Symbol of mistreatment and abuse of children=

OVERGREP: 62 prosent frykter at barnet skal bli utsatt for overgrep eller kidnappet. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Trafikkulykke, narkotika, kidnapping og brann holder foreldre våkne. Å få barn forandrer psyken. Du kan bli redd for ting du aldri har tenkt over før.

En undersøkelse blant 442 lesere av Foreldre & Barn, viser at 77 prosent er blitt mer engstelige etter at de fikk barn.

Frykter trafikken mest

Undersøkelsen viser at trafikkulykker er det foreldre frykter mest. 82 prosent sier at de er engstelige for at barnet skal bli utsatt for en trafikkulykke.

Dernest kommer brann og drukning. Alvorlig, fysisk sykdom og ulykker i forbindelse med lek er nummer fire på fryktskalaen.

Mange redde for overgrep

Etter dette kommer overgrep fra fremmede og redselen for at egne barn skal bli utsatt for mobbing eller utestengelse.

Flyulykker fryktes av kun 27 prosent, og enda færre er redde for vold eller overgrep i nære relasjoner (18 prosent).

Dette svarte foreldre at de er svært eller litt engstelige for at skal skje med egne barn:

1. Trafikkulykker: 82 prosent

2. Brann: 72 prosent

3. Mobbing og utestengelse: 70 prosent

4. Drukningsulykker: 68 prosent

5. Fysisk sykdom: 65 prosent

6. Ulykker under lek: 65 prosent

7. Overgrep fra fremmede: 62 prosent

8. Psykisk sykdom: 41 prosent

9. Flyulykker: 27 prosent

10. Kidnapping: 22 prosent

11. Overgrep i nære relasjoner: 18 prosent

Kilde: Foreldre & Barns undersøkelse om foreldre og angst

Urinstinktet: beskytte barnet

Trøsten er at denne angsten er helt naturlig, og til tider også nødvendig. Menneskets avkom er hjelpeløst og fullstendig avhengig av kompetent og årvåken beskyttelse.

Psykolog Peder Kjøs

FØLG FØLELSENE: Psykolog Peder Kjøs synes ikke det er så farlig om vi passer ekstra godt på barna våre. © FOTO: Erik Norrud

- Angsten er et urinstinkt i menneskene. Når du elsker noen, er det mye som står på spill, og du vil beskytte dem mot farer. I motsetning til mange dyr får vi mennesker få barn. Vi tar veldig godt vare på dem vi får, sier Peder Kjøs, psykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Underliggende engstelser

Her er fire andre bekymringer som går gjerne igjen i Foreldre & Barn-undersøkelsen samt undersøkelser ved Dansk Kognitivt Center (Kamilla Lange):

  • Angsten for at sykdom av en eller annen art skal ramme barnet.
  • Angsten for å forlate barnet alene i verden. Mange foreldre blir redde for å dø selv mens barnet trenger sin mor eller far.
  • Angsten for å ødelegge sitt eget barn. For eksempel ved å gjøre noe alvorlig feil i barneoppdragelsen eller bringe videre egne feil og problemer i arv.

Kan aldri gardere deg

Ingen kan gardere seg hundre prosent, 24 timer i døgnet. Uansett hvor mange sykkelhjelmer, sunn mat, fine venner, barnesikringer og vitaminer vi gir barna våre, kan vi aldri vite når eller om noe dramatisk kommer til å hende.

Gestaltterapeut Liv Åse Espeland

SNAKK OM DET: Gestaltterapeut Liv Åse Espeland anbefaler bekymrede foreldre å sette ord på engstelsen. Selv om det kan være vanskelig. © FOTO: Geir Dokken

- Derfor kan denne angsten være vanskelig å forholde seg til, forteller gestaltterapeut Liv Åse Espeland.

I sin praksis møter hun mange som hun gjerne skulle gi en forsikring om at det ikke kommer til å skje noe. Men det kan hun selvfølgelig ikke.

Eksistensiell angst

- Jeg tror dette er en angst som er så overveldende at den er vanskelig å ta inn og forholde seg til, på samme måte som angst for døden. Vi må forholde oss til den hver dag, samtidig som vi egentlig ikke kan det. I Gestaltterapien kaller vi dette for en eksistensiell angst, en angst som er en naturlig del av livet, sier Liv Åse Espeland.

