Barn og overvekt

Derfor skal du unngå slanking og lavkarbo

Helt feil mot barnefedme, mener ekspertene - disse rådene funker bedre.

STADIG TYNGRE: Søtsaker og inaktivitet gjør norske barn tykke. - Studier har vist at barn og ungdom har et økt kaloriinntak når de er inaktive. Når de ser på tv, spiser de samtidig snop og drikker brus, forklarer Samira Lekhal, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.
STADIG TYNGRE: Søtsaker og inaktivitet gjør norske barn tykke. - Studier har vist at barn og ungdom har et økt kaloriinntak når de er inaktive. Når de ser på tv, spiser de samtidig snop og drikker brus, forklarer Samira Lekhal, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Istockphoto.
Sist oppdatert

Samira Lekhal er overlege på seksjon for barn og unge ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. Hun poengterer at det først og fremst er to hovedårsaker til at antallet overvektige barn øker:

For mye sukker, og for mye inaktivitet.

- Barns tidsbruk til stillesittende aktiviteter som PlayStation, tv-titting og pc-bruk øker, og dette har en direkte sammenheng med overvekt. Dette er hverdagsaktiviteter, mens fysisk aktivitet er knyttet til organiserte aktiviteter et par ganger i uka, sier Lekhal.

Problemet er med andre ord ikke at barn ikke går på fotballtrening eller allidrett, men at de rører for lite på seg resten av tiden.

- Studier har også vist at barn - og spesielt ungdom - har et økt kaloriinntak når de er inaktive. Når de ser på tv, spiser de samtidig snop og drikker brus, forklarer Lekhal.

Et økende problem

Overvekt blant barn har vært et økende problem de siste 30 årene. En undersøkelse fra Bergen viser at andelen overvektige barn er nesten fire ganger høyere i dag enn på 1970-tallet. I dag er hvert femte norske barn overvektig, og antallet ser ikke ut til å gå ned. Snarere tvert imot.

Barnevekststudien er en landsomfattende studie som Folkehelseinstituttet igangsatte i 2008, for å overvåke vekstutviklingen blant norske tredjeklassinger (8-åringer) over tid.

Studien måler barnas høyde, vekt og livvidde. I 2008 viste studien at 16 prosent av barna hadde overvekt eller fedme. To år senere, i 2010, var andelen økt til 19 prosent. En ny måling skal gjennomføres i 2012.

Prosjektleder Ragnhild Hovengen ved Folkehelseinstituttet mener det er for tidlig å si om økningen i antall overvektige barn er en trend.

- Denne studien gjennomføres annethvert år. Det blir spennende å se om det er noen endring i målingen i 2012, og om antall overvektige barn fortsetter å øke eller om tallene stabiliserer seg. Det vi ser er at befolkningen har økt i vekt, og det gjelder også barna. Men vi må vente på den tredje målingen før vi kan si noe sikkert om hvorvidt dette er en trend eller ikke, sier hun.

Kutt ut brusen

Brus og energidrikker er de verste synderne når det gjelder sukkerinntaket hos barn, mener Samira Lekhal. Kutter du ut brusen og andre søte drikker, er du kommet et godt stykke på vei til en sunnere hverdag for barna.

De fem viktigste grunnreglene for et godt kosthold

  1. Lær barna å drikke vann som tørstedrikk.
  2. Lær barna å spise frukt og grønn-saker, og lær dem å smake flere ganger på mat de ikke liker.
  3. Lær barna å spise grove kornprodukter i stedet for fine.
  4. Lær barna å spise regelmessig: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat.
  5. Lær barna at godteri og brus ikke er en del av hverdagskostholdet.

- Det er ikke vanskelig å skape et godt kosthold for barna. Følger man de nasjonale retningslinjene for kosthold, er mye gjort, sier hun (se faktaboks).

Lavkarbo er uetisk

Til dem som måtte være bitt av lavkarbobasillen - og tenker at det er godt alternativ også for overvektige barn - har Lekdahl en skarp advarsel:

- Lavkarbo til barn er rett og slett uetisk. Barn i vekst har behov for karbohydrater, og de trenger vitaminene og mineralene som fins i dem. Et lavkarbokosthold til barn har ingenting for seg. Det kan være direkte usunt.

(saken fortsetter under bildet)

Søk hjelp

Har du et barn som står i fare for å bli overvektig, er første skritt å ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen. Derfra kan du henvises videre og få tilbud om kostholdsveiledning og fysisk aktivitet for hele familien.

SUNNERE ALTERNATIVER: Velg bort sukkeret når ungene skal kose seg. Frosne druer, fruktvann, smoothie-is, fruktspyd med sjokolade og godteri-bær er godis med god samvittighet.
SUNNERE ALTERNATIVER: Velg bort sukkeret når ungene skal kose seg. Frosne druer, fruktvann, smoothie-is, fruktspyd med sjokolade og godteri-bær er godis med god samvittighet. Foto: FOTO: Colourbox

Barnet skal ikke slankes, målet er i stedet at vekten skal stå stille, slik at barnet vokser seg inn i en normal vekt.

