NÅR MOR ER OVERGRIPER

Det finnes også mødre som forgriper seg, men det er sjelden vi hører om dem.

Vi vet ikke hvor mange som utsettes for overgrep fra kvinner. Noen anslår at det like mange kvinner som menn, mens andre tror det er betydelig færre.

- Det som er sikkert er at de overgrepene fra kvinner som kommer så langt som til rettsapparatet, ikke er representative for det faktiske antallet, sier kriminolog Tone Bremnes.

Hun har skrevet masteroppgave om kvinnelige overgripere.

Mye tyder på at kvinner i større grad enn menn forgriper seg på barn de kjenner. Det er en myte at overgrep fra kvinner er «milde og ufarlige». Kvinner begår samme overgrep som menn.

- De jeg snakket med, opplevde en enorm skam knyttet til overgrep fra kvinner. For dem som hadde vært utsatt for både far og mor, var skammen større over å ha blitt misbrukt av mor, større. Det at selveste mor kunne gjøre dette mot dem, var vanskelig å fatte, sier Bremnes.

- Men det er vanskelig å få kvinnelige overgripere i tale. Det synes som om kvinnelige overgripere lettere snakker om egen offerrolle enn om utførte overgrep. Kvinner som kommer så langt at de blir domfelt, nekter ofte for egen skyld.

Det kan være ulike grunner til at noen forgriper seg på egne barn. Disse barna er mest tilgjengelige, og mødrene er i en maktposisjon.

- Motivene kan være seksuell tilfredsstillelse, ønske om dominans eller krenkelse og sadistiske behov. Noen kan repetere adferd de selv hadde vært utsatt for som barn. Det ser ut til at de har hatt lite empati med barnet, sier Bremnes.

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange barn som blir utsatt for seksuelle overgrep i Norge. Mange mener at mellom fem og ti prosent av alle barn har opplevd overgrep, men tallene er svært usikre.

- Jeg frykter at sønnen min kan bli en overgriper, sier en fortvilet mamma til Foreldre & Barn.

Hun har sett tydelige tegn på at sønnen kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep, og nå har hun havnet i en fortvilet situasjon.

Dette er seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep mot barn betyr som regel handlinger som skjer for å tilfredsstille overgriperen på bekostning av barnas behov. Det dreier seg om handlinger som barn ikke kan forstå, ikke er modne for eller kan gi informert samtykke til.

l incest er seksuelle overgrep begått av noen barnet har et tillitsforhold til.

Dette gjør du ved mistanke

  • Ring barnevernet.
  • Er du usikker på hvordan du skal forholde deg, kan du kontakte et barnehus, og drøfte saken anonymt. Kanskje får du beskjed om at du bør anmelde saken til politiet.
  • Noen, for eksempel barnevernet eller barnehagen, kan anmelde for deg om det er naturlig.
  • Du kan også kontakte et senter mot incest og seksuelle overgrep for å få råd.
  • Du kan sikre at du ikke er alene om mistanken, men antatt overgriper må ikke konfronteres før saken er anmeldt.
  • Det er gjerne summen av flere tegn som gjør at du får en mistanke, selv om tegnene hver for seg kan være naturlige.
  • Noen barn tar initiativ til seksualisert lek med jevnaldrende. Andre barn bruker seksualisert adferd for å få omsorg og bekreftelse fra voksne. Mange er urolige når de kommer tilbake etter å ha vært hos far eller mor. De minste barna viser kanskje angst under bleieskift.
  • Begynn med systematisk observasjon. Skriv ned når du fikk mistanken og hva den besto i. Notatene kan bli nødvendige i en rettssak eller barnevernssak.
  • Du bør oppfordre barnet til å fortelle fritt uten press. Still konkrete og åpne spørsmål: «Hvor skjedde det?» «Hvor var du?» «Hvem var der?» Skriv ned detaljer og uttalelser så ordrett som mulig. Beskriv barnets i sinnstilstand.
  • Dersom overgrepet har skjedd innen de siste 72 timer, kan det finnes biologiske spor. Ta kontakt med lege eller politi umiddelbart hvis situasjonen er akutt.

Dette kan du si til barna om overgrep

"Noen av dere barn opplever at en voksen du kjenner, det kan også være mor eller far, gjør ting med kroppen din uten at du vil det. Kanskje den voksne tar på tissen din eller brystene dine, og vil at du skal ta på deres. Eller kanskje de tar på deg på andre steder på kroppen, og oppfører seg rart. Kanskje sier de også at dette er en hemmelighet mellom dere."

"Å ta på barn sånn, har ingen voksne lov til. Hvis dette skjer med deg, kan det være vanskelig å fortelle det til noen. Det kan være at du er redd for at det skal skje noe med deg, eller at din far eller mor skal komme i fengsel. Det er likevel kjempeviktig at du snakker med noen om det."

Kilder: Barnehuset Hamar, Barnevernvakten og Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland

Les også:

Dette er foreldre redde for

Slik snakker du om seksualitet

Dette kan du si om slemme voksne

Hjelp barna å prate om vonde ting

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!