- En av barnehagens viktigste oppgaver er etter min mening å gi barn god trening i sosial kompetanse. Dette finner man også mye om i rammeplan for barnehager, og det er et stort tema innen faglitteraturen for vårt felt, sier styrer i Espira Kløverenga barnehage på Årnes, Camilla Hagstrøm.

Hun forteller at de i hennes barnehage i flere år har hatt egne vennskapskampanjer.

Da trener blant annet barna på å sette grenser for seg selv og respektere andre grenser.

- Vi jobber også mye med hva det betyr å være en god venn og opplever at disse periodene har ført med seg mye positivt. Vi blir aldri helt ferdige selv om temaarbeidet blir avsluttet, og har derfor dette som et evig, underliggende tema som vi jobber systematisk og grundig med, sier hun.

God med voksne tilstede

Selv om det finnes mye materiell som kan brukes som grunnlag for temaarbeidet, mener hun det viktigste er at man har voksne som er bevisst hvilke utfordringer som ligger i barnegruppen og hos hvert enkelt barn.

- Og disse voksne må sørge for å gi den rette støtten og veiledningen underveis i hverdagen, sier hun.

Noen barn trenger kanskje trening i lekekoder, og andre barn trenger trening i å håndtere sinnet sitt.

Uansett er det godt å ha en voksen tilstede, som kan hjelpe og kanskje finne andre alternativer enn å bruke hånden til å løse problemene.

Slik kan voksne hjelpe barn som krangler mye

  • Lag lekegrupper
  • Vær tilstede i leken
  • Gi veiledning og støtte
  • Kom med tips slik at barnet får flere mestringsopplevelser
  • Følg med på barn som raskt tyr til for eksempel biting og forsøk å avverge det så ofte som mulig
  • Forsøk å bruke mye tid på å rose og framelske ønskede situasjoner
  • Finn ut om det har medisinske grunner til adferden
  • Kontakt PP-tjenesten eller BUP ved behov
  • Gjør en språkkartlegging

Kilde: Pedagog Camilla Hagstrøm

Vanskelig å se sin egen rolle

- Hos oss bruker vi et program som heter Steg for steg. Dette er tilrettelagt for alle aldre og gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. Barna trenes opp i følelsesregulering ved hjelp av hånddukker, rollespill og samtaler rundt bilder de lett kan kjenne igjen fra hverdagen, sier hun.

For barna oppleves dette som lek og moro, men de voksne ser at det også gjør dem mer bevisst sine egne handlinger.

- Det vil si, det kan fortsatt være litt vanskelig å se sin egen rolle i den alderen, men det er gjerne veldig lett å se når venner lykkes eller mislykkes, sier Hagstrøm.

Observerer på avstand

Hun legger til at det naturligvis er et stort sprik mellom de yngste og de eldste i barnehagene, og at det derfor må stilles krav tilpasset den enkeltes utvikling.

- Blant to-treåringer er det både normalt og vanlig å ty til vold. De slår, klyper, biter og dytter. Når barna blir fire-fem år begynner vi imidlertid å forvente at de også bruker det verbale språket mer, og at de fysiske reaksjonene minker kraftig, sier hun.

Forventningene rundt dette påvirker også hvordan de voksne jobber.

Mens de gjerne er fysisk til stede i leken med de små, vil de som regel observere på avstand blant de større barna.

- Barna leker tilsynelatende uten tilsyn, og de voksne vil gjerne se an konflikten en stund mens de fortløpende vurdere behovet for å bryte inn, sier hun.

Skummelt med merkelapper

Noe barn krangler mer enn andre, men Hagstrøm ønsker ikke å sette merkelapper som "A4" eller "normalen" på barna ut fra oppførselen deres.

- Dette er noen av de skumleste uttrykkene jeg vet om i barnehagealder, og når man jobber med mennesker generelt. Likevel er det viktig å tenke over hva som regnes for å være allment akseptert når det gjelder sosialt samspill sier hun.

Når et barn på fem år for eksempel lett tyr til vold i en konflikt med andre barn, mener hun det vil være greit å tenke at det bør settes inn noen tiltak.

- Ofte også før den alderen, men dette avhenger veldig av barnet og situasjonen, sier hun.

Ikke alle vil samarbeide

Det første som må til er ifølge Hagstrøm at de voksne gjør seg noen gode observasjoner og tanker.

