overgrep,vold mot barn,mishandling,foreldre

PÅ BARNAS PARTI: Kenneth Karlsen er prosjektleder i Stine Sofies Stiftelse. © Foto: Stine Sofies Stiftelse

Eksempler på omsorgssvikt

  • Manglende tilfredsstillelse av barns fysiske behov
  • Sterkt avvikende næring eller manglende hygiene
  • Mangel på beskyttelse mot fysiske farer
  • Grov understimulering
  • Likegyldighet
  • Nedvurdering
  • Latterliggjøring
  • Trusler om straff
  • Vold
  • Seksuelle overgrep

Kilde: Barnevernet.no

Barnet er tilbaketrukket eller aggressivt. Barnet sliter med depresjon eller spisevansker. Barnet rømmer hjemmefra. Barnet har blåmerker. Både diffuse og tydelige tegn på at barnet er utsatt for mishandling eller seksuelt misbrukt. Men er det virkelig så lett å oppdage?

Og hvordan kan vi lære opp våre barn til å bli oppmerksomme på de usynlige tegnene?

I dag fredag går startskuddet for "Jeg vil vite"-kampanjen, en folkeopplysningskampanje som oppmuntrer barn, unge og voksne til å bry seg og melde fra om man er vitne til at barn og unge utsettes for fysisk og psykisk vold. På den nye nettsiden Jegvilvite.no er målet å belyse hva vold og overgrep innebærer, hvor kan man melde fra og hva skjer når man melder fra.

Målet er å få økt bevissthet og senke terskelen for faktisk å melde fra. Dette kan nemlig endre liv.

- Vi ønsker å spre kunnskap om vold og overgrep mot barn og vi ønsker å gjøre det på måte som barn forstår. Barn må få vite hva som er ulovlig og kunne si ifra om de kjenner noen som er utsatt for noe, sier Kenneth Karlsen, prosjektleder i Stine Sofies Stiftelse til Foreldre.no

Primærmålgruppen er barn i aldersgruppen 10-13 år, men det er også en "voksendel" som gir informasjon om hvordan vi bør snakke med barna om dette. Det er nemlig viktig for barn å snakke om følelsene sine.

- Det er viktig å få denne tematikken opp i dagen. Barna bør vite hva som er ulovlig, slik at barnet vet det om de skulle bli vitne til psykisk eller fysisk vold. De får også vite om alarmtelefon der de kan melde ifra om spørre om råd om de trenger det, forklarer prosjektlederen.

overgrep,vold mot barn,mishandling,foreldre

STØTTE: Barn bør få opplæring i hva fysisk og psykisk mishandling er. Slik kan de bli en støtte for hverandre - og melde ifra. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

overgrep,vold mot barn,mishandling,foreldre

EKSPERT: Carolina Øverlien er seksjonsleder på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og forfatter av boka "Vold i hjemmet - barns strategier". © Foto: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Faresignaler

  • Fiendtlige holdninger til barnet
  • Barnet tillegges egenskaper det i forhold til sin alder og utvikling ikke kan ha
  • Ekstremt høye forventninger til barnets ytelse i forhold til atferd og prestasjoner
  • Utsettes for skremmende eller traumatiske opplevelser
  • Bruker barnet for å oppnå egne fordeler
  • Foreldrene drar barnet inn i ulovlige forhold, isolerer barnet eller unngår å sørge for adekvat utdanning
  • Barnet isoleres/ nektes relasjoner til jevnaldrende
  • Barnet frarøves frihet ved å låses inne
  • Foreldrene understøtter destruktiv, antisosial eller seksuelt utnyttende adferd
  • Barnet straffes for noe som har en medisinsk eller naturlig forklaring
  • Foreldrene responderer ikke på barnas initiativ til kommunikasjon over tid
  • Psykisk utilgjengelighet og ignorering av barnet fører til mangel på stimuli
  • Barn som er vitne til vold i hjemmet

Kilde: Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Han mener også det er viktig å snakke med små barn om dette, derfor har Stine Sofies Stiftelse også en egen barnehagepakke som kan bestilles - med tips og råd til hvordan man snakker med barnehagebarn om teamet.

- Barn skal ikke måtte bære på vonde hemmeligheter og de bør vite hva det er om de opplever noe vondt. Og de må kunne stoppe det om det skjer, opplyser Kenneth Karlsen, prosjektleder i Stine Sofies Stiftelse.

Kan melde anonymt

På Barnevernets hjemmeside opplyses det om at alle som er bekymret for et barns utvikling eller omsorg, kan du ta kontakt med barneverntjenesten i den kommunen hvor barnet bor. Privatpersoner kan melde saker anonymt til barnevernet.

Noen vil nok lure på om det er alvorlig nok til å melde fra om og om en melding kan skape unødvendige problemer. Her er beskjeden fra Barnevernet helt klar. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker signaler og er du bekymret, skal du melde fra uansett. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder.

Det er barnevernets oppgave å gjennomføre undersøkelser i saken.

