i barnehagen! Det gir bedre forutsetninger for deltagelse og læring. Bygge et sosialt og forutsigbart miljø.
  • Bruk alle naturlige situasjoner til læring, dette skal være gøy! Gi barnet et språk, ikke krev det! Bruk barnets interesser!

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Les mer:

Dette må du vite om ørebetennelse

Leker bryter støygrense

Test om barnet har dysleksi

Denne saken ble første gang publisert 14/10 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også