Håvard Tjora har blitt kjent som selveste superlæreren etter suksessen med realityserien «Blanke ark» på TVNorge.

Han får mye av æren for at de åtte skolesvake ungdomsskoleelevene i serien fikk betraktelig bedre resultater på skolen etter at innspillingen var over.

Forventer foreldrehjelp

Tjora er til daglig lærer på Tåsen skole i Oslo, og en av hans hjertesaker er samarbeidet mellom skole og hjem.

- Når jeg sender barna lekser med hjem, forventer jeg at foreldrene hjelper barna, sier han.

Er det slik at mor og far ikke skjønner det barna arbeider med, eller rett og slett har glemt både brøkregning og forskjellen på verb og substantiv, vil han som lærer gjerne ha beskjed om det.

- Klarer ikke foreldrene å hjelpe barnet, må jeg vite om det. Da kan jeg følge det barnet spesielt, eller sende andre oppgaver med hjem. Hører jeg ingenting fra foreldrene, regner jeg med at det går greit, sier Tjora.

Det er ingen grunn til å føle seg dum eller flau for å ikke kunne alt som gjennomgås på skolen, for de fleste foreldre er det mange år siden man jobbet med dette selv, understreker Tjora.

HÅVARD TJORA

LÆRER PÅ TV: Håvard Tjora lærer åtte niendeklassinger å lære på nytt i «Blanke ark». © Foto: TVNorge

Om «Blanke ark»:

  • Norsk dokumentarserie. Vi møter åtte elever fra niende klasse som sliter med det mest grunnleggende i skolen og henger flere år etter de andre i klassen.
  • I «Blanke ark» får de en sjanse til å få tilbake selvtilliten og lysten til å lære - både på samlinger utenfor skolen og i sine vanlige klasser.

- Har du ikke sett en brøk siden du selv gikk på skolen, har jeg full forståelse for at det kan være vanskelig, sier han.

Tjora tror at problemet for noen foreldre er at de selv aldri fikk den grunnleggende forståelsen av for eksempel brøkregning.

- Om man aldri selv har lært hvorfor man må finne fellesnevneren i en brøk, men bare vet at det må man, er det ikke lett å gi barnet en fornuftig forklaring på hvorfor det er slik, sier han.

At foreldrenes kunnskapsnivå har betydning for om barna får noe positivt ut av å gjøre leksene, blir bekreftet av undersøkelser.

- Lekser bedrer skoleprestasjonene til elever med ressurssterke foreldre, mens det gir ingen effekt hos elever med mindre ressurssterke foreldre, harr Marte Rønning, forsker hos Statistisk Sentralbyrå, tidligere uttalt til Klikk.no.

Les saken: Trenger de lekser?

I 2008 offentliggjorde Bergensklinikkene en undersøkelse som viste at 22 prosent av foresatte ikke forstår barnas lekser.

TV-læreren mener at foreldre bør prøve å sette seg inn i pensumet barnet gjennomgår på skolen.

- Lærer barnet ditt om Svartedauden, og du ikke husker noen ting om temaet, så bør du etter min mening sette deg ned og lese boka til barnet, sier han.

Vær positiv til skolen

Tjora minner om at foreldrenes holdninger til skolen i stor grad er med på å påvirke barnas læreevner.

- Snakker foreldrene negativt om skolen, vil barna selv begynne å tenke at det de lærer bare er tull.

- Når barnet kommer hjem fra skolen og forteller om hva de har lært, så møt barnet med: «Så kult! Fortell meg mer om det.» Det er kjempeviktig at foreldrene er positive til skolen, sier han.

Lærer barnet ditt om Svartedauden, og du ikke husker noen ting om temaet, så bør du etter min mening sette deg ned og lese boka til barnet.

Tar ikke barnet ditt selv noe initativ til å fortelle om hva det lærer, så vær oppmerksom på hvordan du stiller spørsmålene.

Får du bare et surt grynt til svar på spørsmål om hvordan det går på skolen, så sett deg inn i hva barnet jobber med og still spørsmål ut fra det, råder Håvard.

- Du kan for eksempel si: «Jeg ser at dere lærer om dyrespor, kan ikke du fortelle meg om det».

Vær undrende, og ros barnet for den kunnskapen det har.

- Barn elsker å bli sett. En tilbakemelding som: «Jøss, så mye du kan om dette!» virker oppmuntrende på barnet og vekker engasjement, sier Tjora.

Ikke kjeft og mas

Får ikke barnet til leksene sine, så er det viktig å møte han eller hun med forståelse.

- Jeg ser at en del foreldre blir redde og frustrerte når de innser at barna ikke kan det de skal, forteller læreren.

I stedet for å møte barnet med ro og gå tilbake og ta læringen fra grunnen av, så reagerer en del med å kjefte og mase.

- Noen reagerer med å bli oppgitt og forferdet, og sier ting som: «Herregud, dette lærte du i fjor», eller «Skjønner du ikke dette? Dette er jo kjempeenkelt!»

Men ingen lærer under negativt stress.

- Den beste læringen foregår i et positivt læringsmiljø. Når barnet føler at det mestrer noe, gir det glede. Den indre motivasjonen er superviktig, understreker Tjora.

Lærer på ulike måter

Nettopp en positiv innstilling til barnets evner og kunnskaper er utgangspunktet for mye av den pedagogikken som ligger til grunn for «Blanke ark».

- Vi begynte med å sjekke hvilke kunnskaper elevene faktisk hadde, i stedet for å fokusere på alt de ikke kunne.

Han sporet elevenes læringsprosess bakover helt til han kom frem til det punktet hvor forståelsen hadde stoppet opp, og så begynte han derfra.

Før undervisningen startet, forsøkte det det pedagogiske temaet bak tv-serien å finne ut hvordan hver enkelt av elevene lærer best.

- Vi har ulike preferanser for hvordan vi best kan lære. Jeg må for eksempel alltid sitte ved et skrivebord og høre på musikk når jeg jobber. Andre lærer best i sofaen, liggende på gulvet, eller ved å bevege seg rundt i rommet.

Tjora snakker om å finne frem til rett «læringsstil» for den enkelte elev.

- Noen er sterke motoriske, andre kan være romlige, visuelle eller ha god rytmesans og musikkforståelse. Ved å bli bevisst elevenes styrke, kan disse evnene brukes til læring, mener han.

Teoritung skolehverdag

Han har full forstelse for at mange elever synes det er vanskelig å sitte i ro ved plassen sin mens læreren underviser.

- Jeg er selv en av dem som alltid sitter og rister med foten, tegner kruseduller og stadig må skifte sittestilling under langvarige foredrag, forteller han.

- Dette er strategier jeg bruker for å klare å følge med. Noen er slik at de konsentrerer seg best når de er i bevegelse, forklarer Tjora.

Det kalles en kinestetisk lærestil. Andre lærer bedre ved hjelp av det visuelle (ved å se) eller audiative (ved å høre), eller ved en taktil lærestil, som innebærer at du må ta på ting og prøve det ut selv.

Det holder med andre ord ikke at noen forklarer hvordan en maskin fungerer, du må selv trykke på knappen og se hva som skjer.

Tilbakemeldingen han fikk fra elevene som deltok i tv-serien, var at de opplevde skoledagen som altfor teoritung.

- Først skal elevene lese i en bok, og så skal de svare på spørsmål i den samme boka. Det blir fort kjedelig og tungt for mange. Jeg tror på å finne flere veier inn til kunnskapen, sier Tjora.

Les også: Velg riktig kosttilskudd til barn

Les mer på Klikk Foreldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!