Du er sliten og har kranglet med partneren. Hva skal du si til barna når tårene presser seg på? Skal du gå vekk eller er det ok å gråte foran dem? Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener det ikke farlig om barn ser at foreldrene har ulike følelser, så lenge det ikke skremmer barnet. Det barn opplever som vanskelig eller skremmende er foreldre som virker som de er i ferd med å miste kontroll, eller at barnet blir redd foreldrenes sinne.

Tårer er ikke problemet

- Mange tenker at det å gråte foran barn er spesielt ille, men tårer er ikke nødvendigvis det største problemet. Unntaket er hvis det er barnet som får deg til å gråte. Hvis en mor eller far er tydelig engstelig vil det smitte over på barna. Barn trenger voksne som er i stand til å beskytte dem. Voksne som virker redde eller bekymret gir barn en følelse av at de selv er i fare, selv om mor kanskje er bekymret for ting som ikke kan skade barnet, som for eksempel egne foreldres helse.

Foreldre som er svært sinte er alltid skremmende, fordi det utløser en medfødt redsel for å bli forlatt. Det gjelder særlig hvis den voksne er rasende på barnet, men like mye hvis det er høylytte krangler mellom foreldrene.

- Alle foreldre blir sinte på barna sine i blant, men det er viktig å passe på hva du sier og gjør i sinne. Ikke true med å dra fra barnet ditt, og ikke snakk om at barnet er dum, irriterende eller vanskelig. Unngå å si "du er.." når du er sint, det går nemlig ut over barnet selvfølelse. Kritiser barnet for hva det har gjort, ikke snakk om hva det er, sier barnepsykologen til Foreldre & Barn.

Det er mulig å lære seg å styre sinnet.

Slik viser du følelser foran barna

  • Det er greit å gråte foran barna
  • Hvis barnet ditt kommer over deg når du gråter så ikke prøv å bortforklare eller benekte at du gråter.
  • Snakk om hva barnet har gjort galt, ikke at han/ hun er irriterende eller vanskelig
  • Ikke la barnet få innsyn i dine voksenproblemer
  • Er du inne i en vanskelig periode har du mest sannsynlig mindre energi og overskudd til barna. Det merker de, og kan bli mer krevende

Kilde: Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen

Bekreft det barnet ser

Hvis barnet ditt kommer over deg når du gråter så ikke prøv å bortforklare eller benekte at du gråter. En tommelfingerregel er å bekrefte det barnet ser, forsikre om at det ikke er barnets skyld, og gi et lite værvarsel. For eksempel: "Ja, mamma er litt lei seg, men det er ikke din skyld. Jeg er ganske sliten. Nå skal jeg ta meg en kopp kaffe og slappe av litt, og da blir det bedre".

Gråter du over noe barnet gjør så handler det mest sannsynlig om at det barnet gjør er dråpen som får begeret til å renne over. Med andre ord det er egentlig mange ting som til sammen gjør at du gråter, og det blir feil å la barnet tro at det er hans skyld at du knekker. Gi aldri et barn skylda for at du eller partneren bryter sammen, ved å si ting som "se hva du har gjort mot mamma!" Bekreft at du gråter, men si rett ut at det handler om mer enn at barnet nekter å samarbeide.

barn, gråte, problemer

SLITEN MOR: Det er klart man blir sliten av å ha små barn. Men husk at det er helt greit å ty til tårene iblant. © Foto: Thinkstock

- Ikke gå i detaljer når du forklarer. Barn skal ikke ha innsyn i voksnes problemer, hverken dårlig økonomi, jobbproblemer eller samlivsvansker. Hold deg til å snakke om den delen av problemene som går over, som at du er sliten, har vondt i hodet eller ikke orker så mye fordi du er forkjølet. Selv om sannheten er mer komplisert, og selv om du føler at barnet er hovedgrunnen til at du nå begynner å gråte, så ikke si det. Dessuten er det antagelig bare en del av sannheten. Er du inne i en vanskelig periode har du mest sannsynlig mindre energi og overskudd til barna. Det merker de, og blir mer urolige, krevende eller irritable, og dermed mer slitsomme å ha med å gjøre. Dere har derfor kommet inn i en dårlig spiral som dine vansker har bidratt kraftig til, og det blir feil å gi barnet hele skylda, sier Elisabeth Gerhardsen.

Kan bli redde av sterke følelser

Eva Tryti, spesialist i psykologi er enig i at det er stor forskjell på å vise følelser som sinne og tristhet i moderate doser, og det å nærmest miste beherskelsen.

- Barn blir først og fremst redde hvis voksne plutselig endrer seg voldsomt, og det kjennes som om man ikke får kontakt med dem, eller det føles som om den voksne mister kontrollen.

Er det noe galt med par som aldri krangler, diskuterer foreldre i vårt forum.

Har man veldig sterke følelsesreaksjoner stadig vekk, kan barn bli redde, på samme måte som de kan bli når voksne er fulle. Hvis man har mistet beherskelsen, bør man si noe forståelig til barna i etterkant så de kan føle seg beroliget.

Og noen ganger kan det være lurt å lære seg å kjefte mindre.

- Det er selvsagt ikke bra om du over lengre tid strever med sterk angst, depresjon eller har dårlig sinnemestring. Da bør du søke hjelp både for egen del og for barnas. Men snakker vi bare om at man iblant som voksen kan bli hissig eller gråte, så er dette selvsagt helt menneskelige ting, og det er bra for barna å se at voksne også har slike følelser. Men du kan jo forklare på en forståelig måte hvorfor man er sint eller lei seg, sier psykologen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!