Gyri klarer kunsten å gjøre tradisjon nyskapende

Sammen med mann, barn og hunden Molly bor Gyri i en gammel trevilla over tre etasjer, beliggende i en fredfull liten gate vest i hovedstaden.

Hit flyttet familien etter et lengre utenlandsopphold i London og Genève.

– Det var litt tilfeldig at det ble akkurat dette huset vi endte opp med. Vi kjøpte det mens vi fortsatt bodde i Sveits, forklarer husets frue, som er mer enn fornøyd over å ha havnet nettopp her.

Det er kort vei til sentrum og alle tilbudene som finnes der, samtidig som huset og nabolaget skaper en rofylt ramme rundt hverdagslivet.

Boligen er omkranset av en hyggelig hage der de gamle kirsebærtrærne blomstrer vakkert hver vår.

– Vi bruker hagen mye i sommerhalvåret. Mannen min er veldig glad i å lage mat, så vi starter grillingen tidlig om våren og slutter sent på høsten, sier Gyri.

Les også: Margit bygde drømmeleiligheten sin på fire uker – og alt skjedde på bærekraftig vis

her bor:

Gyri Sørensen Susrud sammen med mann og barn, og ikke å forglemme hunden Molly som ifølge matmor er husets egentlige eierinne. Trevillaen fra 1921 er på rundt 380 kvm med kjøkken, dagligstue, TV-stue og loftsstue, 4 soverom, 3 bad og et gjestetoalett. Gyri driver interiørmerket Gyri Design, som har spesialisert seg på bærekraftige tekstiler og tapeter med mønstre basert på et tradisjonelt norsk uttrykk. 

Nett: gyridesign.com

Instagram: @gyri.design

Se mer

Leken energi

Innendørs venter et hjem som ånder personlighet og en behagelig, litt leken energi. Det er en beskrivelse som Gyri kjenner seg igjen i. – Målet har vært å skape et hjem med god atmosfære og fylt med liv, mønster, farger, kunst og musikk, forklarer hun.

De sosiale sonene er samlet på bakkeplan, med soverom en trapp opp. Interiøret byr på møter mellom ulike stiler og uttrykk, der Gyris forkjærlighet for både fotokunst og norsk kulturarv er representert.

Det sistnevnte har også gitt impulser til hennes eget kolleksjon med stoffer og tapeter.

– Mønstrene til Gyri Design er inspirert av norske kulturhistoriske mønstre, som rosemaling og vevde veggtepper. Jeg slår et slag for folkekunsten, som jeg mener er blitt litt glemt.

– De gamle motivene danner basis for mine design som tolker det tradisjonelle i et moderne lys. Selv om dette er gamle mønstre, håper og tror jeg at de skal passe inn i et moderne bymiljø og ikke kun på en hytte på fjellet, sier Gyri.

Følger ikke trender

Hennes eget hjem er et godt eksempel på at, jo da, norsk kulturarv trives utmerket i en ny setting.

Designeren er ikke opptatt av å følge noen gitte stilarter når hun skal innrede, men fokuserer fullt og helt på å skape et eget uttrykk som passer de som skal bo der.

– Jeg er ikke veldig opptatt av å følge trender, men heller å finne ting som gir glede og som varer. Det viktigste for meg har vært å bruke tid på å komme frem til løsninger og en form som passer vår familie.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Flesteparten av møblene våre ble kjøpt mens vi bodde i utlandet; dessuten har vi en del møbler og kunst som er arvet fra min svenske manns familie. Og så har vi gjort noen funn på auksjonshus, blant annet et fantastisk skap fra midten av 1700-tallet som vi kjøpte på auksjon i Sverige mens vi bodde i Genève.

Opptatt av varighet og håndverk

– Jeg elsker møbler som har en historie, de skaper en dybde som nyanskaffelser ikke kan. Jeg trekker for eksempel heller om stoler vi allerede har og er glad i, i stedet for å kjøpe nye. Ikke bare er det mer miljøvennlig, men det er også en måte å ta vare på håndverkskunst, sier Gyri.

På veggene henger det mye spennende kunst av nyere dato. Verkenes relativt unge alder er ikke valgt ut som en bevisst kontrast til Gyris tradisjonsbaserte mønstre og antikvitetene i huset, men er en tilfeldighet mer enn noe – Gyri og mannen samler kunst med hjertet og magefølelsen.

– Vi elsker begge kunst generelt. Ettersom jeg har studert kunstfotografi og drevet et fotogalleri i London, er nok min interesse for fotokunst over middels. Mye av det vi har, er nåtidig fotokunst, men i de senere årene har vi kjøpt kunst og skulpturer innen kategorien moderne kunst, altså fra forrige århundre.

– For eksempel henger et popart-bilde fra 1962 i gangen. Jeg har alltid ment at kunst aldri skal dikteres av interiøret, men heller være en inspirasjon til innredningen. Desto bedre om kunsten ikke «matcher», spør du meg!