Psykolog Peder Kjøs mener at personligheten din avgjør hvordan du takler slik angst.

Avhenger av personlighet

- De fleste av oss lever med denne angsten ganske godt hver dag, selv om vi ikke liker den. Dessuten er det et stort spenn i hva som er «naturlig» å bekymre seg for. Ofte er det foreldrenes personlighet som avgjør. De som bekymret seg mye før de fikk barn, vil bekymre seg enda mer etter at de har fått barn.

La følelsene styre

Kjøs mener det er lov å være redd. Han er skeptisk til det han kaller en motreaksjon på «sikkerhetssamfunnet».

- Det er mye snakk om at vi overbeskytter ungene våre. Men jeg synes foreldre skal følge sin egen intuisjon.

Slik takler du angsten

Øv deg på å analysere det du går og tenker på:

  • Er dette et problem jeg kan gjøre noe med?
  • Er dette et problem jeg ikke kan gjøre noe med?
  • Er dette et problem eller en bekymring som er så usannsynlig at det faktisk ikke er verdt å beskjeftige seg med?

Få tilbakemelding: Snakk om angsten din med andre eller skriv den ned hvis du ikke vil snakke om det.

Sjekk fakta: Hvor stor er risikoen? Og hva sier statistikken? Hold fast i disse faktaene, og gjenta dem for deg selv 10-20 ganger. På den måten skaper du et nytt tankemønster.

Se på angsten som en ressurs: Som mamma eller pappa er det min jobb å passe på mine barn. Den uroen jeg har, gjør også at jeg passer godt på mine barn.

Øvelse gjør mester: Øv deg på å være i situasjoner der du er redd for barnet ditt, f.eks. når hun eller han sykler eller går alene til butikken for første gang. Ros deg selv når det lykkes.

Flytt fokus: Ta hensyn til deg selv en gang iblant. Det er ok å hente litt senere i barnehagen hvis du trenger å bruke tid på deg selv.

(Kilder: Liv Åse Espeland, Kamilla Lange, Dansk Kognitivt Center, Vi Forældre)

Er du redd og vil følge ungen din til skolen lenger enn de andre foreldrene, så skal du ha lov til det. Jeg er sterkt imot en slags tøffingideologi, der vi skal trosse det vi selv føler er riktig.

Sett ord på engstelsen

I Foreldre & Barns undersøkelse svarer én av tre foreldre at de bekymrer seg for barna sine hver uke. Kun én av fem sier de har slike tanker daglig. Nesten to av tre sier de snakker med partneren sin eller venner om at de er redde, mens kun hver tiende sier de forteller om dette til ansatte i barnehagen eller på skolen.

- Snakk med noen! råder Liv Åse Espeland.

- Ved å tydeliggjøre angsten og sette ord på den, kan den bli litt mindre farlig. Det kan være naturlig å dele en slik angst med dem som passer på barna, i barnehagen og på skolen.

Vil ikke være til bry

Hun tror mange lar være å kommunisere denne angsten med dem som er i kontakt med barnet i løpet av dagen. Kanskje er man redd for å være til bry, virke hysterisk eller sårbar?

Fra barnehagen og skolens side kan det kanskje være vanskelig å møte denne engstelsen. Den kan bli oppfattet som et krav eller kritikk.

Fleiper det bort

Espeland tror mange foreldre føler det er tabubelagt å si at man er skikkelig urolig. Kanskje går det greit å snakke om dette på en litt morsom og selvironisk måte rundt lunsjbordet på jobben. Men den alvorlige samtalen er det litt for få som tar.

- Noen ganger kan den beste måten å betrygge seg selv på, være å snakke ordentlig med andre voksne. Hør hvordan andre har det og hva de tenker.

Mediehysteri

Dramatiske nyheter om barn får ofte foreldre til å stramme grepet. Mange opplever angsten blusse opp i takt med at eksperter i media gir råd om hvordan de skal snakke med barna og sikre at tilsvarende tragedier ikke hender dem.

I F&B-undersøkelsen oppgir nesten én av tre at de stort sett bare bekymret seg når det var dramatiske nyheter om barn i media.

