Jo mer du bruker farger, desto enklere blir det å sette dem sammen

Se for deg en enslig, knallblå stol i en hvit stue. Og se den så for deg i et rom fullt av farger. Du vil sannsynligvis oppleve at du ser en helt annen stol. Hjernen vår oppfatter ikke en farge alene, men alltid sammen med andre. Bakgrunn og kontrast er med på å bestemme hvordan en farge oppfattes.

De fleste av oss har de siste årene blitt åpne for flere farger, etter en lang periode med mye hvitt og nyanser av grått. Jo flere farger vi omgir oss med, desto enklere blir det å lykkes. Årsaken er rett og slett at farger kler hverandre, forklarer interiørarkitekt og fargeforsker Kine Angelo.

– Det er gledelig å se at vi tør stadig mer, og at vi får mer farger i nyansene.

At Pantone i fjor lanserte en fargekombinasjon som årets farge, grått og gult, var neppe tilfeldig, mener Angelo:

– Mange av oss hadde mye grått i hjemmene våre fra før. Alle som jobber med farger og maling må sørge for at kundene er glade. Det innebærer at de nye fargene må passe til det vi allerede har, ellers blir trendene kortvarige, forklarer hun.

Men utviklingen går raskt, og det gjør fargesettingen enklere: – Når du først har tilsatt en farge, blir det enklere å finne farge nummer to og tre, fordi du ikke lenger sammenligner fargene med det hvite.

Fargenes oppgaver

At utviklingen går raskt mot sterkere farger, ses godt hos produsentene. Ennå er det primært de duse nyansene som brukes på større flater, men sterke kulører dukker stadig opp i detaljene.

Farger har to hovedoppgaver, forklarer Angelo: De skal samle og skille seg ut, gi et signal eller kamuflasje. Forenklet handler alt om hva som skal samles, og hva som skal skape kontrast. Kontrasten er vanligvis det fargesterke, mens det samlende er ned­tonet, men dette kan også snus på hodet.

Vi er kanskje ikke helt klare for «legofargede» stuer ennå, men sannsynligheten er stor for at de er på vei. De klare primærfargene dukker nå opp både hos malingsprodusenter og møbelleverandører. Det kan imidlertid være grunn til å begrense seg noe, mener Angelo.

– Det eneste sikre med trender, er at de kommer og går. La deg gjerne inspirere for å få nye impulser, men se også på hva du allerede har som kan piffes opp. Man kan gjøre utrolig mye med små grep. Tenk etter hva du trives med, det er bærekraftig, for slik lager vi varige løsninger. Har du for eksempel en blå lampe, sett den sammen med noe nytt og gi rommet et helt annet uttrykk. Eller finn frem malingsspannet og gi nytt liv til det du allerede har!

Les også: Maling forvandlet rekkehuset til en herlig fargeklatt

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi har også lært oss at en farge bør gjentas for å skape harmoni i interiøret. Det er en sannhet med modifikasjoner, mener Angelo:

– Jeg vil gjerne snu litt på det: Vi kan spille opp fargen ved å skape dialog med det vi har. Vi trenger ikke gjenta den samme fargen, men den samme fargekarakteren.

Å unngå farger for å oppnå ro i interiøret, er heller kanskje ikke nødvendig?

– Vi er vant med at det «rolige» ligger nær gråskalaen. Men vi kan også skape ro med farger, så lenge det er dialog mellom dem – og vi lærer oss hvordan fargene fremhever hverandre!

Matt eller blankt?

Variasjon i malingens glansgrader har vært et viktig virkemiddel i lyse og typisk skandinaviske hjem de siste årene. Dette kan være i ferd med å endre seg, ettersom vi tilfører stadig sterkere farger.

– Når vi velger farger og maling er det to ord jeg har merket meg at ofte går igjen: rolig helhet, sier Angelo.

– I veldig lyse interiører, der man har jobbet primært i hvitskalaen, finnes få kontraster. Kontrasten mellom matt og blankt ble derfor viktig for å skape spenning. Med mer variasjon i farger, blir det naturlig å roe ned med mindre glans. Matte flater roer ned synsinntrykket, fordi det blir mindre gjenspeiling. I et veldig homogent fargespill kan man spille på glansgrader, men jo flere farger vi velger, desto mindre variasjon vil vi trenge i glansgradene. Kort fortalt: Jo flere farger, desto mindre variasjon i andre ting, enten det er former eller glansgrader.

Denne saken ble første gang publisert 04/11 2022, og sist oppdatert 18/11 2022.