"Hva du enn gjør, ikke gi de medisiner. Hjernen vil lege seg selv."

Det skriver "Misty" i forumet under denne artikkelen. Flere blir svært provosert.

"Mina" er frustrert over synsing fra voksne som uttaler om atferdsvansker hos barn uten å ha kjent problemet på kroppen.

"Dere har ikke barn med et adferdsproblem og det skal dere være kjempe glad for. For tro ikke at vi som har det går gjennom et system for morro skyld , bare for at ungan våres skal fores med piller.. "

Ser ulike ting

Mellom to og fire prosent av barn og ungdom har alvorlige atferdsvansker.

Alle barn kan opponere mot foreldre og lærere i perioder. Men barn som har denne forstyrrelsen, viser en unaturlig sterk opposisjon hjemme, på skolen og andre steder de ferdes, og de kommer ofte i konflikt med omgivelsene.

Det sier barnepsykolog og stipendiat Linda Munkvold.

Hun står bak en ny norsk studie fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Vest (RBUP Vest), som viser at foreldre og lærere nesten alltid er uenige seg imellom, når de skal peke ut barn med atferdsvansker.

Her kan du lese mer om studien

Uenighet mellom lærere og foreldre

I et utvalg på rundt 7000 barn i alderen 7-9 år identifiserte foreldre og lærere henholdsvis 107 (1,4 prosent) og 100 (1,3 prosent) barn som kan passe inn under kriteriene for såkalt opposisjonell atferdsforstyrrelse.

Men lærerne og foreldrene var kun i 0,2 prosent av tilfellene enige om at et barn hadde atferdsproblemer.

- Det er vanlig at lærere og foreldre oppfatter barn ulikt . Men at det var så lite samsvar, var overraskende, sier Linda Munkvold til Klikk.no.

Munkvold forteller at det er lite atferdsvansker i Norge sammenlignet med andre land, for eksempel Storbritannia.

- Vi tror det henger sammen med at vi ikke har så store sosiale ulikheter i Norge. Internasjonale studier viser at barn med atferdsvansker ofte kommer fra familier med lav sosiøkonomisk status.

Individuell tilpasning

Norge har for eksempel bedre ordninger for aleneforeldre enn det Storbritannia har, der barn av aleneforsørgere mye oftere sliter med atferdsvansker.

Engelske barn opplever dessuten streng disiplin både hjemme og på skole, og det er ingen god strategi for å håndtere atferdsvansker.

I Norge er det mer fokus på individuell tilpasning, forklarer barnepsykologen.

Hun ser heller ikke bort fra at et sunt kosthold og tilskudd av Omega-3 kan være en årsak til at det finnes såpass få norske barn med atferdsvansker.

Les mer:

Åtte kriterier for diagnose

Forebyggende foreldrekurs i Bergen

Vanligste årsaken til PBU

Rundt 30 prosent av de barna som kommer til BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, har diagnonsen opposisjonell atferdsforstyrrelse, men tallet er trolig høyere.

Opposisjonell atferdsforstyrrelse er en av de vanligste årsakene barn blir henvist til PBU, psykisk helsevern barn og unge, og kan være en forløper til mer alvorlige atferdsvansker, forteller Linda Munkvold til Klikk.no.

- En tredjedel av barna som i dag får diagnosen, vil utvikle svært alvorlige atferdsvansker på sikt. Ungdom med alvorlige atferdsvansker begynner gjerne med vold og vinningskriminalitet, og det er dyrt for samfunnet.

Atferdsvansker er en tilstand som kan kreve omfattende behandling hvis vanskene vedvarer over lang tid og blir alvorlige.

Foreldrekurs i Bergen

Bydelen Laksevåg i Bergen innfører dette skoleåret et nytt foreldreveiledningsprogram for førsteklasseforeldre - nettopp for å forebygge langvarige og kostbare «problembarn».

Konseptet kalles «The Community Parent Education Program» (COPE).

COPE-programmet ble utarbeidet av en kanadisk professor, og har blitt brukt med gode, dokumenterte resultater i Sverige siden 1997. Opprinnelig ble kurset tilbudt familier med barn med atferdsvansker.

- Dette er tenkt som et forebyggende tiltak, men gir også mulighet til å fange opp familier som sliter med store utfordringer, sier Kari Nordeide, leder for prosjektet.

- Vi vil hjelpe foreldre til å takle hverdagsproblemer. De skal få verktøy og teknikker som vil hjelpe dem i samspill med barna, og ikke minst mulighet til å lære av hverandre.

