Det er ingen god følelse å overlate 70 – 80 prosent av barneoppdragelsen og hverdagslivet til Maria.

John Arne Riise

TID TIL FAMILIEN: - Dette er ikke et liv man kan leve så altfor mange år uten å miste grepet om familielivet - og kanskje også miste hverandre, innrømmer John Arne Riise. © FOTO: Mathias Fossum

john arne riise

FOTBALLJENTE: John Arnes eldste datter spiller fotball, men lille Emma nøyer seg foreløpig med å se på. © FOTO: Mathias Fossum

John Arne Riise

MED ELDSTEJENTA: Her er John Arne sammen med datteren Ariana og kona Maria på finalen til Norske Talenter 2011. © FOTO: Lasse Eriksson/Her og Nå

JOHN ARNE RIISE

Alder: 31 år

Familie: Kona Maria Elvegård Riise (31), døtrene Emma (2) og Ariana (10) (fra et tidligere ekteskap).

Kjent for: Fotballspiller. Har nylig signert for det engelske laget Fulham etter flere år i Roma. Spiller også for det norske fotballandslaget. Driver fotballskole og det nystartede veldedighetsprosjektet Riise Charity, riisecharity.com.

Blogg: Johnarneriise.no

Noen mennesker har valgt seg yrker som gjør at barna deres får en annen oppvekst enn gjennomsnittet. Toppidrettsutøvere er ofte i den kategorien.

Proffsyklist Thor Hushov har fortalt til Foreldre & Barn hvordan det er å være borte fra datteren i lange perioder, mens tidligere skistjerne Thomas Alsgaard har uttalt at han er glad han ikke fikk barn mens han var på topp.

Hjemme hos familien Riise

I gangen hjemme hos Roma-proff og landslagsspiller John Arne Riise står det tre store, åpne kofferter. Strødd rundt på gulvet ligger barneklær, designvesker, høyhælte sko og bleier, enten på vei ut av eller inn i en av koffertene.

Datteren Emma (2) løper i full fart, og vil ut i hagen på Nordberg i Oslo. Den halvinnflyttede villaen, med prislapp 17 millioner kroner, vitner om at Riises mye omtalte økonomiske krise er historie.

Et liv i Norge?

- Huset representerer drømmen om et liv i Norge som kanskje blir realitet om ti år, smiler fotballidolet.

Inntil videre illustrerer koffertene og reisingen best hvilket liv de tre lever. I hvert fall John Arne. Han er borte fire kvelder i uka og spiller, i sesongen, kamper nesten hver helg.

- Det er ensomt å leve sånn - for oss begge. Jeg har få nære venner i Roma og savner livet mitt i Norge, sier kona Maria.

- Ingen god følelse

- Vi har ikke noe familieliv der vi kan være sammen uten at jeg enten må trene, spille kamp, gå i møte eller blir avbrutt av telefonen. Det er ingen god følelse å overlate 70 - 80 prosent av barneoppdragelsen og hverdagslivet til Maria, sier John Arne.

De tror begge at det i deres type samliv kan være ekstra vanskelig å leve seg inn i tilværelsen til den andre.

Ensom og egoistisk

- Du kan ikke forestille deg hvordan det er for meg å være mye alene hjemme med barn og hus i en fremmed storby, sier Maria.

- Og du kan ikke vite hvordan det er å måtte takle press fra trenere, medspillere, fans og en hel fotballverden. Jeg må prestere. Og da må jeg være målrettet og «egoistisk». Selv om jeg er vant til å savne, er det en utrolig kjip følelse. Særlig hvis Emma har lært seg noe nytt og jeg ikke har fått det med meg, sier John Arne.

Priviligerte

Begge to forstår at dette, sett fra utsiden, kan oppfattes som sutring. De to har valgt dette livet selv. John Arne er kjendis, tjener millioner og både han og Maria vet at de er privilegerte.