Det er altså en bekymring som skal meldes, man trenger ikke å ha bevis og det skal ikke gjøres egne undersøkelser. Dersom man er usikker på om man bør melde en sak, kan man drøfte den, om ønskelig uten å nevne sitt eget eller noen andres navn, med barnevernet på telefon.

Barn forstår mer enn vi tror

Carolina Øverlien er seksjonsleder i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og forfatter av boka "Vold i hjemmet - barns strategier".

Hun mener barn forstår mye mer av overgrep og vold enn vi tror og barn rammes av vold mot mor.

- Barn som lever i familier med vold kan ofte merke at spenningen i hjemmet øker, og de vet derfor hva som kommer til å skje. De ser mammas uro og hører pappas irritasjon i stemmen, sier Carolina Øverlien.

Det er nemlig mest vanlig at det er mammaen som er offer og pappaen som er utøver, men hun understreker at det kan gå andre veien også. Hun forteller at barna gjerne sliter med et ambivalent forhold til den voldelige forelderen, de både elsker og avskyr han/ henne.

- For barna er det vanskelig å finne noe mening i hvorfor det skjer i akkurat deres familie og hvorfor forelderen både er "snill" og "slem", sier Carolina Øverlien til Foreldre.no

Tegn hos barna

Symptomer kan opptre etter kort eller lang tid, og kan vise seg som:

  • Angst og uro
  • Depresjon, tilbaketrukkethet
  • Rømming
  • Alkohol/stoffmisbruk
  • Spisevansker
  • Atferdsendringer
  • Anspent i kroppen og vanskelig å trøste
  • Utrygghet, klengete og oppmerksomhetssøkende atferd i småbarnsalderen
  • Sover lite og urolig eller unormalt mye
  • Kan ha lite lyder og forsinket språk
  • Kan være unormalt sent motorisk utviklet og ha en klosset grov- eller finmotorikk
  • Kan være mer ukonsentrerte og fungere dårlig sammen med andre barn
  • Noen viser lite glede og initiativ og kan være vanskelig å få kontakt med
  • En stor del får også nevrologiske problemer som kan skyldes fysisk og psykisk mishandling

Kilder: Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer og Helsenorge.no

Reagerer fra ettårsalder

Hun forteller om forskning som viser at små barn helt fra ettårsalderen reagerer negativt når det skjer vold rundt dem, spesielt når det handler om foreldre eller andre omsorgspersoner.

Barna forstår at noe er galt, blir skremt og forsøker å "hjelpe til" så ikke volden skal skje.

Hun antar det er lettere for barn å si ifra om at andre barn har det vondt, enn at dem selv er utsatt for vold.

Og at barn som lever med vold ofte opplever at deres signaler til omverdenen ikke blir hørt. De prater gjerne heller med andre barn enn med voksne om volden som skjer i deres hjem.

Opplever barnet vold kan det gå utover både matlyst og søvnkvalitet.

Det er ikke uvanlig med urolig søvn og vonde følelser kan vise seg som mareritt.

Carolina Øverlien har gjort studier på barn og vold og kommet fram til at barn og ungdom som har levd med grov vold over lang tid ofte ønsker at noen skal beskytte dem mot overgriperen, at noen skal "komme og ta pappa vekk herfra".

- De som har opplevd grov vold over lang tid har ofte ikke noe positivt å si om den voldsutøvende forelderen. Frykten har gjort slik at barnet ikke lenger kjenner positive følelser overfor forelderen, opplyser seksjonslederen i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

De barna som har opplevd "mildere" former for vold, og som har et mer normalt hverdagsliv, har derimot ofte mer ambivalente følelser til overgriperen og ønsker at han/ hun skal få hjelp,

overgrep,vold mot barn,mishandling,foreldre

BARNAS PARTI: Ellen Marie Nyhus er styreleder i den frivillige organisasjonen "Ta Barnas Parti". © Foto: privat

Barnas parti

Den frivillige organisasjonen "Ta Barnas Parti" består av privatpersoner som har gått sammen om å tale barnas sak og bidra til et bedre rettsvern for barn. De ønsker fokus på barn som lever under omsorgssvikt og vil blant annet synliggjøre saker, fakta og følge opp i forhold til myndigheter.

- Et av våre første fokusområder, er kompetanseheving og riktig håndtering av omsorgssvikt blant de som jobber med barn. Vi vil gjøre det vi kan for at vi aldri skal oppleve en ny "Christoffer-sak", sier Ellen Marie Nyhus, styreleder i organisasjonen.

"Ta Barnas Parti" ønsker å sette fokus på forbedring av kommunikasjonsflyt og etablering av gode arenaer for kommunikasjon mellom offentlige organer og personer som jobber med barn. Dette innebærer også håndtering av taushetsplikt kontra opplysningsplikt ved mistanke om vold eller omsorgssvikt hos barn.

- Det er også viktig at slike saker får en hurtigere behandling. Derfor ønsker vi å stille krav til instanser som behandler disse sakene, forteller Ellen Marie Nyhus.

Les mer:

En av fem straffer barna fysisk

Drept av mor og far

Hjelp barnet til å prate om vonde ting

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!