Mest mulig åpenhet, ærlighet og konkret informasjon. Minst mulig mystifisering, tabuisering, fortielser og bortforklaringer. Barn søker innsikt og forståelse.

8 SPØRSMÅL & SVAR

Emilie Kinge har på oppdrag fra Foreldre.no gitt forslag til mulige svar på 8 tenkte spørsmål fra barn, som kan være pinlige, vanskelige og omfattende å svare på.

1. Hva skjer med meg om mamma/pappa dør?

Du kan svare: Hvis det skulle skje, så vil alle være opptatt av å passe på deg og trøste deg. For voksne er veldig opptatt av å ta vare på barna hvis barna er så uheldige å miste mammen og pappan sin. Da vil tante, og/eller onkel eller...(noen personer) være veldig opptatt av deg, og at du skal få det bra selv om du kanskje vil være fryktelig lei deg en stund. Så du vil få et nytt hjem med noen andre voksne som du er/blir glad i, og som vil passe på deg akkurat sånn som mamma og pappa passer på deg i dag. Men dette skjer veldig sjelden, og jeg er ganske sikker på at både pappa og jeg skal være mamman og pappan din til du blir voksen og ikke trenger oss mer, og til vi blir gamle og grå.

2. Hvorfor har den mannnen stor mage?

Du kan svare: Ja, si det? Noen ganger er det fordi en spiser for mye, er for glad i god mat kanskje, akkurat som jeg er (eller bestefar eller andre barnet kjenner), og så er vi kanskje litt late og ikke så flinke til å gå tur og sånn. Noen ganger er det bare sånn det er. At vi alle er ganske forskjellige, både hvordan vi ser ut og hvordan kroppen vår er. Om vi har mage eller ikke mage. Om vi har mørkt hår eller rødt hår. Om vi har fregner eller ikke. Om vi er hvite i huden eller brune i huden, og så videre.

3. Hvorfor bruker du ikke hjelm når du sykler?

Du kan svare: Noen ganger er det sånn at mammaer og pappaer heller ikke gjør alt som er riktig. Og fordi jeg ikke liker å ha hjelm på hodet, det blir så trangt liksom, så lurer jeg meg unna noen ganger. Men det er ikke lurt. Og det er ikke trygt hvis jeg skulle ramle av sykkelen for eksempel, så det er jamen fint at du spør. For da minner du meg på at jeg må ta meg sammen. Jeg skal bli flinkere.

4. Hvorfor er noen slemme mot barna sine?

Du kan svare: Hva tenker du på? Vet du om noen foreldre som ikke er snille mot barna sine? (og når barnets hensikt og referanseramme er gjort kjent, - kanskje er det kameratens foreldre? Eller kanskje er det egne foreldre som bare har vært litt strenge? Dette vil selvfølgelig gi ulike svar) Jeg tror ingen foreldre mener å være slemme mot barna sine. Men noen ganger må en være streng for at barn skal lære ting. Og det er ikke alltid at barna liker det. Som f.eks. da jeg måtte si nei til deg.

Eller: Men noen ganger er foreldre sinte eller strenge mot barna uten at det er nødvendig eller riktig. Noen ganger er det oss voksne som bare må skjerpe oss. For hvis vi er slitne, trøtte, så kan vi lett bli grinete, og da tåler vi ikke så mye. Og da tror ofte barna at det er deres feil når vi kjefter på dem, men det er det ikke. Det er da vi voksne må snakke med barna om dette, og så må vi voksne ordne opp i det. Kanskje er det sånn at jeg jobber for mye? Eller...

5. Hvorfor går ikke mammaer og pappaer i samme garderobe?

Du kan svare: Mener du hvorfor mamma og pappa ikke går i samme garderobe? Det er fordi det er forskjell på hjemme og borte. Hjemme er det (kanskje?) ikke så farlig om vi ser hverandre nakne eller uten klær, for vi er jo i familie. Men kroppen din er privat, og jeg vil ikke at andre menn enn pappaen din skal se kroppen min uten klær. For det er forskjell pa damer og menn, vet du. Det er liksom ikke så farlig at jeg er i garderobe med andre damer, for vi er like på en måte. Og menn er like. Det er derfor damer og menn går på forskjellige doer også.

