ammeslutt
«Nå må du slutte å amme», fikk Merete (41) høre. Det var enklere sagt enn gjort
Å skulle kombinere full jobb med nattamming og lite søvn ble tøft, forteller tobarnsmammaen. Men det å skulle trappe ned ble likevel ikke så enkelt.
«Nå må du slutte å amme». Jeg har hørt det så mye i det siste. Og jeg vet det kommer fra et godt sted. For hvordan skal jeg klare å fungere i full jobb med denne puppingen? Jeg ammer fortsatt om natten også, det er liksom slik babyen roer seg og får sove igjen.
…Pappa´n gjør alt han kan for å roe ned tulla om natten, mens jeg ligger i et annet rom og hører henne gråte etter mammas bryst (og noen ganger/ofte gir jeg opp og kommer løpende).
Innimellom blir jeg sint og frustrert for at jeg ikke bare kan være der for babyen uten å måtte stresse og regne på hvor mange/få timer jeg får på øyet før jeg må på jobb.
Samtidig vet vi jo at det er nettopp den avvenningen som kan bidra til at hun sover om natten. Og da kan kanskje foreldrene også få litt sårt tiltrengt søvn?
Og jada, ungen kommer til å slippe puppen «før den begynner på skolen».
Dette innlegget la tobarnsmamma og influencer Merete Gamst (41) ut på sin Instakonto @positivista.
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått ammet begge jentene mine, men jeg har også kjent på hvor utfordrende det kan være å kombinere amming og full jobb, sier Merete åpenhjertig.
Hun var tilbake i full jobb da yngstejenta bare var syv måneder gammel, og innrømmer at det ble noen tårer mens hun satt og pumpet på toalettet mellom møter.
– Den største utfordringen var å kombinere nattamming og jobb. Det kan være veldig krevende å prestere etter minimalt med søvn. Det var da jeg skjønte at jeg burde trappe ned, rett og slett for å fungere.
Les også: Hedda (24) slet med amming. Beskjeden hun fikk fra helsesykepleieren, endret alt
Helt naturstridig
Å trappe ned ammingen skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort, sier mammaen. Det kjentes nærmest umulig å ikke legge barnet til brystet når hun gråt etter melk.
– Det føltes naturstridig. Men de få gangene jeg var bortreist, opplevde vi at hun faktisk sov bedre. Så vi bestemte oss for at jeg skulle reise bort litt, og at pappaen skulle ta «avvenningsstøyten».
– Vi hadde backup-brystmelk i fryseren, men den trengte han ikke bruke, for det gikk så bra og hun sov så godt.
Merete opplevde at det kjentes vemodig å skulle slutte å amme, og mener at man på mange måter føler seg presset til det.
– Vi mødre blir anbefalt å amme til barnet er ett - og til og med to år. Samtidig skal vi være tilbake i full jobb fra babyen er syv måneder. Det går ikke opp.
– Jeg forstår at mange mødre tar ulønnet permisjon, men vi hadde ikke muligheten til det. Da ble løsningen å trappe ned på ammingen, sier hun ærlig.
Da hun kom tilbake fra reisen, ble datteren syk, og begynte å søke etter brystet.
– Da føltes det godt å ha litt melk igjen, så hun får fortsatt noen skvetter når hun trenger det.
– Her i huset feirer vi hver eneste natt hvor vi får over fem timer søvn. Det er fortsatt ikke så ofte det skjer, men det har absolutt hjulpet å trappe ned nattammingen. Det gjør at jeg fungerer hakket over zombie-stadiet.
Tobarnsmammaen erfarer at det er så mange som har sterke meninger rundt dette med amming, og at uansett hva man gjør, vil noen mene at det er feil: Man ammer for kort, man ammer for lenge. Man er for egoistisk, man lar barna styre for mye.
– Man hylles for å være raskt tilbake i jobb. Man slaktes for å være raskt tilbake i jobb. Jeg tror dette er med på å skape mye usikkerhet. Mange mødre, inkludert meg selv, kan kjenne på en følelse av utilstrekkelighet.
– Det er ikke noen god følelse.
Merete påpeker at vi må huske på at vi alle prøver så godt vi kan, og at det er viktig at hver enkelt føler seg fri til å finne ut hva som fungerer best for seg selv, sine barn og sin situasjon.
– Det er aldri en «one size fits all» - alle er forskjellige. La oss heller bare heie på hverandre!
