bokmessen i sverige

Stjerneintervju med Don Rosa!

Andebypostens korrespondent i Sverige har snakket med den store andetegneren!

Publisert Oppdatert

Velkommen til Andebypostens store intervju med Don Rosa! Stjernereporter Vorte Skalpell tok turen til Bokmessen i Sverige sist helg for å bli bedre kjent med den store andemannen!

Fortell litt om din bakgrunn. Hvordan så livet ditt ut før du begynte med ender?

Jeg ble født inn i en familie som drev et byggefirma. Min farfar kom til USA ved forrige århundreskiftet og startet et byggefirma som spesialiserte seg på keramiske fliser. Da jeg ble født antok man at jeg skulle ta over firmaet når jeg ble stor. Det var ikke bare en antagelse, det var bestemt! Så helt siden jeg var liten visste jeg at min framtidige karriere skulle bli som leder for et byggefirma. Men jeg hadde en søster som var 11 år elder enn meg som samlet på tegneserieblader. Eller, hun samlet ikke slik man pleier å se for seg at samlere samler, hun bare kvittet seg aldri med noen av tegneseriene hun hadde skaffet seg fra hun var liten. Så helt siden fødselen har jeg vært omgitt av de mest populære tegneseriene i USA som på den tiden som var Carl Barks’ Donald og onkel Skrue-blader. Så jeg pleide alltid å lese og tegne tegneserier, samtidig som jeg visste at jeg skulle overta familiebedriften.

Hvor gammel var du da du begynte å tegne?

Jeg kan ikke huske en tid hvor jeg ikke tegnet. Og en litt morsom ting er at jeg har behold hver eneste tegning jeg noen sinne har laget. Jeg tegnet ikke bare, jeg fortalte alltid historier gjennom bildene. Jeg brydde meg ikke så mye om tegning i seg selv, men jeg likte å fortelle historier for meg selv. Jeg viste dem ikke til noen. Jeg likte å sitte og skape fortellinger som både minte om de filmene jeg så på TV og tegneseriene jeg leste. Min pappa pleide å ta med tomme regnskapsbøker fra jobben på Keno Rosa Company, og dem tegnet jeg i. Jeg tegnet ikke vanlige serier, med for eksempel seks eller åtte ruter per side, men en stor rute per side. Hver rute var en scene. Jeg så ikke på dem som en rute i en tegneserie, men mer som en skjerm, en TV-skjerm.

Man merker at du er påvirket av filmens verden, siden du har så god timing i dine tegneserier.

Ja, folk sier til meg at timingen min er filmatisk. Jeg antar at det er derfra det kommer. Men jeg er ikke klar over at jeg gjør det, det skjer bare automatisk. Folk sier iblant til meg at timingen min er perfekt og det gjør meg litt urolig fordi jeg ikke gjør dette bevist. Det skjer av seg selv og hva hvis det ikke skjer neste gang? Men hvis man gjør noe bra, så skal man ikke bekymre seg for det.

Har du en favorittregissør?

Jeg har flere favorittregissører, som lager ulike typer film. Alfred Hitchcock for eksempel. John Ford, som lagde actionfilmer som også var veldig sentimentale. Han er blant annet kjent for sine westernfilmer med John Wayne. Det er de to jeg liker best. Også er det Preston Sturgess som lagde gapskrattende komedier, det er mye Preston Sturgess i mine tegneserier. Jeg kommer ikke til å nevne noen av nåtidens regissører. Det finnes noen som jeg liker filmene til, som for eksempel Steven Spielberg, men jeg liker aldri filmene fult og helt.

Tøff actionscene inspirert av Coboyfilmer, kanskje? Fra Sølvstrømmen, Skrue McDucks liv og levnet, 1997.

En svensk leser skriver: "Scrue McDuck er min absolutte favorittkarakter, og jeg vet at du også liker han. Men om Skrue var et virkelig menneske, hadde han da vært en du ville omgås med eller tror du at du ikke ville trivdes sammen med ham?

Sannsynligvis ikke. Jeg forandret på ham så han ikke utelukkende skulle være grådig. Hvis jeg skulle tegne Skrue-historier måtte jeg like ham, og jeg kunne ikke overtale meg selv til å like en figur som bare var grådig. Så jeg gjorde ham til en kompetitiv eventyrhelt som reiser på alle disse skattejaktene og lignede, ikke bare for å bli rikere men også for å utfordre seg selv, eller konkurrere med noen andre. Den Skrue kunne jeg kanskje likt, men den Skrue som figurerer i visse andre serier, som bare er gjerrig og slem, han ville jeg ikke hatt noe med å gjøre.

En annen leser spør: Hvis du fikk være en Donald-figur, hvilken ville du vært?

Det er lett. En av guttene. Ole, Dole og Doffen er de eneste som er skikkelig fornuftige.