6. Hvorfor er det noen foreldre som skiller seg?

Igjen: hva er det barnet vet, er kjent med og trenger svar på? Er det kameratens foreldre som skal skille seg? Er barnet bekymret for at dette kan skje med egne foreldre? Sjekk ut før du svarer for raskt.

Du kan svare: Noen ganger er det bare sånn at de voksne ikke orker å bo sammen mer, selv om de er mammaer og pappaer til barn. De krangler og sloss, og så klarer de kanskje ikke å bli venner. Det er veldig trist, men noen ganger så skjer det. Og kanskje tenker de da at det er bedre for barna at de bor forskjellige steder, så de skal slippe kranglingen. For hvis det er for mye krangling og slossing mellom mamma og pappa er ikke dette bra for barn. Og det vet de voksne. Og både mammaer og pappaer er jo glad i barna sine, og vil gjøre det som er best for barna og da må de også finne gode løsninger for seg selv. Og noen ganger så er det en god løsning at foreldre flytter fra hverandre. Men de slutter ikke å være glad i barna sine for det. Det er viktig at de voksne snakker med barna om dette. For noen barn tror at det er deres skyld når foreldrene skiller seg. Og de tror at hadde de vært snillere, eller stillere, ikke kranglet seg imellom osv hadde, så hadde ikke foreldrene heller kranglet så fært, men sånn er det ikke. Barna har ikke skyld i at de voksne ikke får til å bo sammen.

Og så: Er du redd for at det kan skje mamman og pappan din?

7. Hvorfor bruker mamma bleie?

Du kan svare: Mamma bruker bleie når hun har det vi kaller menstruasjon, eller mensen. Da blør hun nedentil, og dette skjer med alle damer som ikke er gamle. Det er derfor de kan lage barn. Det er ikke vondt, og det er ikke farlig. Og de blør ikke fordi de er skadet eller har slått seg. De blør fordi dette er helt naturlig. Og det er fordi..

Den konkrete forklaringen av hva som faktisk skjer inni kroppen må naturlig nok tilpasses barnets alder og modenhet. Blir vi for omstendelige, så skjer bare det at barnet mister oppmerksomhet, konsentrasjon og interesse, og begynner etter all sannsynlighet å snakke om noe annet. Sjekk ut med barnet hva det er interessert i å få svar på.

8. Hvordan ble jeg til?

Du kan svare: Vi ønsket oss så veldig et barn sammen, som vi kunne være mammaen og pappaen til, og så ble det til deg. Det som skjedde først var at mamma og pappa koste med hverandre i sengen. Og vi klappet og kysset hverandre. Når damer og menn er forelsket og koser på denne måten, så blir ofte tissen til mannen helt stiv. Og det er for at den skal kunne komme inn i hullet som damene har. Etter en stund så kan det komme et slags skum ut av tissen til pappa som kommer inn i tissen til mamma og da er det noen ganger at det blir på en måte sådd et lite frø, eller foster, som skal kunne vokse inni magen til mamma i måneder før babyen blir født.

Igjen tenker jeg at jo mer virkelighetsnært og begripelig vi konkret gjør svaret vårt, jo mindre blir barnet overlatt til seg selv å finne mening og sammenheng. Så jeg mener det er viktig at barnet får en realistisk forklaring på dette. Her det fins det bøker til hjelp, med bilder og forklaringer.

- Vi må slutte å tro på at barn snakker på kommando, og når vi har behov for det.

Noen spørsmål fra barn kan være så direkte at du helst vil synke ned i et hull i bakken. Men barn spør ikke fordi hensikten er å gjøre deg mest mulig flau, men for å få innsikt i hvordan verdenen rundt dem henger sammen.