Les også (+): Jeg vil bryte med svigerforeldrene mine. Vi orker ikke mer
Amming kan vekke sterke følelser
– Jeg tror mange har meninger rundt både amming og ammeslutt fordi det kan vekke sterke følelser, sier ammeveileder og spedbarn- og barselpleier Hege Marissa Ødegård.
En del har måttet slutte å amme tidligere enn de egentlig ønsket, og har kjent på en sorg rundt det. Mens andre har kanskje ammet lengre enn de kjente seg komfortable med, fordi man har følt på dårlig samvittighet om man ikke har «gjort det som er best for barnet», påpeker hun.
– Alle faktorer som kan bidra til økt stress, press og strenge forventninger til småbarnsmødre bør bort, da småbarnsfasen er en tid som er krevende nok som den er.
– Å avslutte amming er fullt og helt mamma sin avgjørelse. Om man som mor kjenner at ammingen er for krevende, og man ikke føler seg komfortabel med situasjonen, så bør man heller avslutte.
Dette er uavhengig av om barnet er tre uker eller tre år. Det er mor sin kropp, og dermed mor som bestemmer, påpeker Ødegård.
På helsenorge.no står det: «Helsedirektoratet anbefaler at barn ammes hele det første året og gjerne lenger, hvis du og barnet ditt trives med det».
– Da er det viktig å merke seg den siste delen: Hvis mor og barn trives med det.
– Det er viktig å påpeke at det er snakk om hva mor selv ønsker. Har hun et ønske om å slutte, eller har hun utfordringer med ammingen som gjør at hun føler seg tvunget til å slutte? Det er en vesentlig forskjell på de situasjonene, sier ammeveilederen.
Hun anbefaler å legge en plan når mor kjenner at hun ønsker å trappe ned eller avslutte ammingen, og for å unngå komplikasjoner med tette melkeganger og eventuelt brystbetennelse, er det lurt å trappe ned gradvis.
– Detaljert hva som kan funke best for hver enkelt mor og barn, kommer an på hvor gammelt barnet er, og hvor ofte man har ammet den siste tiden.
– Snakk gjerne med en ammeveileder som kan hjelpe deg med å legge en god plan for akkurat din situasjon.
Om man kjenner at nattamming stjeler for mye søvn, så må man finne løsninger som endrer på dette, for søvn må man ha, fastslår Ødegård. Her må man også gjøre en vurdering om man ønsker å amme færre ganger, eller om man ønsker å kutte nattammingen helt.
Les også: Barnelegens hjertesukk: – Ofte lurer jeg på hvem som skal bestemme - foreldre eller barna?
La partner bidra
– Har man en partner kan man dele seg, slik at partner kan ta ansvar for barnet deler av natten. Kanskje velger man en løsning hvor man finner ut at man heller legger seg til å sove tidligere om kvelden, slik at man totalt får flere timer søvn.
Eller man kan legge en plan for hvordan man kan lære barnet å finne søvnen på andre måter enn med puppen, tipser Ødegård.
– Dette er også avhengig av ulike faktorer som blant annet hvor gammelt barnet er, hvor godt barnet spiser ellers i døgnet og mors ønsker. Det kan være godt å legge en plan sammen med en foreldreveileder som har kunnskap om både amming, småbarnsutvikling og søvn.
Amming er krevende, og det kan også ammeslutt være. Har man en partner som kan bidra, vil dette gjøre prosessen mye lettere å gjennomføre, påpeker ammeveilederen.
– Ikke bare er det godt med ekstra hender som kan bidra praktisk, men å ha emosjonell støtte i en slik prosess er viktig. Å gi mor støtte på at hennes avgjørelse er riktig, og å backe hverandre opp når det er heftig å stå i situasjonen er gull verdt.
– Mange opplever også at barnet aksepterer enklere andre trøste- og støttetiltak fra partner, enn hos mor hvor barnet vet at puppen er et alternativ, forteller Ødegård.
Hun har en klar oppfordring til mødre: Kjenn etter hva som kjennes riktig for deg og din kropp i din situasjon. Snakk gjerne med noen om hva du tenker og føler, og be om hjelp, om du har behov for det.
Og husk: Det er ingen skam å snu.
– Blir situasjonen for tøff og du angrer på avgjørelsen din, så kan du fint gi opp forsøket i denne omgangen. Da prøver du på nytt igjen senere når du kjenner deg klar for det. Det kommer til å gå fint etterhvert, sier Ødegård.
Denne saken ble første gang publisert 14/02 2024, og sist oppdatert 27/02 2024.