- Likevel synes jeg det er viktig å si det, sier John Arne.

- Dette er ikke et liv man kan leve så altfor mange år uten å miste grepet om familielivet - og kanskje også miste hverandre.

Men på den andre siden sikrer jobben min familiens fremtid.

Leken og kjærlig

John Arne bruker litt tid på å svare når vi ber ham nevne noen gode og dårlige egenskaper han synes han selv har som pappa.

- Jeg er veldig til stede når jeg er sammen med barna mine, fordi jeg er så mye borte fra dem. Jeg er leken og kjærlig, og viser dem at livet mitt - på mange måter - dreier seg om dem. Jeg er omtenksom og sjenerøs. Likevel er jeg nok flinkere til å takle nederlag på fotballbanen enn hjemme, sier John Arne.

Samtale med datteren

- Er pappa snill? spør han Emma.

- Ja.

- Er du glad i pappa?

- Nei.

- Er du glad i pappa?

- Ja.

- Endelig har hun begynt å si litt ja. Det har vært mye nei i det siste, ler John Arne.

Venter sitt tredje barn

I november skal Emma få en liten søster eller bror, og John Arne blir trebarnspappa.

- Det hjelper å bli eldre og mer bevisst på de viktige tingene. Barna er drivkraften i livet mitt. Det har nok med personligheten min å gjøre. Jeg er fortsatt en liten gutt og elsker å leke. Alle barn elsker meg, og jeg elsker alle barn, sier John Arne, og ser spørrende på Maria:

- Det er lov til å skryte av sitt eget barnetekke?

Foreldremøte på telefon

Da John Arnes eldste datter Ariana var 1 år, skilte han seg fra moren hennes, ungdomskjæresten Guri Havnevik.

- Ariana kommer til Roma i skoleferiene. Vi snakker sammen på telefon nesten daglig. Det er minimalt jeg får fulgt opp skolearbeidet hennes, men jeg snakker med lærerne hennes på epost og telefon, sier John Arne.

Slik er hverdagen

En vanlig hverdag hjemme i Roma begynner klokka sju.

- Emma våkner, og noen ganger er jeg sammen med henne før jeg går på trening klokka ni, sier John Arne.

Maria kremter og sier:

- Du står ikke opp! Det er det jeg som gjør.

- Ok, da. Kanskje ikke så ofte. Men vi henter henne sammen i barnehagen og spiser middag sammen.

Jeg er veldig til stede når jeg er sammen med barna mine, fordi jeg er så mye borte fra dem. Jeg er leken og kjærlig, og viser dem at livet mitt – på mange måter – dreier seg om dem.

John Arne Riise

LEKEN: - Jeg er fortsatt en liten gutt og elsker å leke. Alle barn elsker meg, og jeg elsker alle barn, sier John Arne © FOTO: Mathias Fossum

Barneoppdragelse på italiensk

Etter noen år i Roma har ekteparet notert visse forskjeller på italiensk og norsk barneoppdragelse.

- Italienerne har jo barna i vogn med tåteflaske til de er 5-6 år gamle, og legger dem veldig sent om kvelden. Jeg tror det kan være fordi de er så glade i ungene at de vil beholde småbarnsfølelsen lenger, sier Maria.

- Norsk barneoppdragelse er skikkelig bra, mener John Arne.

- Med faste regler, barnehage og leggetider.

Italienske ord

Emma snakker italienske ord som hun plukker opp i den italienske barnehagen hun går i.

- Ciao, sier John Arne.

- Ciao, svarer Emma.

Nå er det blitt mer norske ord. Det er litt vemodig, for hun er så søt når hun lirer av seg italienske ord, synes John Arne.

Emma minner ham mye om seg selv. Hun er aktiv hele tiden, står på sitt, og er nesten aldri i dårlig humør.

Kona er ikke fotballinteressert

Kona Maria er ikke blitt fotballfrelst av å gifte seg med en fotballstjerne.

