Da Naomi (4) og mamma Andrea Helland flyttet fra Kristiansand til København i fjor sommer, fikk de med seg et ekstra familiemedlem på flyttelasset.

Like etter at de kom til sin nye hjemby, dukket nemlig Naomis fantasivenn Elias opp.

- Vi flyttet for et halvt år i forbindelse med mine studier, og Naomi savnet noen å leke med. Sommerferien hadde vært lang, og hun var ikke på plass i ny barnehage, sier mamma Andrea Helland.

En dag ved husken i bakgården, fant Naomi ut at hun kunne late som hun hadde noen å leke med.

- Og da dukket Elias opp, sier Andrea.

Identifiserer seg med Elias

Etter det har fantasivennen dukket opp rett som det er.

Gjerne når Naomi ikke har noen andre å leke med, men han kommer også når fireåringen trenger å «hevde» seg litt.

- Forleden var det noen jenter som fortalte at de hadde vært på kino og sett «Frost». Da sa Naomi at hun og Elias også hadde det, sier mamma Andrea.

Det hender også at Naomi ber Elias om å «være tålmodig», eller hun kan fortelle at han er lei seg og savner noen.

- Dette er følelser jeg vet hun kjenner på selv av og til, forklarer Andrea.

Alderen til Elias varierer litt.

Noen ganger er han tre år, noen ganger fire og andre ganger ti.

Ellers likner han en del på Naomi:

- Elias er brun sånn som meg, og han snakker norsk akkurat som meg, sier fireåringen til foreldre.no.

En fantasivenn kan være:

  • Et dyr
  • En person
  • En figur med overnaturlige krefter
  • Gammel
  • Ung
  • En hel familie

Vet at han er fantasi

Moren har ikke inntrykk av at det er noe sårt over forholdet mellom Naomi og Elias.

- Jeg tror nok at hun tar litt lett på hans tilstedeværelse, og hun er veldig klar over at det er på liksom. Hun sier også at det er hun som har «laget ham», sier Andrea.

I perioder glemmer også Naomi Elias helt.

- Da vi flyttet tilbake til Norge igjen, var jeg spent på om hun fremdeles ville snakke om ham. Det gjorde hun, men han er aldri med i barnehagen for eksempel. Da sier hun at han må bli hjemme, sier hun.

Det hender også at Elias reiser bort for en periode.

Som regel går turen til Afrika eller India.

Uskyldig vennskap

Andrea forteller at hun først lurte litt på om det var noe negativt med det å ha en fantasivenn, men hun fant fort ut at det i dette tilfellet var uskyldig.

Vennskapet var morsomt og skapte ingen problemer.

- Jeg forsto at hun hadde behov for en venn da vi flyttet, og det var litt vanskelig å finne andre barn å bygge vennskap med. Dersom vennskapet med fantasivennen hadde fått en negativ tone, og hun hadde begynt å skylde på ham for ting eller han hadde tatt for stor plass, ville jeg nok satt en grense, sier hun.

Ikke hemmelig

Slik ble det altså ikke, og Elias kan også vært nyttig for mamma.

- Jeg har kunnet bruke ham til oppmuntring for eksempel ved sengetid. Noen ganger har jeg sagt at nå sover Elias, så nå må du være helt stille. Når hun somler med å komme seg ut av døra kan jeg si "Nå har Elias alt tatt på seg skoene, klarer du å gjøre det også". Det funker bra, og Naomi syns det er gøy, sier Andrea.

Og selv om Elias ikke er noen hemmelighet eller noe Naomi er flau over, er det som regel mamma som får høre om ham.

- Men er det noen som spør, forteller hun gjerne, legger Andrea til.

Fantasivenn

FIN LEK: Naomi elsker å leke sammen med fantasivennen sin, Elias. © Foto: Privat

Sover i hjertet

Også til foreldre.no forteller Naomi gjerne om fantasivennen sin:

- Elias bor hjemme hos oss, og han pleier å sove i hjertet mitt, sier Naomi.

Hun forteller også at han er en veldig god venn som liker å ha det gøy.

Fantasivenner kan ha ulike former

- Studier viser at det er store variasjoner når det gjelder valg av fantasivenner. Noen barn har dyr som fantasivenner, mens andre har mennesker, superhelter eller hele familier, sier Karen Majors til klikk.no.

Hun er utviklingspsykolog og jobber ved Department of Psychology and Human Development ved University of London.

Ifølge Majors er det også stort aldersspenn på fantasivenner.

Det behøver ikke være et barn slik som i Naomi sitt tilfelle.

- Fantasivenner finnes i alle aldre. Fra babyer til veldig gamle, sier hun.

Ikke alltid snille

Studiene til Majors viste også at det er stor forskjell på hvor tydelig barna ser disse vennene.