6 sunnere alternativer

  • Frosne druer: Enklere blir det ikke: Putt en klase røde druer i fryseren, og to timer senere er de dobbelt så søte, dobbelt så gode og dobbelt så morsomme å spise! Fruktkjøttet blir nesten som sorbét - og går garantert ned på høykant.
  • Fruktdrikke: Vil barna ha drikke med mer smak, kan du blande like deler fruktjuice og vann eller Farris. Sørg for at du alltid har isbiter i fryseren - og frys gjerne inn noen bær eller fruktbiter i isbitene - da blir det nemlig mye mer fristende å drikke vann!
  • Smaksvann: Ha skiver av jordbær, appelsin, klementin, epler, pærer, kiwi, sitron eller lime i en stor mugge med vann. Eller bruk hele bær av rips, blåbær eller bringebær. Ser lekkert ut og smaker godt - og ikke glem isbiter!
  • Fruktspyd med sjokolade: Ingen grunn til totalforbud, begrens heller sjoko-mengden. Tre biter av kiwi, jordbær og banan på spyd eller sugerør, og smelt noen ruter kokesjokolade som barna kan dyppe frukten i. Søtt, sunt og morsomt.
  • Smoothie-is: Barn elsker smoothie, og barn elsker is. Lager du ispinner av tykk smoothie laget med mye bær og lite væske, har du en vitaminbombe som alternativ til Krone-isen en varm sommerdag.
  • Godteri-bær: Mange dagligvarebutikker selger nå ferske blåbær, bringebær og jordbær hele året. Det er litt dyrt - men det er godteri også. Bytt ut halvparten av lørdagsgodtet (eller alt om du tror du kommer unna med det) med ferske bær, og barna kommer sannsynligvis til å være minst like lykkelige.

- Overvektige barn har som regel også overvektige foreldre. For oss er det viktig å behandle hele familien. Det er ikke bare barnet som skal endre levemåte, men familien som helhet. Det kan være krevende å endre levevaner, derfor er det lurt å få hjelp tidlig. Vi snakker mye om foreldrerollen og grensesetting, sier Lekhal.

Blir aldri kvitt de ekstra kiloene

Studier viser at 50 prosent av overvektige barn forblir overvektige som voksne. For ungdom er prognosen mye høyere: Over 80 prosent av overvektige ungdommer blir aldri kvitt kiloene.

- Vi er ikke opptatt av overvekt i seg selv. Det er de fremtidige følgesykdommene som skaper bekymring. Overvektige barn som forblir overvektige som voksne, har økt risiko for å få sukkersyke, høyt blodtrykk og ha høye fettstoffer i blodet, som kan føre til hjerte- og karsykdommer. Hos overvektige barn som er normalvektige som voksne, ser man ingen økt risiko, påpeker Lekhal.

Overvektige får redusert livskvalitet

For barn og unge er det den psykiske belastningen ved overvekt som er vanskeligst. Studier har vist at ungdom med overvekt i høyere grad rapporterer om redusert livskvalitet og depresjoner enn normalvektige unge.

Svært overvektige barn er ofte mindre sosialt aktive og har færre venner enn normalvektige barn.

- Da norske myndigheter besluttet å gjeninnførte veiing i skolen i 2009, uttrykte mange bekymring for at det kunne bli en tung psykisk belastning for barna. Men det er langt mer psykisk belastende å være overvektig, enn å bli veid. Overvektige barn vet at de er det. Og det kan være en lettelse for barnet å snakke om det. Overvekt hos barn er en klassisk problemstilling som ties i hjel fordi det er så vanskelig å snakke om, mener Lekhal.

- Er foreldre redde for å fortelle barnet sitt at det er overvektig?

- Ja, til en viss grad. Foreldrene føler ofte skyld, og mange er redde for å påføre barnet spiseforstyrrelser hvis de snakker mye om vekt. Men studier viser at spiseforstyrrelser i langt større grad får utvikle seg dersom overvekten ties i hjel. Å løfte problemet opp og få hjelp til endringer, er viktig.

Små forskjeller betyr mest

Overvekt hos barn opptrer som regel ikke før i 7-årsalderen. Barn som er alvorlig overvektige fra de er helt små, har i større grad en genetisk forstyrrelse som årsak til overvekten.

Men Lekhal understreker at dette gjelder en svært liten andel.

- Bare én til to prosent av alle overvektige har denne genforstyrrelsen. Andre årsaker til overvekt er sammensatt, men hvis man endrer kosthold og øker aktivitetsnivået, vil man gå ned i vekt. Det handler om et balanseregnskap mellom inntak og forbruk av energi, som bør gå i null. Studier har vist at det er de små forskjellene i hverdagen som betyr mest for vekten. Spiser du sunn hverdagskost, holder du vekten over tid.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Se også:

Valpefett eller farlig fedme?

15 tips som får sære barn til å spise godt

Derfor bør ikke små barn drikke lettbrus

Denne saken ble første gang publisert 23/04 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også