klikk.no
For deg og familien
Forum Kommentar Mat Helse Tester DIY Bli gravid Gravid Baby 1-3 år 4-6 år 7+ år
hørsel,barn,øresus

DØVE ØRER: Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) mener at nesten 7000 7-åringer her i landet sliter med det samme. © Foto: Thinkstock

Barn og nedsatt hørsel

Sjekk om barnet ditt hører dårlig

Flere tusen norske småbarn har tinnitus, og antall unge med hørselsskader er mangedoblet på få år.

Mye tyder på at norske barn ikke hører så godt lenger.

En stor, vitenskapelig undersøkelse blant sjuåringer i Göteborg i Sverige viser at hele 12 prosent av disse barna har eller har hatt tinnitus, altså øresus.

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) mener at resultatene sannsynligvis kan overføres til Norge. Det betyr i praksis at nesten 7000 sjuåringer her i landet sliter med det samme.

Dårligere hørsel

  • På fire år er antallet hørselskader blant nordmenn som møter til førstegangstjeneste, sjudoblet.
  • Antallet som møter til tjeneste i Forsvaret med hørselskader har økt fra én prosent i 2008 til sju prosent i 2012.
  • Legene bak helserapporten vet ikke hva den voldsomme økningen skyldes.
  • – Tallene fra Forsvaret er alarmerende. I prosent er dette en enorm økning, og et faretegn vi må ta svært alvorlig, sier generalsekretær Anders Hegre i Hørselshemmedes Landsforbund. Han betegner hørselsskader som «vår nye store helseutfordring».

Forskes for lite

Den viktigste årsaken til tinnitus er støy eller overstimulering av lyd. Blant skolebarna mellom 9 og 16 år oppgir hele 16 prosent at de har eller har hatt dette, og svært mange opplever det som plagsomt. Den svenske undersøkelsen ble publisert i European Journal of Pediatrics.

Ifølge HLF i Norge finnes det ingen tilsvarende norske undersøkelser. Hørselstestene av 4-åringer på mange av landets helsestasjoner blir heller ikke samlet. Resultatene finnes kun i det enkelte barns journal. HLF er bekymret, for de mener at det forskes altfor lite på hørselshemning her i landet.

- Det finnes dessverre få eller ingen tall når det gjelder norske barn. Det er oppsiktsvekkende, synes vi. Den dårlige dokumentasjonen er lite forståelig, ikke minst fordi nesten alle norske barn får testet hørselen på 4- årskontrollen. Hvorfor blir ikke disse tallene samlet? undrer generalsekretær Anders Hegre.

Ingrid Aukland, kommunikasjonsrådgiver i Helsedirektoratet, bekrefter at resultatene fra testene på helsestasjon kun registreres i barnas journal. Foreløpig er det ingen felles, nasjonal registrering. Det er heller ikke planlagt noe slikt.

hørsel,barn,øresus

HØY LYD: For å forebygge hørselsskader blant unge er det viktig å legge til rette for gode akustiske forhold og gi barna kunnskap. © Foto: Thinkstock

Slik redder du minis hørsel

  • Ikke la barnet høre på musikk rett i øret mer enn maks 60 minutter av gangen og med maks 60 prosent volum.
  • Sjekk lydnivået: Flere mp3-spillere har mulig lydstyrke på over 100 desibel, noe som kan være direkte skadelig for hørselen.
  • En lydstyrke på 109 desibel over noen få minutter kan ifølge Arbeidstilsynet være nok til å gi varige hørselsskader.
  • Vanlig bruk av musikkspilleren med et volum på under 80 desibel og med jevne pauser er ikke skadelig.
  • Be barnehagen måle lydnivået innendørs ved hjelp av en desibelmåler som henges på veggen.

Blir vanligere

Snart har alle barn det. Bærbare musikkspillere som foreldrene ikke klarer å ha oversikt over lydnivået på. Mange går rundt med musikk på øret hele tiden, enten det er fra mobiltelefoner eller andre mp3-spillere. Dette kan være årsaken til at stadig f lere som møter til førstegangstjenesten, har hørselsskader, mener HLF.

Andelen unge med hørselsskader har mangedoblet seg på få år, ifølge den nye rapporten fra Forsvarets sanitet.

Fra én prosent ved sesjon for norske soldater i 2008 til sju prosent i 2012.

De fleste av oss er ikke like klar over faren ved å bli utsatt for høy lyd i forhold til andre farer rundt oss. Undersøkelser fra England viser at 1 av 3 ungdommer som hørte på mp3 spilleren opp til 30 timer i uka, fikk hørselsskader.