- Jeg var ikke interessert i fotball før jeg møtte John Arne, og har fortsatt til gode å bli det, sier Maria.

John Arne er ikke plaget av konas manglende fotballinteresse.

- Hvis jeg kommer hjem fra kamp og har gjort en skikkelig tabbe, er jeg kjempesur.

Da lirer jeg av meg til Maria, og vet at det går inn det ene øret og ut det andre, og dét er jo en grei måte å bearbeide irritasjonen på. sier John Arne.

Datteren spiller fotball

Emma har ennå ikke vært på fotballkamp. Hun klarer nemlig ikke å sitte i ro så lenge.

- Men hver gang Emma ser fotball på tv, skriker hun pappa, pappa, pappa! Eldstedatteren min spiller fotball, men det tror jeg mest er fordi venninnen hennes også gjør det, sier John Arne.

Vil ikke pushe barna

Som toppidrettsutøver er han betalt for å være målbevisst, ambisiøs og strukturert til fingerspissene. Dette gjør ham ikke nødvendigvis til en far som pusher barna sine mer enn andre, tror han.

- Ungene mine må få velge selv. Men har de et talent, vil jeg selvfølgelig støtte dem. Jeg har som mål at de skal klare seg bra på skolen. Og siden jeg er en sportsidiot, blir jeg sikkert glad hvis de begynner med idrett. Men jeg blir ikke deppa hvis jeg ser at de ikke har noe spesielt talent, sier John Arne.

Riise om barneidrett

Den siste tiden har det vært en debatt i Norge om man skal satse tidlig på talenter i fotballen.

- Jeg synes ikke man skal skille spillere før de er 12-13 år, og heller ikke lage 1. og 2. lag før det. Men har et barn et talent, bør det få mulighet til å trene mer enn de andre. Det kan være å spille med dem som er eldre enn dem, og kanskje få personlig trening. Men de bør fortsatt spille med sitt eget lag. Det gjorde jeg, og det tror jeg at jeg hadde godt av, sier John Arne Riise.

Bedre enn egen far

Det er ingen hemmelighet at John Arne og broren Bjørn Helge Riise hadde en far som ikke stilte opp for dem.

- Jeg er flink til å blokkere følelser. Men jeg har - og har hatt - som ideal å bli en bedre far og ektemann enn han var. Det synes jeg at jeg har klart. Likevel savner jeg ham. Jeg skulle gjerne vist ham hva jeg har fått til i livet mitt, sier John Arne.

- Broren min og jeg har hatt en flott barndom og en flott farsfigur i mammas samboer. Vi er veldig nær hverandre og har nettopp tatovert hver vår Brothers for life på overarmen, sier John Arne.

Fra før har John Arne tatovert navnene til døtrene på hver sin arm.

Driver veldedighet

Nylig startet Maria og John Arne Riise Charity, der de skal auksjonere bort kjente fotballeffekter. Inntektene skal fordeles jevnt mellom fotballprosjektet Right 2 Play og Leger uten grenser.

- Det blir liksom en blanding av Maria og meg. Jeg er i fotballballverdenen og hun er sykepleier. Selv om det høres ut som en klisjé, føles det fint å kunne bruke mine kontakter i sportseliten til å hjelpe andre, sier John Arne Riise.

Skal ta ett år fri

- Jeg skal nyte fotballkarrieren i sju til ti år til. Jeg vet ikke hvor. Vi får se hva som skjer. Når proffkarrieren er over, skal jeg ta ett år fri og bare være sammen med familien min. Det fortjener vi alle sammen, sier John Arne.

... som meldte overgang til den engelske klubben Fulham etter at dette intervjuet ble gjort.

Les også:

Dette må du lese hvis du skal bli pappa

Hvordan bli en god pappa

Du vet du er blitt pappa når...

Slik får småbarnsforeldre tid til å trene

Kathrine Sørland: Angret på at jeg fikk barn

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!