Dette skal du se etter

- Det finnes mange tegn på at barn er utsatt for omsorgssvikt, men det er naturligvis ikke slik at hvis et barn viser ett av disse tegnene så vet man det er tilfellet, sier virksomhetsleder i Sørum barnevernstjeneste, Therese Rieber-Mohn.

Kan bety mye

Ofte vil det for folk rundt barnet starte med at man får en ubehagelig magefølelse.

- Ser man så på de vanlige tegnene, kan man ofte kjenne igjen noen av dem hos det barnet det gjelder, sier hun.

Det aller viktigste tegnet er ifølge Rieber-Mohn at barnet endrer adferd.

- Det er nemlig ikke slik at vi fra en dag til en annen bare endrer adferd. Endret adferd betyr endring i et barns livssituasjon, sier hun.

Hun legger til at endring i adferd og andre tegn også kan bety helt andre ting enn omsorgssvikt.

Kanskje et annet traume, en diagnose eller ganske enkelt at barnet har fått en liten søster eller bror.

Seksualisert adferd

Hva som er årsaken til at barnet viser den adferden det gjør, er ifølge barnevernslederen vanskelig å si.

- Dessverre finnes det ingen enkel oppskrift her, og den eneste instansen som kan gå inn og vurdere et barns totale omsorgssituasjon er barnevernet, sier hun.

Likevel kan nok ofte også andre ane hva som ligger bak oppførselen.

Særlig hvis den er svært konkret.

- Som hvis et barn viser en meget seksualisert adferd. Da kan man tenke at det har vært utsatt for seksuelle overgrep, for selv om barn har god fantasi, har de ikke så god fantasi at de finner på ting de ikke har vært eksponert for, sier Rieber-Mohn.

Videre vil barn som lever med foreldre som er rusmisbrukere eller psykisk syke ofte oppføre seg som forstrukne voksne og tidlig ta et altfor stort ansvar.

Still gjerne spørsmål

Rieber-Mohn syns ikke man skal være redd for å snakke med barn dersom man mistenker at han eller hun utsettes for omsorgssvikt.

- Se barna, snakk med dem og lytt til dem. Jeg tenker at man skal være like nysgjerrig på disse temaene som på andre temaer når man snakker med barn. Spesielt når det gjelder barn man kjenner og har en god relasjon til, sier hun.

Du kan være en betydningsfull voksen som barnet kan betro seg til.

- Vær undrende. Still spørsmål som "fortell", "hvordan da?" eller bare gjenta noen av de siste ordene barnet har sagt. Da går ofte samtalen videre slik barnet ønsker at den skal være. Stiller du for mange spørsmål, kan dette derimot gjøre at samtalen stopper opp, sier hun.

Tilpass praten etter alder og modenhet

Det kan kanskje være vanskelig å vite hvor bokstavelig man skal ta det små barn sier, og her finnes det dessverre heller ingen fasit.

- Mitt råd er å stille spørsmål for å få utdypet det barnet sier. Barn kan nemlig ofte legge et annet innhold i det de sier enn det voksne gjør. Spør derfor hva de mener med ordene de sier. Hvis et barn sier at pappa slår mamma, kan man for eksempel be dem fortelle om dette og om hva som skjer da, sier hun.

Barnets alder vil være delvis avgjørende for hvordan en slik samtale forløper.

- Barnets modenhet styrer hvor tidlig man kan prate med dem, men fra fire-fem års alder kan man snakke med barn på denne måten. Og allerede lenge før fireårsalder kan man hjelpe barnet med å sette ord på og få forklaringer på det barnet opplever, sier daglig leder i Connax Barnevern AS, Espen Lilleberg.

Snakk med foreldrene

Det er heller ikke noe i veien for å ta bekymringene opp med foreldrene til barna, men vær oppmerksom på at man ikke skal ta opp mistanker om vold eller seksuelle overgrep i hjemmet direkte med foresatte.

- Og hvis du har spørsmål om hvordan du skal angripe en sak, kan du ringe barnevernstjenesten for å få veiledning. Du kan også bruke nødtelefonen for barn og unge, sier Rieber-Mohn.