- Det neste som må skje, er at vi setter i gang et samarbeid med foreldrene. I noen tilfeller kan vi jo oppleve at foreldrene ikke ønsker dette samarbeidet, og det kan hende at årsakene til enkelte barn vansker ligger i miljøet de lever i utenfor barnehagen. Da kan det være snakk om foreldre som har behov for veiledning, og dermed kan det være en sak for barnevernstjenesten, sier hun.

I andre tilfeller opplever barnehagen at foreldrene deler deres bekymring og ser tilsvarende utfordringer hjemme.

Tips til foreldre

  • Vær tilstede - uten telefon og nettbrett
  • Inviter venner hjem
  • Oppsøk miljøer med flere barn
  • La barnet delta på organiserte aktiviteter
  • Hold barna oppdatert på det som er "in"

Kilde: Pedagog Camilla Hagstrøm

Leter etter en grunn

- Når dette er tilfellet, kan man i samarbeid finne tiltak som kan prøves ut både hjemme og i barnehagen. Det er nemlig som oftest en fordel at barna opplever en viss likhet i de voksnes reaksjonsmønster hjemme og i barnehagen, sier hun.

Dersom tiltakene likevel ikke fører frem, vil man gjerne i samarbeid med foreldrene begynne å lete etter andre instanser som kan hjelpe.

Kanskje kan PP-tjenesten komme inn for å kartlegge videre, eller kanskje er BUP rette veien å gå.

- Da kan man finne ut om det ligger medisinske grunner bak barnas adferd, sier hun.

Grundig språkkartlegging

Hagstrøm forteller at det tidlig i prosessen er vanlig å starte med en grundig språkkartlegging internt i barnehagen for å finne ut om barnets vansker kan komme av dårlig språkforståelse.

Dette er ifølge pedagogen en ganske vanlig årsak til adferdsproblemer.

- Her er vi avhengig av godt samarbeid med hjemmet, og det vil også være rutine for oss å anbefale en grundig hørselstest hos spesialist. Det kan være både kompliserte og sammensatte årsaker til at et barn har adferdsvansker, men i mange tilfeller opplever vi også at barnets adferd endrer seg raskt etter at vi som voksne blir mer bevisste på de vanskene han eller hun har, sier hun.

Dette forteller hvor viktig det faktisk er å oppdage de ulike barnas behov og tilpasse arbeidsmetoden deretter.

- Tilstedeværende voksne er uten tvil vår største ressurs, legger hun til.

Viktig med venner

Det videre arbeidet vil gjerne bestå i å knytte nye, gode bånd for barnet.

Det å få venner er viktig, og mye lettere når man ikke tyr til små knyttnever eller biting i konflikter.

- Det kan for eksempel være smart å bruke planlagte lekegrupper, der personalet setter sammen barn etter nøye observasjoner, og der de jobber i grupper med få barn slik at de kan veilede mer grundig, sier hun.

Hever statusen

Fra egen barnehage har hun god erfaring med å la barn som sliter med adferden få hevde seg innen sine interesseområder eller sterke sider.

- Dette kan være med på å heve barnets status i barnegruppen, sier hun.

Så hvis barnet er sterkt fysisk, kan man kanskje bruke tid i skogen eller lage hinderløyper inne der de andre barna får se han eller henne briljere.

- Ofte kan dette barnet da ta en veilederrolle og bli opptatt av å hjelpe andre, sier hun.

Vær nysgjerrig

Litt krangling skal man likevel ikke reagere på.

Det er en del av det å vokse opp.

- Krangling eller meningsutveksling kan være viktig for å finne sin plass i gruppen, finne ut hvem man er og hvor egne grenser går, sier pedagog Heidi Aabrekk.

Hun mener krangleepisoder blant barna, gir voksne en mulighet til å være litt nysgjerrige.

- Still barna spørsmål sik at de lettere ser hva som er årsaken til kranglingen, og kom med eksempler på hvordan de kan løse konflikten. Ved å lytte til barna og anerkjenne at de har egne meninger, utvikler vi barnas selvverdi og opplevelsen av å bli hørt, sier hun.

Aabrekk mener dette kan redusere forekomsten av krangling dersom den i utgangspunktet oppstår fordi barna trenger å bli sett.