Vær forberedt på spørsmål

- Barn har krav på å bli tatt på alvor. Men ofte er vi kanskje for raske til å svare på det vi tror at barn spør om. Hva er det egentlig barnet ønsker og trenger svar på, sier spesialpedagog Emilie Kinge til Foreldre.no.

Kinge er også førskolelærer, og forfatter av «Barnesamtaler» (2006) som omhandler hvordan voksne kan få i gang samtaler med barn.

Foreldre som til en viss grad er forberedt på hva som kan komme av spørsmål, kan dra nytte av det for å få i gang den gode samtalen med barnet.

Tenk høyt sammen med barna

Gode svar er en viktig kilde til kunnskap hos barn, men noen ganger kan svarene kanskje bli servert litt for raskt uten at en egentlig har forstått hva barnet spør om.

I en artikkel foreldre.no publiserte i fjor, påpeker spesialpedagog og forsker, Jon-Håkon Schultz, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress at det kan skje at foreldrene ikke kan svare på barnas spørsmål, men at det ikke er nødvendig å bli stum av den grunn.

- Tenkt høyt og filosofer over ulike forklaringer sammen med barnet. Diskuter videre hvem andre en kan spørre for å få svaret, kanskje kan dere google det på nettet? Eller spørre bestemor eller naboen?

Schultz ga i 2008 ut boken «Kan vi snakke med barn om alt?» sammen med barnepsykolog Magne Raundalen, som for seg hvordan voksne kan snakke med barn om vanskelige tema.

Del

Skuffer ved middagsbordet

Det kan være en øvelse å komme med rett svar til rett tid når barnet spør, og noen ganger har man rett og slett ikke tid til å komme med forklaringer. Det kan også være en utfordring å finne rom til kvalitetstid som kan føre til en god samtale mellom liten og stor.

- Vi voksne må forstå er at disse øyeblikkene ikke alltid oppstår når vi ønsker det. For eksempel er det mange foreldre som blir frustrert og skuffet når barn ikke åpner seg og snakker ved middagsbordet. Dette er ofte mer i vår interesse enn barnets, sier Kinge.

Gjør deg tilgjengelig

Hun mener at når den voksne inviterer til rolige samtaleøyeblikk, vil barnet komme fram med det de har på hjertet. De er imidlertid avhengige av at vi er tilgjengelige for det de kommer med. Ellers kan de lett miste troen på voksne som gode samtalepartnere. De fleste voksne, mener Kinge, kan sikkert også oppøve egen sensitivitet på når barnet plumper ut med ting de er opptatt av.

- Det vi må slutte å tro på, er at barn snakker på kommando, og når vi har behov for det! Men gjør vi oss tilgjengelige, kan vi nok regne med at barnet vil utnytte dette i egen interesse, sier Kinge.

Samtaler på sengekanten

Hennes personlige erfaring er at gode samtaleøyeblikk kan oppstå på sengekanten i godnatt-situasjonen. Leser man en bok på sengekanten råder hun til å legge inn en invitasjon til samtale, og litt stilletid, og ikke bare klappe sammen boken med et «god natt» og forlate rommet.

- Litt ekstra tid her kan åpne for gode samtaleøyeblikk. Spesielt dersom det blir en rutine, og barnet venner seg til at dette er en tid der du har ro til å høre etter, sier Kinge.

Unngå revolverintervjuet

Hun mener også bilturen er en fin anledning til å prøve å få i gang en samtale. Da slipper barnet som regel unna den unna den litt krevende blikkontakten, forventningspresset og foreldre som nærmest intervjuer det med spørsmål som de ønsker svar på.

Det daglige forhøret om «Hvordan har du hatt det i barnehagen?»,«Hva har du gjort i barnehagen i dag?» og «Hvem har du lekt med?», kan vise seg å være kjedelige spørsmål for barn, og fører ikke nødvendigvis til den nære dialogen.