Hvilken figur er vanskeligst å tegne

Ole, Dole og Doffen. De er én og same figur, egentlig. Det eneste som skiller dem er jo fargen på luene, og når vi tegnere tegner dem, så tegner vi i svarthvitt. Så for oss er de samme person. Når jeg skrev manus pleide jeg aldri å bestemme hvem som skulle si hva. I mine merknader og mine manus pleide det aldri å stå “Ole”, “Dole” eller “Doffen”, men bare “ODD”. “ODD” sier dette og “ODD” svarer slik.

/images/upload/modules/articles/articles/image/medium/169754634848659913628144 Tre vanskelig tegnede Hakkespetter. Fra Fabelaktig dyreliv, Donald Duck & Co nr. 1, 1990 og 9, 2006 samt Hall of Fame: De store serieskaperne 1.

Jeg pleide å ønske at det bare fantes to av guttene. Det hadde gjort det litt enklere. De er vanskelig å tegne for de må se unge og søte ut men øynene deres sitter ikke inntil nebbet. Men den eneste årsaken til at det er behov for å være flere enn én av guttene er når de skal prate med hverandre. Men da trengs det ikke en tredje gutt egentlig, det hadde holdt med to. Så hadde det kun vært to gutter, så hadde det vært 33,3% enklere å tegne…

Har du noen gang tegnet en tegneserie eller tegning med Mikke Mus?

Ja! Jeg tegnet Mikke Mus til omslagene til en samling med tegneserier av Carl Barks og noen andre serieskapere. Og han var så enkel å tegne. Det finnes ingen personlighet i ansiktet. Donald og Skrue er både mer interessante og vanskeligere å tegne, for man kan få inn så mye utrykk i den minste detalj i streken.

/images/upload/modules/articles/articles/image/large/479213634848659908636136 Walt Disney Comics in Color, utgitt av Gladstone, USA, 1988 - 90 .

Etter Carl Barks, hvem er din favoritt tegneserieskaper (ikke nødvendigvis en Donald-tegner)?

Det er mange jeg liker. Will Eisner, som lagde The Spirit, jeg vet ikke om dine lesere kjenner til ham. Jeg likte de fleste tegnerne som jobbet med Superman på femti og sekstitallet. Og Walt Kelly som tegnet Pogo. Og når det gjelder Donald-tegnere er jeg meget begeistret for Arild Midthun og Marco Rota. De skiller seg veldig ut, synes jeg.

Hvilken tegneserie er du mest fornøyd med?

Som jeg har laget? Oj, det er som å nevne en filmregissør, det går ikke an å plukke ut bare én siden alle er så ulike. Men det er lettere å velge en kort tegneserie, i motsetning til en lang eventyrhistorie. Da hadde det kanskje vært ”Glem Det! Med Magica fra Tryll. Det er alltid morsomt å tenke ut en kort, tisiders, tegneserie, som kretser rundt en enkel trylleformel som Magica utsetter Donald eller Skrue for. Den siste var ”Glem det”.

/images/upload/modules/articles/articles/image/large/173053634848659910508139 Glem Det! Hall of Fame - De store serieskaperne 31

Gangen før det var i ”Onkel Skrue går på veggen” der Magica endrer retningen på tyngdekraften. Det er en så enkel idé, man bare endrer retningen på tyngdekraften og fortsetter med å finne på morsomheter rundt dette i ti-femten sider.

/images/upload/modules/articles/articles/image/large/9597634848659910664139 Onkel Skrue går på veggen, Donald Duck & Co 32, 1996 og 13-14, 2008 samt Hall of Fame - De store serieskaperne 25.

Og noen år før det var det én hvor de hadde et teleporteringsapparat. Det hadde jeg faktisk ubevist rappet av Carl Barks. Han hadde laget en historie der Petter Smart hadde funnet opp et slags apparat med en trakt øverst, der man kunne gå fra et rom i huset til et annet. Og jeg hadde lest den som liten, men da jeg skrev min historie så husket jeg ikke det. I min historie er det et sølvfat som fungerer som en magisk liten dør til et annet univers eller en annen del av verden.

Og om jeg skulle velge en eventyrhistorie så ville det nok vært Yukon-historiene eller en fra Skrue McDucks liv og levnet. Jeg liker dem fordi de er som filmer for meg, og fordi de er historiske. Alle mine historier hører jo til i en fortid, men disse historien utspiller seg enda lengre tilbake i tiden, og det liker jeg.

Har du sett Tilbake til fremtiden-filmene?

Tilbake til fremtiden-filmene er mine favorittfilmer fra de siste førti årene. De er, etter min oppfatning, de eneste skikkelige gode filmene som har blitt laget siden 1965. Etter midten på sekstitallet ble det ikke laget noen gode filmer på ti år, og etter det begynte man igjen å lage filmer med klassisk eventyrstemning, som Star Wars for eksempel. Star Wars er kjempebra men de mangler likevel noe. Spesialeffektene er så prangende at de liksom er i veien for personskildringene. Jeg elsker dem, men de er det jeg kaller ”godis for øynene” (eye candy – på engelsk). Men uansett, den filmen eller filmserien som jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har skrevet, er de 3 Tilbake til fremtiden-filmene. For de er morsomme, fulle av eventyr og framfor alt komplekse. Man måtte konsentrere seg for å henge med i handlingen. Jeg har venner som har sagt at de kunne sverge på at det var jeg som hadde skrevet dem!

