- Det finnes mange tegn på at barn er utsatt for omsorgssvikt, men det er naturligvis ikke slik at hvis et barn viser ett av disse tegnene så vet man det er tilfellet, sier virksomhetsleder i Sørum barnevernstjeneste, Therese Rieber-Mohn.

Kan bety mye

Ofte vil det for folk rundt barnet starte med at man får en ubehagelig magefølelse.

- Ser man så på de vanlige tegnene, kan man ofte kjenne igjen noen av dem hos det barnet det gjelder, sier hun.

Det aller viktigste tegnet er ifølge Rieber-Mohn at barnet endrer adferd.

- Det er nemlig ikke slik at vi fra en dag til en annen bare endrer adferd. Endret adferd betyr endring i et barns livssituasjon, sier hun.

Hun legger til at endring i adferd og andre tegn også kan bety helt andre ting enn omsorgssvikt.

Kanskje et annet traume, en diagnose eller ganske enkelt at barnet har fått en liten søster eller bror.

Seksualisert adferd

Hva som er årsaken til at barnet viser den adferden det gjør, er ifølge barnevernslederen vanskelig å si.

- Dessverre finnes det ingen enkel oppskrift her, og den eneste instansen som kan gå inn og vurdere et barns totale omsorgssituasjon er barnevernet, sier hun.

Likevel kan nok ofte også andre ane hva som ligger bak oppførselen.

Særlig hvis den er svært konkret.

- Som hvis et barn viser en meget seksualisert adferd. Da kan man tenke at det har vært utsatt for seksuelle overgrep, for selv om barn har god fantasi, har de ikke så god fantasi at de finner på ting de ikke har vært eksponert for, sier Rieber-Mohn.

Videre vil barn som lever med foreldre som er rusmisbrukere eller psykisk syke ofte oppføre seg som forstrukne voksne og tidlig ta et altfor stort ansvar.

Mulige tegn på omsorgssvikt er at barnet

  • er fysisk utagerende
  • er klamrete
  • er urolig
  • er engstelig
  • er tilbaketrukket
  • har konsentrasjonsproblemer
  • har lærevansker
  • blir avvist av jevnaldrende
  • mangler sosial kompetanse som er vanlig for alderen
  • har søvnproblemer
  • har mareritt
  • har tvangstanker
  • har hodepine og/eller magesmerter
  • er sengevæter
  • har tics
  • har fysiske skader som for eksempel blåmerker
  • endrer adferd
  • har utrygg tilknytning til primære omsorgsproblemer

Kilde: Virksomhetsleder i Sørum barnevernstjeneste, Therese Rieber-Mohn.

Still gjerne spørsmål

Rieber-Mohn syns ikke man skal være redd for å snakke med barn dersom man mistenker at han eller hun utsettes for omsorgssvikt.

- Se barna, snakk med dem og lytt til dem. Jeg tenker at man skal være like nysgjerrig på disse temaene som på andre temaer når man snakker med barn. Spesielt når det gjelder barn man kjenner og har en god relasjon til, sier hun.

Du kan være en betydningsfull voksen som barnet kan betro seg til.

- Vær undrende. Still spørsmål som "fortell", "hvordan da?" eller bare gjenta noen av de siste ordene barnet har sagt. Da går ofte samtalen videre slik barnet ønsker at den skal være. Stiller du for mange spørsmål, kan dette derimot gjøre at samtalen stopper opp, sier hun.

Tilpass praten etter alder og modenhet

Det kan kanskje være vanskelig å vite hvor bokstavelig man skal ta det små barn sier, og her finnes det dessverre heller ingen fasit.

- Mitt råd er å stille spørsmål for å få utdypet det barnet sier. Barn kan nemlig ofte legge et annet innhold i det de sier enn det voksne gjør. Spør derfor hva de mener med ordene de sier. Hvis et barn sier at pappa slår mamma, kan man for eksempel be dem fortelle om dette og om hva som skjer da, sier hun.

Barnets alder vil være delvis avgjørende for hvordan en slik samtale forløper.

- Barnets modenhet styrer hvor tidlig man kan prate med dem, men fra fire-fem års alder kan man snakke med barn på denne måten. Og allerede lenge før fireårsalder kan man hjelpe barnet med å sette ord på og få forklaringer på det barnet opplever, sier daglig leder i Connax Barnevern AS, Espen Lilleberg.

Alarmtelefon for barn og unge

Alarmtelefonen har telefonnummer 116 111.

Alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge.

Også voksne som er bekymret for barn og unge, eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan ringe Alarmtelefonen.

Snakk med foreldrene

Det er heller ikke noe i veien for å ta bekymringene opp med foreldrene til barna, men vær oppmerksom på at man ikke skal ta opp mistanker om vold eller seksuelle overgrep i hjemmet direkte med foresatte.

- Og hvis du har spørsmål om hvordan du skal angripe en sak, kan du ringe barnevernstjenesten for å få veiledning. Du kan også bruke nødtelefonen for barn og unge, sier Rieber-Mohn.

Noen gode råd fra fagfolk kan være greit å ta med seg på veien.

- Barn reagerer ofte forskjellig på belastninger, omsorgssvikt, mishandling og traumer, men mange av tegnene kan være de samme uavhengig av årsak. Det kan for eksempel dreie seg om mareritt, utagerende adferd, plutselig adferdsendringer eller søvnløshet, sier Lilleberg.

Barnevernets jobb å finne årsaken

Fordi man som utenforstående bare ser en begrenset del av barnets situasjon, kan det være vanskelig å definere årsak.

- Da blir det ekstra viktig å melde bekymring slik at barnevernet kan foreta en mer helhetlig undersøkelse, sier han.

Det er med andre ord ikke din jobb som melder å finne ut hvorfor barnet oppfører seg som det gjør.

Dette klargjøres gjennom barnevernets undersøkelser.

- Og man bør alltid melde bekymring dersom man er bekymret. Ikke tro at andre gjør det du vegrer deg for. Det at du melder kan bidra til en stor forskjell for de barna det gjelder, og konsekvensen av å melde en gang for mye er langt mindre enn det å melde en gang for lite, sier Rieber Mohn.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!