Unngå pinlige situasjoner

Kinge påpeker betydningen av å snakke med barn i «fredstid». Det innebærer å gi barn gode svar, god veiledning og gjerne utdypninger i situasjoner med god tid til den gode samtalen. Ved sengetid, under bilturen eller på turen i skogen kan det være rom for å utdype spørsmålene man ellers må svare kort på i forbifarten.

- Da kan vi også gi den veiledningen som gjør at vi unngår slike spørsmål i pinlige situasjoner, som for eksempel «Hvorfor har den mannen flekker i ansiktet». Da kan vi snakke generelt med barn om hvor slike spørsmål hører hjemme og utvide barns evne til å ta hensyn til andre mennesker, sier Kinge.

Konkrete svar

Hun mener at det er viktig å ikke overdrive forklaringene overfor barna. Hun forklarer barn som umiddelbare, oppmerksomme og uskyldige i sine spørsmål, og at konkrete svar på konkrete spørsmål ofte er det beste.

- Barn spør der voksne tier. Kanskje har vi selv noe å lære, og kanskje kan våre fortielser være vel så sårende for den barnet snakker om.

Du kan utsette samtalen, men...

...ikke glem å følge opp. Har du ikke umiddelbart tid til å svare på spørsmålene som kommer, er rådet å ikke glemme å ta opp tråden. I motsatt fall kan barnet svare med å miste troen på deg, bli klengete eller oppføre seg på en uakseptabel måte. All oppmerksomhet er bedre enn ingen - selv kjeft.

- Dersom barnet opplever mange nok ganger at mamma eller pappa aldri kommer tilbake til det - glemmer det eller overser det, så kan de oppleve seg grunnleggende avvist. Dette kan føre til at de enten slutter å spørre og invitere til kontakt, eller krever oppmerksomhet på andre måter, sier Kinge.

Søker trygghet i svarene

Det finnes egentlig ingen riktig eller gal måte å svare barn på. Kinge mener at den voksne må finne sin egen form, og vurdere i situasjonen hvor langt eller kort svaret bør være. Det kan smart å ha oppmerksomheten på to steder, og finne ut hva barnet trenger å få svar på, hvordan reagerer du selv på barnets spørsmål og hva gjør det med deg.

- Barn trenger ofte svar som er trygghetsskapende. Evner man ikke å svare godt der og da, kan det være nødvendig å gå i seg selv for så å ta spørsmålet opp igjen senere. Dette gjelder spesielt spørsmål som angår skilsmisse, død eller spørsmål der barnet kan trenge forsikringer eller svar som møter deres egne bekymringer og forestillinger, sier hun.

Det er mange foreldre som blir frustrert og skuffet når barn ikke åpner seg og snakker ved middagsbordet.

Samtalen reduserer ensomhetsfølelsen

Emilie Kinge er ikke spesielt opptatt av om det er mamma eller pappa som er de flinkeste til å snakke med barna sine.

- Jeg er mer opptatt av at barn trenger nærværende voksne og gode samtalepartnere uansett kjønn, posisjon og rolle i livene deres. Det å snakke med barn, hjelpe dem til å se sammenhenger og å finne mening i det som skjer rundt dem, handler om å redusere barns ensomhetsopplevelse.

- Og det handler om barnets behov for å bli sett. Barn kan ikke leve uten. De må bli sett i sine behov, og ikke bare for hva de er og hva de gjør, sier hun.

Del dine erfaringer

Har du opplevd at det er vanskelig å snakke med barn, eller har blitt overrumplet med spørsmål som har satt deg helt ut?

I kommentarfeltet kan du dele spørsmålene du har fått, og skrive om hvordan du løste oppgaven med å svare.

Les også:

Slik er barnets språkutvikling

Ikke si dette til barna

Barnehagebarn snakker best

Slik snakker du med barn om seksualitet

Dette er lurt å lære barna

Kvalitetstid er gått ut på dato

Ikke prøv å være superforeldre

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!