Barn er ikke gratis. Det koster nemlig drøyt én million kroner å få og oppdra det første barnet.

Da kan det for eksempel være kjekt å vite at billig mat er like bra som dyr mat. Familien kan spare tusenvis på å kjøpe butikkenes billigalternativer.

Ikke alle fikser overgangen

En fattig trøst er at barn nummer to er litt «rimeligere» i drift enn førstemann. Og heldigvis viser det seg at økonomisk sans går i arv.

Barn, større hus og familiebil. Ofte alt på én gang. Ikke rart at økonomien i småbarnsfamilier kneler fra tid til annen. Ikke alle fikser overgangen fra et bekymringsløst parliv til forpliktende familieliv like bra økonomisk.

Det sier økonom Hallgeir Kvadsheim, kjent fra Luksusfellen på tv.

HER ER HANS ØKONOMIRÅD TIL SMÅBARNSFAMILIER:

Del på Twitter



  • Ta hensyn til at inntektene går ned. Mange glemmer at de ofte tjener mindre i permisjonstiden, og en del småbarnsforeldre velger også å jobbe redusert i flere år mens barna er små.
  • Sett opp et budsjett. Det høres kjedelig ut, men det er nyttig. Se på kontoutskriftene fra de siste månedene. Mange får seg en overraskelse. Budsjettet fra SIFO kan brukes som et utgangspunkt.
  • Ikke vær flau over bruktkjøp. Det viser at du er miljø- og økonomibevisst. Lån, arv og kjøp brukt det du kan.
  • Storhandel en gang i uka. Det reduserer risikoen for impulskjøp samt mas fra barn som er trøtte etter skole og barnehage, og som vil ha omtrent alt i butikken. Du frigjør tid og viser barna at shopping ikke er en familieaktivitet.
  • Selg populært barneutstyr som vogn, sykkelvogn og pulk på finn.no eller andre steder. Disse tingene er verdt mange tusen kroner.
  • Sett bare av penger til barna hvis dere har råd. Å spare barnetrygden er ingen tvang. Ta for all del ikke opp kredittkortgjeld for at dere ikke skal røre barnetrygden. Barnetrygden er tenkt for at familien skal bruke den til det familien og barna trenger i hverdagen.
  • Ikke stol blindt på at banken gir deg de beste rådene. De skal også tjene penger.
  • Automatiser økonomien ved å bruke autogiro, slik at dere bruker minst mulig energi på å holde orden på økonomien og ubetalte regninger.
  • Ikke glem å kompensere tap av pensjonsinntekter dersom en av foreldrene jobber redusert.
  • Avtal et fast trekk med banken hver måned til en seperat sparekonto, gjerne dagen etter lønning. Da slipper pengene å lyse mot deg hver gang du sjekker saldoen.
  • Gi deg selv lommepenger hvis du synes det er vanskelig å styre forbruket.
  • Opprett også en egen bufferkonto. Vaskemaskinen ryker, bilen må på verksted og dyre tannlegebesøk dukker opp når du minst venter det.
  • Vurder nøye om dere trenger to biler. Selv om bilen ikke brukes, går det ut mye penger til forsikring, årsavgift og småreparasjoner.
  • Felles økonomi er ofte anbefalt av familieterapeuter og økonomer. Mange foreldre opplever færre konflikter om penger hvis økonomien gjøres så forutsigbar som mulig. Begge parter kan betale inn en fast sum, avhengig av inntekt, til en felles konto. Fra denne kontoen trekkes alle felles regninger, mathandel og ferier.

TA RIKTIG VALG: ¿ Tar du riktige valg, er det tusenvis av kroner å spare. De færreste nordmenn har fått noen opplæring i personlig økonomi og hvordan de skal håndtere og disponere pengene sine best mulig, sier Hallgeir Kvadsheim. © FOTO: Geir Dokken

Må endre handlevanene

Hallgeir Kvadsheim har vært hjemme hos mange småbarnsfamilier og sett hva de sliter med. Flere feil går igjen:

- Mange voksne er impulskjøpere. De er vant til å handle uten store konsekvenser. De skjønner ikke at de må endre handlevanene når familien blir større, hvis ikke inntektene øker samtidig.