Negativ spiral

Problemstillinger som hvordan takle barn som nekter å legge seg, som ikke vil gå på skolen om ikke de får lov å se fjernsyn først, er typiske hverdagsutfordringer de skal diskutere på kurset.

Nordeide har stor tro på at dette vil virke forebyggende.

- Vi vil jobbe med samspillet mellom barn og foreldre. Et barn med et vanskelig atferdsmønster får negative tilbakemeldinger fra foreldre, lærere og jevnaldrende. Det blir en negativ spiral som forsterker den problematiske atferden, utdyper Nordeide.

COPE fokuserer på positiv oppmerksomhet, som skal gi et bedre samspill.

MOLA-stiftelsen (Meningsfull Oppvekst i Laksevåg bydel) står bak innføringen av COPE-kursene. Bergen kommune støtter det såkalte COPE-prosjektet med 900.000 kroner. Håpet er at man med dette vil spare dyre utgifter på å behandle atferdsvansker i fremtiden.

- Foreldre er ikke objektive

Hvorfor spriket er så stort mellom foreldre og læreres oppfatning av hvilke barn som har atferdsvansker, tror Nordeide kan ha sammenheng med at barn møter ulike krav i ulike situasjoner.

- Vi foreldre er ikke alltid så objektive når det gjelder våre egne barn og hvordan de oppfører seg. For noen barn er det enklere å forholde seg til en voksen i en-til-en-situasjoner, enn i en klasseromssituasjon, sier Nordeide.

Det er barnepsykolog Linda Munkvold enig i.

- Foreldre kan oppleve at «Lise» krangler mye og har atferdsvansker hjemme, mens læreren ser at hun sliter med å få venner, er hyperaktiv og har dårlig konsentrasjon . Læreren vil da oppfatte Lises vansker annerledes enn foreldrene, forklarer hun.

Det kan være vanskelig å vurdere om såkalt problematferd hos barn skyldes en dysfunksjon i barnet, eller at barnet har kommet inn i et negativt samspill med foreldre eller en lærer, eller jevnaldrende i klassen.

Et gutteproblem

Atferdsvansker er en typisk guttediagnose, og de har ofte en ADHD-diagnose i tillegg.

Årsaken kan være at gutter har dårligere utviklet impulskontroll og verbale og sosiale ferdigheter, og et vanskeligere temperament enn jenter. Det gjør at risikoen for å utvikle atferdsvansker er større, forklarer psykologen.

- I tillegg er gutter eksponert for en rekke andre risikofaktorer, som overdreven streng disiplin. Foreldre tyr oftere til vold mot gutter, og mens jenter raskt blir korrigert for utagerende oppførsel, godtar vi mer av dette hos gutter - noe som kan være starten på å utvikle atferdsvansker.

Munkvold understreker at mye av dette er normal utvikling, barna skal løsrive seg fra foreldrene.

Det er vanlig at barn gjennomgår en trassperiode både i 3-4 års alderen og er mer opprørske mot foreldre og lærere i tenårene.

Trenger hjelp

Først når atferdsvanskene blir omfattende og langvarige, og barnet ikke lenger fungerer i skolen eller klarer å holde på venner og fritidsaktiviteter, er det er grunn til bekymring.

- Skal man hjelpe barnet, må man først og fremst se på faktorer i miljøet som henger sammen med atferdsvanskene hos barnet . De voksne må ansvarliggjøres gjennom å stille seg selv spørsmålet «Hva viser Lise gjennom sin atferd at hun trenger hjelp til?».

Det hjelper lite å plassere skylden hos barnet, utdyper barnepsykologen. Med andre ord, dette handler ikke om at Lise må lære å håndtere sinnet sitt.

Angst oppdages sjeldnere

- Ifølge "Barn i Bergen"-studien er det mange flere barn som sliter med angst enn med opposisjonelle atferdsvansker, men disse kommer sjelden til behandling. Voksne blir mye mer oppskjørtet av barna utagerer, forteller Linda Munkvold.

Barn med angst sitter stille og rolig på skolen, og gjør ikke så mye av seg, men de kan slite vel så mye.

Les også: Sjenerte barn kan hjelpes

Foreldre som har en mistanke om at barnet er i ferd med å utvikle atferdsvansker, bør ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen , eller skolens PP-tjeneste (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). Noen kommuner har egne kommunepsykologer. Private psykologtjenester kan være et annet alternativ.

Les også: Vanlige mødre viser frem kroppen etter fødselen

Les mer på Klikk Foreldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!