- Mens noen føler at de kan se dem tydelig i tankene, beskriver andre det mer som en tilstedeværelse, sier hun.

Majors legger til at det heller ikke er noen selvfølge at fantasivennen har en god personlighet.

Sånn sett er de akkurat som vanlige venner.

- Karakteristikkene jeg fikk varierte mye. Noen fantasivenner er som bestevenner, mens andre også har mer uvennlige sider ved seg, sier hun.

En fantasivenn kan:

  • Hjelpe barnet å utvikle intellekt og fantasi
  • Gi trøst når barnet er trist
  • Gi vennskap når barnet er ensomt
  • Gi god språkutvikling
  • Hjelpe barnet å utvikle god sosial forståelse

Beskrev fantasivennen sin

Majors studie startet med at hun intervjuet åtte barn i alderen fem til 11 år.

De fikk beskrive sin fantasivenn og fortalte om og hvorfor denne vennen var viktig for dem.

Analysen av dette ble publisert i den internasjonale journalen Childhood i 2013.

- Deretter fortsatte forskningen med studier av voksne og foreldre. 265 foreldre med barn som har fantasivenner svarte på spørreskjema og 594 voksne som husket egne fantasivenner gjorde det samme, sier hun.

Majors forteller at omtrent 66 prosent av de voksne som deltok, fortalte at deres fantasivenner var mennesker.

Fantasivenn

NOEN Å PRATE MED: En fantasivenn er alltid der, og for barnet kan det oppleves som godt å ha noen å prate med. © Illustrasjonfoto: Colourbox

Ønsket å gi bedre svar

Majors forteller at hun lenge har hatt interessen for barns vennskap.

Dette er en viktig del av hennes arbeid.

Hun savnet imidlertid forskning på barns vennskap med fantasivenner, og ville være i stand til å selv formidle informasjon om fenomenet.

- Særlig fordi jeg ofte ble kontaktet av andre, for eksempel journalister for foreldremagasiner, som spurte meg om dette emnet. De lurte på om foreldre burde bekymre seg, hvorfor barn hadde dem og om barna var ensomme, og når jeg først ble spurt om dette ville jeg ha et svar, sier hun.

Åndelige guider

Dermed startet arbeidet for Majors.

- Jeg fant ut at dette kunne bli en spennende del av arbeidet med min doktorgradavhandling, og det er det i aller høyeste grad blitt. Jeg vil derfor fortsette med dette forskningsarbeidet, sier hun.

Hun forteller at det for øvrig er store kulturelle forskjeller når det gjelder dette fenomenet.

Mens noen kulturer ikke snakker om fantasivenner, men heller ser på dem som åndelige guider, er disse vennene vanlige i andre land.

Kan gi styrke

Ifølge Anne Inger Helmen Borge, professor i utviklingspsykologi er det å ha fantasivenner en helt normal del av et barns utvikling.

- Vi har aldri sett på det som et problem at barn har fantasivenner, men har heller aldri ansett det som noe barn bør ha, har hun tidligere uttalt til klikk.no.

Likevel kan det ifølge barnepsykolog og førsteamanuensis Helge Holgersen være positivt for mange barn å ha en slik venn.

- Imaginære venner kan gi styrke, glede og trygghet i hverdagen. Hvis verden er litt vanskelig, kan barna bruke fantasivennen, har han tidligere sagt til klikk.no.

Ifølge Holgersen bruker og utvikler barnet sitt intellekt og sin fantasi gjennom imaginære venner, og han eller hun kan også rydde opp i følelser og egne vurderinger.

Sett ned foten

Så lenge fantasien ikke tar helt overhånd er det altså helt greit med en fantasivenn, men det hender at man som foreldre må sette ned foten sin.

Akkurat slik faren til Albert Åberg måtte gjøre da sønnen begynte å lyve og gi Skybert skylden for alt som gikk galt.

- Hvis fantasien begynner å ta litt overhånd og er tilstede både ved frokost og middag, lørdag og søndag, er det på tide å stoppe opp litt. Hvis det blir veldig mye fantasi, kan man regulere det ved å minne barnet på den virkelige verden, sa Helmen Borge.

Spill på lag med barnet

Ifølge Holgersen kan det også være greit å sette grenser også for de imaginære vennene. Dette kan kanskje være med på å redusere ugangen fantasivennen gjør.

- Fantasivennen kan ha de samme grensene som barnet. På den måten spiller foreldrene på lag med barnet og er med på leken, sier han.

Og husk at skulle fantasivennen likevel få skylden for den tomme kakeboksen eller det knuste glasset, er det på sin plass å påpeke at barnet faktisk også har et ansvar for det som har skjedd.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!