Politiførstebetjent Cato Einarsen

FAKTA PÅ BORDET: Når nyhetene er fulle av overgrep eller livsfarlige virus, er det lite som slår harde fakta og statistikk for å berolige bekymrede foreldre, mener politiførstebetjent Cato Einarsen. © FOTO: Geir Dokken

Fakta virker beroligende

Cato Einarsen er politiførstebetjent ved forebyggende avsnitt på Stovner i Oslo. Han mener det gjelder å være mest mulig konkret når man skal berolige engstelige foreldre. Han møter en del av dem, ofte i forbindelse med dramatiske hendelser.

- Slik redsel er til dels et resultat av mediehysteri. Foreldre blir engstelige for ting de kanskje ikke trenger å være redde for. Men vi må ta på alvor at de er redde. Da er vi spesielt opptatt av å gi så konkrete saksopplysninger som mulig. Foreldre spør gjerne om hva som stemmer og hva som ikke stemmer. Da kan vi si så mye vi kan uten å forstyrre etterforskningen.

Hva er farligst?

Det er gjerne pedofile og dødelige diagnoser som biter seg fast. Peder Kjøs mener vi bruker for mye tid til å tenke på fenomener som det statistisk sett er liten risiko for at skal hende oss. Dette er jo fordi historiene er så tydelige og voldsomme.

- Men det er kanskje kniven i kjøkkenskuffen eller vannkokeren på kjøkkenbenken som er de mest truende farene, bemerker han.

Medienes presentasjon trigger også angsten, tror psykologen.

Slå av nyhetene

- Hvis slike nyheter bare gjør deg redd, kan det være lurt å skjerme seg fra dem, sier Kjøs.

Liv Åse Espeland tror også dette kan være en lur teknikk for engstelige foreldre.

- Ikke ta inn alt i ditt eget liv hvis det bare gjør deg redd.

Fokuser på trygghet

De fleste av oss takler uroen. I Foreldre & Barns undersøkelse svarte over halvparten at deres engstelse ikke legger begrensninger på barns livsutfoldelse og frihet. En av fem svarer at den muligens gjør det.

- Så hva gjør vi når angsten blir for sterk og tar kvelertak på oss?

Foreldre og angst

LATER SOM: Det hjelper lite å si til barn at noe er ufarlig hvis kroppsspråket ditt signaliserer noe annet. © ILLUSTRASJON: Annlaug Auestad

- Når foreldre opplever slik hemmende angst, handler det egentlig om dem selv. Ofte er det noe annet som ligger under og som kanskje er der uavhengig av barna. Da er det andre årsaker man må prøve å finne og ta tak i, sier Liv Åse Espeland.

Kan begrense barnets utfoldelse

Hun anbefaler foreldre konsentrere seg om det som gjør dem tryggere og som de ser fungerer.

- All angst handler om kaos og følelsen av å miste kontroll. Mange opplever en slik angst når barna går inn i nye faser og får mer frihet. Gir det deg trygghet å følge sønnen din hundre meter til kompisen sin, så gjør du det. Samtidig må du være oppmerksom på at det som trygger deg, ikke skal begrense ditt barn og ditt barns selvstendighet.

Sier én ting, utstråler noe annet

- Skal barna få vite at du er redd?

- Barn kan selv bli redde hvis de voksne overfører sine bekymringer på dem. Samtidig merker barn ofte angst og uro hos foreldrene sine selv om de ikke sier noe. Denne dobbeltkommunikasjonen kan også gjøre barn urolige og utrygge, svarer Espeland.

Smertelig frihet

Alle foreldre vil føle seg mer eller mindre «presset» til å la barn få nye friheter. Og det er aller verst de første gangene. Peder Kjøs gir følgende råd:

- Prøv å se på disse nye fasene som mestring og noe positivt, både for barn og for voksne. Vært stolt av deg selv, og belønn deg selv for at du klarer å gi slipp. Når de går alene til skolen for første gang, kan du tenke at livet går fremover, og nå har du ikke den oppgaven lenger. Men det betyr ikke at det er enkelt.

Debatt:

God og dårlig barneoppdragelse

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!