- I utgangspunktet tror jeg det er gunstig for par å få barn forholdsvis tidlig, gjerne i 20-årene, sier professor i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Pål Richard Romundstad.

Hans oppfordring får støtte i en ny studie av forskere ved Karolinske Instituttet og Indiana University.

Studien viser nemlig at risikoen for psykiske sykdommer er større når far har passert 45 år, og barn av eldre fedre vil også ha høyere risiko for å slite med skolearbeidet.

Usikker på om du vil ha flere barn? Her er tegnene på at du er ferdig.

Det er ikke bare barnets helse som preges av at andelen foreldre over 40 år øker.

Ved å få barn tidlig, vil nemlig mors risiko for å få brystkreft reduseres.

- Dette må imidlertid veies opp mot andre ulike konsekvenser - både helsemessige og karrieremessige, sier Romundstad.

Flere med bipolare lidelser

Forskerne tok for seg mer enn 2,6 millioner svenske babyer, født av 1,4 millioner menn, i tidsrommet 1973 til 2001.

De så nærmere på forsøkspersonenes medisinske historie og skoleprestasjoner, og sammenlignet så tallene til barn født av fedre i ulik alder.

Ifølge den britiske avisen The Guardian fortalte tallene en kompleks historie.

Sammenlignet man helse og skoleprestasjoner hos alle barn, og samtidig tok med foreldrenes utdannelse og eventuelle psykiske lidelser med i beregningen, hadde farens alder lite å si.

Bortsett fra når det gjaldt bipolare lidelser, som tydelig økte med farens alder.

Eldre fedre over 45 år i Norge

I 2012 var 4,3 prosent av de nybakte fedrene i Norge over 45 år

  • 45-49: 3 prosent
  • 50-54: 0,9 prosent
  • 55-60: 0,3 prosent
  • 60+: 0,1 prosent

Kilde: Medisinsk fødselsregister

Tenker ikke mye på det

- Jeg må innrømme at jeg ikke følger så mye med på denne type forskning, selv om man kanskje burde gjort det. En økt risiko, kan imidlertid være så mangt, sier Espen Lilleberg.

Han har fire barn, og sistemann, Amalie, ble født da Espen var 45 år gammel.

Da han fikk sitt første barn var han 22.

- Var risikoen svært stor, ville det selvsagt måtte tas med i vurderingen og settes opp mot ønsket om å få barn etter fylte 45. Var risikoen derimot minimal, ville jeg nok ikke reflektert mye over den, sier han.

Mer planlagt og gjennomtenkt

For Espen har det å bli far som godt voksen, vært en stor glede.

- Fordelen med å få barn i en alder av 45 år er flere. Jeg er mye mer moden nå enn da jeg var som 22-åring, og det å få barn var mer planlagt og gjennomtenkt denne gangen, sier han.

Han legger til at også bosituasjonen og familieøkonomien er betydelig bedre nå.

- Evnen til å takle stress er også mye større i dag enn den gang, og så kan man kanskje si at det er noe i ordtaket "øvelse gjør mester". Amalie er jo mitt fjerde barn, sier han.

Tydelig link

Forskerne i studien gjorde også en analyse der de sammenlignet helse og prestasjoner hos søsken født i samme familier.

Håpet var at dette ville vise om det var noen endringer etter hvert som far ble eldre.

Denne gangen fant de en tydelig link mellom fars alder og barnets mentale helse samt skoleprestasjoner.

Markant økning

Studien viste at barn av fedre over 45 har 3,5 ganger så stor risiko for autisme og mer enn dobbelt så høy risiko for psykotiske lidelser, selvmordsadferd og narkotikamisbruk.

Risikoen for ADHD var 13 ganger så stor.

Og mens mindre enn en prosent av barn født av fedre yngre enn 45 år har bipolare lidelser, økte dette tallet med omtrent 14 prosent for søsken som ble født etter at faren fylte 45.

Risikoen økte også videre med farens alder.

Overraskende resultat

Professor ved NTNU, Pål Richard Romundstad, er overrasket over resultatet.

- Det var overraskende at den relative risikoen var så høy for enkelte av utfallene, men man må huske at den reelle risikoen ikke behøver å være dramatisk høy selv om relativ risiko er høy, sier han.

For å finne frem til den reelle risikoen, ser man nemlig på den risikoen barn generelt har for å få en lidelse eller et problem.

Høyere risiko, men ikke nødvendigvis høy

Er utgangsrisikoen for barn med yngre fedre lav, vil jo ikke en dobling eller femdobling utgjøre en høy reell absoluttrisiko.

- Hvis risikoen for en tilstand i utgangspunktet er en promille, vil en femdobling av risikoen føre til at den absolutte risikoen blir fem promille eller 0,5 prosent. Det betyr at det er 99,5 prosent sjanse, og altså mye vanligere, å ikke få tilstanden, sier Romundstad.

Hvis relativ risiko derimot er 25 blir den reelle eller absolutte risikoen 2,5 prosent, og selv om dette må anses å være betydelig, er det fortsatt forholdsvis sjeldent.

Barn født av fedre over 45 år har økt risiko for blant annet

  • Bipolare lidelser
  • Psykose
  • Selvmordsforsøk
  • Schizofreni
  • Autisme
  • Lærevansker
  • Rusproblemer

Kan anbefales

Så til tross for forskning som måtte vise at det er noen ulemper med å få barn etter at man har fylt 45, er Espen glad for at han fikk gleden av å bli far igjen 23 år etter at hans første datter ble født.

- Det å bli far til Amalie har vært og er en fantastisk opplevelse. Jeg vil absolutt anbefale alle menn over 40 å bli fedre om anledningen byr seg, sier han.

Ikke noe nytt

Selv om risikoen tross alt er relativt lav, mener Romundstad at det er grunn til å ta studien på alvor.

- Siden tilstandene som studeres er alvorlige, må vi ta den på alvor. I tillegg er det slik at studien er designet eller konstruert på en slik måte at flere av de feilkildene en tidligere trodde kunne forklare denne sammenhengen, nå er tatt hensyn til på en god måte, sier han.

Det er nettopp dette som gjør denne studien unik.

Det at fars alder kan spille en rolle for barnets helse er nemlig ikke noe nytt i seg selv.

- Det nye er at denne studien er gjort på en måte som gjør at en kan si sikrere at utfallene faktisk er knyttet fars alder, sier han.

Også positive sider

Han tror likevel ikke resultatene får stort å si for familieplanlegging fremover.

- Sannsynligvis vil det ikke ha stor betydning, men for dem som har en annen tilleggsrisiko vil dette kanskje føre til at man tenderer til å ville planlegge å få barn tidligere, sier han.

Han legger til at det i tillegg kan se ut som det kan være to effekter som er tilstede, og som virker i hver sin retning.

- Selv om eldre fedre medfører en økt risiko, ser det ut som om par som får barn sent i livet tilhører en gruppe par der risikoen generelt er lavere for å utvikle disse plagene og lidelsene. Disse parene kan nemlig tenkes å inneha mer sosial- og kulturell kapital samtidig som de kan opptre mer modne og bevisste, sier han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!