Det er jo som med de korte Magica-tegneseriene, det finnes en idé, et magisk triks som handlingen dreier seg om.

Jeg har alltid elsket filmer og tegneserier om tidsreiser. Og det er som du sier, at man tar en idé og spinner videre på den på så mange måter. Og de gjorde det ikke engang tilstrekkelig mye i den første filmen, så de lagde en film til som var enda mer komplisert, og en til.

- Var dette virkelig et spørsmål fra en av dine lesere?

Nei, det var bare noe som slo meg nå.

Folk pleier ofte å si til meg at jeg ser ut som Doc Brown fra filmene, siden håret mitt er langt og hvitt. Men det er ikke med overlegg!

Like som to dråper vann?

 

Dine historier inneholder så mange fakta - historiske og vitenskapelige. Gjør du mye research før hver nye tegneserie?

Jeg leser mye før hver tegneserie, men siden jeg ikke får betalt for den tiden jeg har brukt begrenser den seg til to uker. Man får jo ikke betalt mer for en tegneserie selv om den tar lengre tid å lage, så jeg satte den grensen for meg selv.

Hvordan er prosessen når du skaper en tegneserie?

Etter de to ukene med research gjør jeg noe som heter tumbnails, det vil si små skisser med hver sides layout. Jeg skisser opp seks tumbnails på et papir. Så skriver jeg ned all handling og all dialog. Når jeg skriver manus har jeg en begrensing på for eksempel femten eller tjuefire sider, avhengig av hvordan den skal publiseres, Så det er fast; skal det være tjuefire, kan jeg ikke gjøre det til tjuefem sider, det må være tjuefire.

Jeg begynner med å skrive den siste ruten. Jeg begynner bakfra og jobber meg framover mot midten, og så skriver jeg fra starten. Det er viktig at man gradvis bygger opp handlingen fra starten til midten. Leseren må få tid på seg til å bli interessert i eventyret som skal finne sted. Man skal bli interessert i samme takt som endene. Når interessen er bygget opp starter selve eventyret.

Jeg lager en løs skisse av hver side i A4-format. Så tegner jeg. Dette er tidskrevende og kjedelig. Jeg kjeder meg bare jeg snakker om det. Totalt tar en tegneserie på ca. femten sider ca. tre-fire måneder å lage.

Hvordan pleier en typisk dag livet ditt å se ut?

Hver dag er forskjellig men på en typisk dag arbeider jeg i hagen. På formiddagen før det blir for varmt er jeg ute i hagen og tilbringer tiden med mine chilifrukter og alle de andre grønnsakene som vi dyrker. Men nå for eksempel når jeg er på signeringsturné ser det ut slik at jeg står opp om morgenen, reiser til et nytt sted, signerer i seks eller syv timer, spiser middag…

Hjemme pleier jeg alltid å ha noe å gjøre. Jeg er arbeidsnarkoman og synes det er vanskelig å hvile på dagtid. Til tross for at jeg er, som det heter, pensjonist! Til og med når jeg ikke har noe spesielt jeg må gjøre klarer jeg ikke bare å sitte og lese en bok. Jeg trenger noe å gjøre! Det kan være å organisere biblioteket mitt eller gjøre rent i campingutstyret, men før kl. fem klarer jeg aldri å hvile. Knapt nok etter fem heller.

Jeg bor ute på landet så på lørdagene pleier vi å reise inn til byen og gjøre ærender, som i jernvarehandelen eller matbutikken. Og så på søndagene er det hagearbeid igjen.

På somrene spiser vi vår egendyrkede mat og i en viss grad også på vinteren, etter som vi konserverer en del. Vi er vegetarianere – nesten veganere – i ukene og i løpet av helgen spiser vi kjøtt.

Har du kjæledyr?

Jeg har alltid hatt to eller tre bassethunder. Nå har jeg to. Deres liv må være det perfekte hundelivet. Vi har ti hektar land, omgitt av gjerde. Så der kan de springe rundt hele dagen og gjøre det de vil, og så kommer de inn og får mat og kos og kjærlighet. Jeg hører dem bjeffe iblant, da har de funnet et dyr som de jager. Men rådyr og slikt klarer de ikke å fange for de har for korte ben. Og de er helt trygge, takket være gjerdet, prærieulver kan ikke komme seg inn.


Oj, finnes det prærieulver der du bor?

Klart det!

Takk så mye for samtalen!

Reporter: Vorte Skalpell

 

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning