Så å si alle rentbrennende vedovner som produseres i dag har glass i front som gir deg innsyn til flammende. Dersom du har en slik ovn, har du helt sikkert opplevd at glasset ikke alltid gir deg like god sikt som du ønsker.

Problemet?

Sot på glasset.

Fenomenet sotete glass oppstår fort dersom du ikke har sjekket at veden du fyrer med er tørr nok. Dersom veden ligger inntil glasset kan du også oppleve at glasset blir svart.

Dersom du imidlertid fyrer riktig, altså med tørr ved, passende mengde og god lufttilførsel, vil temperaturen i brennkammeret bli så høy at partiklene som har festet seg på glasset brenner opp og nærmest spyles vekk.

Men fremdeles kan det oppstå områder på glasset som ikke er helt rent, særlig ut på kanten ovnsvinduene. Det er da du må til med klut, svamp eller papir.

Sotete ovnsdør

SOTETE OVNSDØR: Glassveggene blir sotete dersom vedkubbene ligger helt inn til glasset. © FOTO: Niklas Hart

Bruk aske til å fjerne sot

En av de mer etablerte metodene går ut på å utnytte askens oppløsende egenskaper på problemfeltene. Fordelene er åpenbare: aske er gratis, og du har den rett foran nesen din.

Metoden går som følger:

Krøll sammen avispapir, fukt papiret med litt vann, dypp papiret i asken og smør det utover glasset. La det virke en kort stund og tørk av med mer papir eller en klut.

Sot på ovnsdør

FØR: Mesteparten av sotdannelsen er brent bort, men fremdeles er det skjemmende partier i glassets ytterkanter. © FOTO: Niklas Hart

Fjerning av sot på ovnsdør

ETTER: Asketrikset har fjernet soten og gitt et tilfredsstillende resultat. © FOTO: Niklas Hart

Rensemidler heller ikke perfekt

En annen metode, den som gjerne anbefales av ovnsprodusentene, er å kjøpe et rensemiddel tilpasset ovnsglass. Her finnes det ulike varianter på markedet.

Noen er i væskeform og sprayes på glasset, mens andre er skumbaserte.

De virker på samme måte: du sprayer middelet på glasset, lar det virke, og tørker av.

Nytt på markedet er produktet DryWiper, en svamp som skal brukes tørt, altså uten vann eller rengjøringsmidler.

Men ettersom askemetoden faktisk viser seg å virke, hva er da hensikten med å bruke penger på renseprodukter?

Vår usertfisiserte test av de to metodene ga ingen synlige forskjeller. Felles for resultatene er at glasset gir godt innsyn til flammene, men slett ikke fremstår som krystallklart.

Glassrens

ETSENDE: Spesialprodukter etser bort soten uten å skade glasset. Det anbefales å bruke beskyttelseshansker når man bruker slike kjemikalier. © FOTO: Niklas Hart

Renset ovnsdør

RENT NOK: Venstresiden er renset med aske, mens høyresiden er vasket med glassrens. Resultatet fremstår som likt. © FOTO: Niklas Hart

- Viktigst å unngå å lage riper i glasset

Trond Helminsen er dagligleder i grossistfirmaet Helmin AS, og leverer tilbehør til vedovnsforhandlere i hele Norge. Han anbefaler, naturlignok, sine egne produkter, men vil ikke fraråde asketrikset.

- Det eneste jeg fraråder er å bruke produkter som kan matte eller ripe glasset. Da vil soten bare feste seg raskere og gjøre at jobben må gjøres oftere. Gryteskrubb er f.eks. et slikt produkt, sier Helminsen til klikk.no.

Styreleder i bransjeforeningen norsk varme, Grethe Bachmann, kjenner ikke til undersøkelser som skulle tilsi at askemetoden ikke bør benyttes. Likevel hevder hun at glassrens nok er det tryggeste valget.

- Fra bransjehold hevdes det at glassrens som skummer løser opp soten og på den måten lar deg gjerne soten mer skånsomt enn ved å bruke aske og avispapir som kan gi riper i glasset.

Bachmann kan imidlertid ikke vise til undersøkelser som viser at askemetoden gir riper og dermed økt grobunn for sotdannelse.

Hva er din foretrukne metode? Del gjerne synspunkter og erfaringer i kommentarfeltet under.

Fjerning av sot på ovnsdør

RENT, MEN IKKE SOM NYTT: Selv ikke glassrensen kunne gi et helt perfekt resultat på glassdøren. © FOTO: Niklas Hart

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!