Går ut over skolen

At barn hører dårligere, kan ha flere årsaker.

- Vi antar at det kommer av mange støykilder. For mange er det for mye lyd over for lang tid, for eksempel i en del barnehager med dårlige akustiske forhold, sier Anders Hegre.

- Hva slags dokumentasjon har dere på det?

- Lite norsk dokumentasjon. En del utenlandske undersøkelser, blant annet fra Sverige, er oppsiktsvekkende. Hørselsproblemer er dessverre ikke høyt nok prioritert hos myndighetene. Vi mener bedre kunnskap er nødvendig for å forebygge at barn faller utenfor sosialt og på skolen, som ofte er konsekvensene av nedsatt hørsel. Å høre dårlig fører fort til en følelse av å stå utenfor fellesskapet fordi man ikke får med seg hva som blir sagt.

Dette er øresus

  • Øresus – også kalt tinnitus – er en subjektiv lydopplevelse uten ytre lydkilde, som kan arte seg som susing, brumming, motorlyd eller pipetoner.
  • En halv million nordmenn rapporterer om tinnitus. For 210 000 går dette utover søvnkvaliteten, mens 50 000 nordmenn opplever redusert livskvalitet.
  • Det finnes metoder for å bestemme nivå og tonehøyde på tinnituslyden. Men det er ingen sammenheng mellom nivået til lyden og hvor plagsom den oppfattes.
  • Kronisk øresus, øresus av mer enn seks måneders varighet, kan skyldes støyskader, alder, hodeskader, ørevoks og andre forhold som gir hørselstap.
  • Tinnitus kan til en viss grad være arvelig.

Kilde: Norsk Tinnitus Informasjon

Hørsel på timeplanen

- Hørsel må generelt inngå i folkehelsestatistikken, mener HLF.

- For å forebygge hørselsskader blant unge er det viktig å legge til rette for gode akustiske forhold og gi barna kunnskap. Informasjon i ung alder er det viktigste for at de skal kunne ta fornuftige valg senere i livet, enten de sitter med iPaden, er på konsert eller opplever støy i arbeidslivet, sier Anders Hegre.

- I dag er det bare HLFs frivillige som gjør en innsats for å redde unge ører. Vi vil gjerne ha myndighetene med på laget, sier han.

Tester førskolebarn

Hørsel- og språksenter for førskolebarn i Oslo får en jevn strøm av henvendelser hele tiden. De observerer og diagnostisere førskolebarn fra 0–6 år som er henvist med mistanke om nedsatt hørsel og/eller språkproblemer.

- Vi er et lavterskeltilbud, så alle kan ta kontakt med oss. Vi følger opp førskolebarn med nevrogene hørselstap når Rikshospitalet eller Ahus har påvist hørselstap, sier Anne Solberg Størmer.

Les mer:

Babyer får operert inn høreapparat

Slik stimulerer du babyens sanser

Dette må du vite om ørebetennelse

Kommentarer:

Rina Blekkerud Fungerende redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!

På forsiden av Foreldre

MORSMELK: Når babyen fullammes, kan pumpet melk gi far muligheten til å kose seg litt ekstra med den lille.

Slik kan også mor få seg en kveld på byen

Utpumpet melk gir frihet til mor samtidig som far lettere kan ta del i matingen av den lille babyen.

Dette gjør du med innholdet i gresskaret

Ikke bare til å lage lykter av.

Antibiotika øker risikoen for astma

- Vi tror at antibiotika forstyrrer de gunstige bakteriene i tarmene.

Mest leste saker på klikk.no

artikkel bilde

Dette er langt verre enn matforgiftning

Det er mye rart du kan ta med deg hjem fra utlandet. Disse sykdommene bør du unngå.

artikkel bilde

Hvorfor er det vanskelig å servere Cola light i luften?

QUIZ: Dette visste du garantert ikke om fly.

henter innhold

Tjenester fra klikk.no

Mest leste på Foreldre

- Flere ganger var jeg dritings med ansvar for et sovende småbarn

«Linda» gikk fra å se på seg selv om en livsnyter til å innse at hun var en alkoholiker.

Ponny Sympatex

Testens vinner.

Jippi havreputer av fullkornshavre

Testvinner! Dette er en ganske sunn frokostblanding basert på havre.

Fungerende redaktør:

Leder digitale medier: Tore A. Godager

Redaktør: Susanne Kaluza

Ansvarlig redaktør/direktør: Axel Walø

Kontakt oss: Klikk her
Utgiver: Egmont Publishing

Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo

Telefon sentralbord: 22 77 20 00

Tips oss: desken@klikk.no

Klikk.no arbeider etter vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk