Slik får du basseng i hagen – og tabbene du bør unngå

Tenk å komme hjem fra jobb en solrik sommerdag, varm og sliten. Sola steker, og det frister med et deilig, svalende bad.

Å dra på stranda er uaktuelt; i sjøen er temperaturen fortsatt arktisk.

Men vent – du trenger ikke dra noe sted – du har jo et deilig, oppvarmet basseng i hagen! Det er bare å kaste seg uti …

Lyder det som en fjern drøm? Det trenger det slett ikke å være. Men det er heller ikke bare å sette i gang.

Før du hiver deg ut på dypt vann, kan det lønne seg å studere de vanligste feilene folk gjør:

Ikke undervurder sluttprisen

Å anlegge en badeplass hjemme er ikke billig, og totalprisen blir gjerne høyere enn du tror.

Mange surfer på nettet og finner priser som ikke er komplette anlegg, men bare selve bassengkonstruksjonen. Sluttprisen kan bli 2–4 ganger høyere, ifølge ekspertene.

Ser vi bort fra de aller enkleste løsningene som du fyller med hageslangen (slik som oppblåsbare bassenger og runde, enkle stålrammer til noen få tusenlapper), vil den rimeligste løsningen være et byggesett med en prefabrikkert modell i galvanisert stål som du selv setter opp.

De koster fra ca. 15.000 kroner. Det inkluderer noe utstyr som pumpe og rensesystem, men ikke såle, montering eller elektriker. Oppover er det nesten ingen grenser for hvor påkostet du kan gjøre et svømmebasseng.

Ønsker du deg oppvarming, motstrøm, massasjedyser og fontener, renner pengene raskt ut. Vær åpen om budsjettrammene dine.

Les også: Kai Arne rakk ikke visning før budrunden var i gang: – Plutselig ringte megleren og gratulerte

Ikke dropp å søke

De to eneste sikre unntakene fra kravet om søknadsplikt i Plan- og bygningsloven er badestamp/boblebad som ikke er koblet til vann og avløp, og midlertidige bassenger som ikke skal stå lenger enn to måneder.

De fleste andre bassengtyper må du ha tillatelse til. For enkle prosjekter (for eksempel små, prefabrikkerte bassenger oppå bakken) kan du selv søke. På større prosjekter (i praksis de fleste nedsenkede svømmebassenger) må et ansvarlig firma stå for søknaden.

Hvis bassenget skal kobles til kommunalt vann og kloakk, skal det dessuten fylles ut et skjema for rørleggeranmeldelse.

Vær også obs på at du ikke overstiger maks tillatt utnyttelsesgrad av tomten: Hvis overflaten av bassenget står høyere enn ½ meter over bakken, teller det som utnyttet areal.

Mange bassengleverandører tilbyr seg å ta hånd om hele søkeprosessen.

Husk også at du må betale byggesaksgebyr til kommunen. Prisene varierer fra knappe 2000 til over 40.000 kroner, avhengig av hvor du bor. Sjekk kommunens hjemmeside for gebyrsatser og regler.

Les også (+): Naboen har solgt hytta sammen med strandparsellen han eier sammen med oss. Kan vi kreve vår forkjøpsrett?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ikke ta for lett på valget av leverandør

Sjekk potensielle leverandører før du bestiller basseng. Har du uflaks, kan du treffe på et firma med utilstrekkelig kompetanse eller vaklende økonomi.

Du trenger noen som vet hva de holder på med, og som kan følge deg opp og innfri garantien hvis problemer skulle oppstå. Hør med venner og kjente, spør etter referanser fra lignende prosjekter (forsikre deg om at de ikke er kjøpt og betalt) og få en idé om firmaets økonomi ved å søke det opp på proff.no.

Noen aktører har gått sammen om å definere en bransjestandard. Mer om dem finner du på tryggbassenghandel.no.

Ikke undervurder grunnarbeidene

Det er noen tomter som kan ha naturbasseng (se bildet). Dette bassenget ble til med utgangspunkt i et naturlig søkk på tomten. Det ble gravd ut til 2,7 meter på det dypeste og anlagt som et naturbasseng. Det vil si et biologisk basseng – en avgrenset, kontrollert dam som fylles av regnvann og fungerer som et eget økosystem.

Vannet renses av planter i stedet for kjemikalier, en fordel for det biologiske mangfoldet i hagen. Luftpumper gjør at vannet sirkulerer, noe som minsker risikoen for at mygglarver skal trives. Du må imidlertid regne med at det kreves en del arbeid med å skape riktig balanse mellom planter og bademiljø. Det må tidvis renses og jobbes med plantene.

Et naturbasseng kan heller ikke varmes opp. På vinteren fryser det til, så familien kan gå på skøyter der. Slike bassenger er ganske vanlige i Tyskland og Nederland, men begynner å bli populære i Skandinavia også.

Tomten din kan se flat og fin ut, men det er ikke bare å sette spaden i jorda. Kanskje støter du på fjell eller stein som krever sprengning eller pigging. Det vil selvsagt fordyre og forsinke prosessen.

Det kan lønne seg å få fagpersoner til å vurdere grunnforholdene før du bestemmer deg for bassengtype. Også de enkle stålrammebassengene som står oppå bakken, bør ha telesikring og støpt såle for å hindre at de kollapser.

Beregn egeninnsatsen riktig

Hvor mye du kan gjøre selv, avhenger av bassengtypen og din egen kompetanse. Et bygge-sett med et enkelt stålplatebasseng skal de fleste kunne klare å sette sammen.

En habil selvbygger kan også gjøre mye av forarbeidet med bassenger som bygges opp av blokker som fylles med armering og betong og kles med fliser eller duk. Det finnes også modulsystemer av stål, aluminium eller polyetylen som man selv kan skru sammen.

Å installere et ferdigstøpt glassfiberbasseng, derimot, må overlates til bassengleverandør eller andre fagfolk. Er du i tvil om dine egne kunnskaper og ferdigheter, finnes det mange gode grunner til å overlate arbeidet til profesjonelle.

Ikke sett av for liten plass

Et svømmebasseng krever mer plass enn selve vannspeilet, først og fremst til drenering.

Du bør sette av inntil 2 meter ekstra i lengde og bredde, og ca. ½ meter ekstra i dybden. Skal du kunne stupe der, bør deler av bassenget være minst 2,5 meter dypt.

Mange bassenger krever også et teknisk rom til renseanlegg og utstyr. Dessuten må du tenke på hvor bassenget skal plasseres for å få mest mulig sol og sikt og minst mulig nedfall fra trær og busker. Husk at hvis bassenget skal ligge nærmere grensen enn fire meter, må naboen være enig.