La dem bruke sansene

- En forutsetning for å kunne komme til enighet med hverandre er kommunikasjonskompetanse. Grunnaget for den legges de tre første årene i barnas liv, blant annet gjennom utvikling av ordforrådet, begrepsforståelse og den språklige bevisstheten, sier hun.

En måte å hjelpe barna til enklere å kunne sette ord på sine meninger, følelser og kunne løse konflikter, er ifølge Aabrekk å allerede fra første dag stimulere barnets begrepsforståelse.

- Dette kan gjøres ved å bruke sansene, øke ordforrådet ved å fortelle dem hva de ser, gjør og opplever og ved å bedre barnets språklige bevissthet gjennom lek som eksponerer dem for bokstaver, lyder, rim og stavelser, sier hun.

Dette kan gjøres i samlingsstunden i barnehagen, men også hjemme i permisjonstiden.

Vær tilstede

For det er ikke bare barnehagen som har ansvar for å se barna og hjelpe dem.

Også foreldre må bidra, og da er tilstedeværelse et viktig stikkord.

- Jeg vil komme med et ekstra stikk til alle som bruker for mye tid med nesa i en skjerm, og som overser barnas behov for å bli sett. Det er til tider vondt å sitte som tilskuende forelder på dans, turn eller andre aktiviteter når man ser at barna til stadighet titter opp for å få et anerkjennende blikk, sier Hagstrøm.

Stort sett får de imidlertid bare se midtskillen til mor eller far som har fokus på nettbrett, PC eller smarttelefon.

- Jeg går stadig i den fellen selv, og må aktivt jobbe for å skjerpe meg i perioder, og det er jeg 110 prosent sikker på at gjelder mange med meg, sier hun.

Invitér barn hjem

Hagstrøm har også flere tips til de som har barn som sliter sosialt i forhold til andre barn.

For selv om du kanskje føler deg hjelpesløs, og tenker at du må overlate dette til fagfolk, er det mye du kan gjøre selv.

- Oppsøk miljøer der det er andre barn på fritiden, og delta aktivt med barnet ditt slik at du kan gi hjelp og støtte underveis. Hjemme har man ofte en 1 til 1-situasjon, og der med kan man få mye mengdetrening. I barnehagen skal derimot oppmerksomheten per voksen fordeles på mellom fire og sju barn, sier hun.

Inviter andre barn hjem, og vær tilstede for dem i leken.

La også ditt barn være med andre hjem.

Da blir du kjent med lekekameratene, og du gir barna nye arenaer de kan lykkes på.

- Dette vil de ta med seg videre i hverdagen i barnehagen og deretter på skolen, sier hun.

Hjelp barnet ditt

La også barnet ditt delta på organiserte aktiviteter, men ha en god dialog med trenere, oppmenn eller instruktører angående ditt barna vansker.

Dette vil gjerne skape større forståelse.

- Og ikke vær en av dem som benytter den ukentlige dansetimen til å gå en tur selv, men vær tilstede og hjelp barnet ditt underveis hvis du ser at det trengs, sier hun.

Hvis du ikke gjør det, setter du ifølge Hagstrøm barnet ditt i en situasjon som du egentlig vet at det vil mislykkes i.

Gi barnet grunnlag for lek

- Og til slutt den kommersielle og banale delen. Ikke la barnet ditt være den eneste som ikke har sett på Disney junior, julekalenderen, den nye Sabeltann-filmen eller noe annet som er in i barnegruppen. De trenger ofte et felles grunnlag i leken sin, og mange barn leker disse opplevelsene videre på egenhånd, sier hun.

Da blir det vanskelig hvis man ikke aner hva leken dreier seg om.

Spør gjerne personalet i barnehagen hva som gjelder for tiden og se om du kan utforske det videre sammen med barnet ditt.

Gå på biblioteket

Du tenke kanskje at dette fort kan bli dyrt, men det behøver det ikke bli.

- Man må ikke nødvendigvis bruke mye penger på alle lekene og kinobesøk. Enkle google-søk, et besøk på biblioteket og fargeleggingsbøker kan også gi barna nok kunnskap til å bli en god leker på dette området, sier hun.

Og sist, men ikke minst, må du huske at barn trenger gode forbilder, og at det er nettopp det du bør være.

- Tenk derfor gjennom hvordan du omtaler de andre barna i barnehagen, de voksne, dine egne kollegaer og mennesker du har i din krets. Viser du vei på en måte som du er stolt av, spør Hagstrøm.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!