Skal ikke gå utover barna

Småbarnsfamiliene Kvadsheim har hjulpet i Luksusfellen på TV3, er klare på én ting: Foreldrenes økonomirot skal ikke gå ut over barns hverdag.

Foreldrene ønsker at barna skal være med på de samme aktivitetene som andre barn, selv om det betyr at foreldrene må knipe inn litt ekstra.

Færre restaurantbesøk

Kvadsheim anslår at omkring halvparten av familiene som tar kontakt med Luksusfellen, har barn under 13 år. Mye tyder på at småbarnstiden er en økonomisk vanskelig tid.

Mange nybakte foreldre innser automatisk at de må droppe noen egne goder. For de fleste par blir det naturlig færre restaurant-, kafé- og barbesøk i småbarnsårene.

Ikke noe hokuspokus

Omtrent samtidig som et par får barn, er det mange som bytter til større bolig, kjøper seg familiebil og får ekstra utgifter til barnehage og skolefritidsordningen.

- Gå kritisk igjennom forbruket ditt, og se hvor du kan kutte. Hvis inntektene går ned, må utgiftene gå samme veien. Det er ikke noe hokuspokus, sier Kvadsheim.

Ingen sparetyrann

- Jeg er ingen sparetyrann, smiler Kvadsheim som mener han er mindre opptatt av penger og sparing privat, enn mange skulle tro. Familien sparer riktignok penger til barna, men hele barnetrygden settes ikke av til sparing.

- Barna mine har sparegriser. Der ligger det en blanding av thailandske bath, binders og norske kroner. Når de får noen kroner ekstra, hender det at de sparer litt.

Barna skal bli bevisste forbrukere

Akkurat nå skal eldstemann, som er skolegutt i høst, så smått begynne å få litt lommepenger. For å få summen, må han bidra litt.

- Vi håper at han kan lære å hjelpe til hjemme på denne måten. For eksempel ta tallerkenene av bordet og sette inn i oppvaskmaskinen. Og pengene kan han bruke til for eksempel å kjøpe fotballkort eller noe annet han ønsker seg. Vi vil at guttene skal bli bevisste forbrukere som skjønner at ting koster penger.

Lite fokus på penger

Barna i familien Kvadsheim tas ikke med på råd når det gjelder familieøkonomi og utgifter.

- Vi forsøker å ha så lite fokus på penger og økonomi som mulig hjemme. Uten at de merker det, forsøker vi derimot å gjøre dem til bevisste forbrukere.

Handler om kvelden

- Vi går, sykler og reiser kollektivt når det passer. Vi oppsøker loppemarkeder for å se etter bruktkupp til huset og kjøper gjerne, for eksempel, sportsutstyr brukt, sier Hallgeir.

Han og kona å handle mat én kveld i uka etter at barna har lagt seg.

Ta riktige valg

Vi må ta stadig flere økonomiske valg: Telefonleverandører, strømleverandører og banker tilbyr stadig flere og for mange kompliserte produkter.

- Tar du riktige valg, er det tusenvis av kroner å spare. De færreste nordmenn har fått noen opplæring i personlig økonomi og hvordan de skal håndtere og disponere pengene sine best mulig, sier Hallgeir Kvadsheim.

Klipp kredittkortet i to

- Småbarnstiden er en travel tid, og foreldrene har ofte ikke tid til å sette seg inn i alle valgene som finnes. Ikke alle ender opp med de smarteste valgene, noe vi ofte har erfart i Luksusfellen. Er uhellet ute, altså at du får overtrukket kredittkortet og ikke klarer å betale regningene, forsøk å gjøre opp for deg så raskt som mulig. Ta kontakt med banken din så raskt som mulig. Og mister du ofte kontrollen: Klipp kredittkortet i to!

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!