MIKROHUS:

Kaisa og Robin flyttet fra 90 til 22 kvadratmeter

Hva er 7,5 meter langt, 2,5 meter bredt og har tre ekorn på taket? 

MIKROHUS: Robin, Kaisa og dvergpuddelen Willy bor på 22 kvadratmeter høyt oppi lia i Seljord, med utsikt både til skog, massive fjell og kulturlandskap.
MIKROHUS: Robin, Kaisa og dvergpuddelen Willy bor på 22 kvadratmeter høyt oppi lia i Seljord, med utsikt både til skog, massive fjell og kulturlandskap. Foto: Helge Eek
Publisert

Den dagen det nybygde mikrohuset til Kaisa Waldenstrøm Breiland og Robin Finkenhagen Breiland ble trukket opp smale, gjørmete grusveier – med traktor (da kranbilsjåføren nektet), kjørte paret bak med hjertene i halsen.

Huset er på 22 kvadratmeter, 7,5 meter langt og 2,5 meter bredt utvendig. Nå står det stødig blant markblomstene høyt oppe i lia, med utsikt over skogkledde dalsider og ruvende fjell i Seljord. Mikroheim, som de kaller huset, har hemser og underliggende rom i hver sin ende, og er bundet sammen av et langstrakt kjøkken på den ene siden og en kontorplass på den andre.

– Man skal være glad i hverandre for å bo i et mikrohus, for det er ingen lydskiller. Men nå har vi jo tilgang til mye skog, så det er jo bare å rømme dit, sier Kaisa og ler.

Hvem: Kaisa og Robin Breiland,
dvergpuddelen Willy.

Hva: Bor i et mikrohus på 22 kvm.

Hvor: Småbruk i Seljord i Vest-Telemark.

Instagram: @mikroheim, @robinbreilandphotography

Hjemmeside: mikroheim.no

Planer fremover: Drive med turisme, tilby overnatting og opplevelser.

Se mer

Etter mye research kjøpte de mikrohuset fra den svenske leverandøren Vagabond Haven, som igjen får husene bygd i Polen. Kaisa og Robin gikk ut fra en standardmodell med to hemser, men valgte bort en del møbler for å kunne snekre dem selv.

De gikk for brannsikker saueull som isolasjon i veggene, og prislappen kom til slutt på rundt 580 000 kroner.

Les også: (+) Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt: Slik går det med paret i dag

Robin og Kaisa flyttet inn i mikroheimen sin høsten 2020. De bodde allerede i Seljord, men i en tre ganger så stor leilighet i sentrum. Nedskaleringen gikk overraskende greit, synes de. 
Robin og Kaisa flyttet inn i mikroheimen sin høsten 2020. De bodde allerede i Seljord, men i en tre ganger så stor leilighet i sentrum. Nedskaleringen gikk overraskende greit, synes de.  Foto: Helge Eek

Én ting inn, én ting ut

Inne harmonerer interiøret i mørke trefarger, kobber, oker, lyseblått, og hvitt, fra benkeplatene til de fem kaffekoppene som sirlig er hengt opp på kroker. Nyansene går igjen i alle de seks «rommene».

I musikkhula på hemsen, på badet, kjøkkenet og kontorplassen foran vinduet, på stuehemsen med de lyseblå sofaputene, den innramma tv-en og den vedfyrte Jøtul-ovnen, og i soverommet under.

Her er det fire ganger mindre enn der de bodde før, en sokkelleilighet på 90 kvadratmeter i Seljord sentrum. Så de måtte gå nøye gjennom alt de eide.

– Det var for eksempel uaktuelt å kvitte seg med alle filmene våre, vi elsker jo fortsatt å se film, selv om vi bor i et mikrohus!

Løsningen ble, som med de andre tingene de ikke ville skrote, selge eller gi bort, samt et lager hos Robins foreldre som også bor i bygda. 300 filmer fikk bli med, 700 gikk på lageret.

– Da kan vi dra dit og bytte ut ting når vi ønsker. Der har vi også julepynten, for vi er ikke minimalister som klarer oss ikke med ei julestjerne, vi liker å pynte ordentlig til jul. Vi har også sortert klærne i en sommer- og vintergarderobe, og lagrer den som ikke er i bruk.

Les også: I seks år har Ruth (93) bodd alene i det gamle hotellet. Nå sliter hun med høye strømkostnader – men vet råd

Originaldesignet på huset hadde to hemser, men paret valgte bort en del møbler for å kunne lage dem selv. Det gjelder blant annet sofaen, som har rom til oppbevaring. Myggnetting har blitt satt opp på alle vinduene, for de oppdaget at det ble litt vel mye mygg og knott uten.
Originaldesignet på huset hadde to hemser, men paret valgte bort en del møbler for å kunne lage dem selv. Det gjelder blant annet sofaen, som har rom til oppbevaring. Myggnetting har blitt satt opp på alle vinduene, for de oppdaget at det ble litt vel mye mygg og knott uten. Foto: Helge Eek

Hvor skulle huset stå?

Det tok litt tid å finne ei tomt. Da paret var på utkikk, var det ennå ikke innført boplikt i Seljord, så mange steder var feriesteder. Men til slutt fant de et gammelt småbruk langt oppi lia med et lite rødt hus, et gammelt stabbur, låve og fjøs. De fikk leie av grunneier i to år, og fikk etter hvert kjøpe stedet.

– Det gir enda mer mening nå, som det ikke bare blir et midlertidig prosjekt, sier Robin.

Planen er å bygge en laftet tømmerbolig på rundt 60 kvadratmeter, og ha mikrohuset som hytte eller til utleie for turister. De føler et slektskap til han som bodde her fast sist, og har respekt for stedets historie.

– Vi føler vi lever i tråd med måten han levde på. Så hver 1. mai heiser vi det store norske flagget hans, til stor glede for de som bor på andre sida.

Boliger under 46 kvadratmeter regnes ofte for å være et minihus, og et mikrohus er gjerne enda mindre, selv om begrepene brukes om hverandre. De er begge laget for å være et hjem, og veldig ofte er de flyttbare. 

Trenden med tiny houses startet i USA på begynnelsen av 2000-tallet, som et mer miljøvennlig og kostnadseffektivt valg av bolig,
og har spredt seg videre til mange land.

I Norge kommer det stadig nye leverandører til. Kaisa og Robin kjøpte sitt hus fra svenske Vagabond Heaven.

Se mer

De har vann fra den samme brønnen til vask og oppvask, men ikke tilgang til drikkevann, og det vil de mest sannsynlig ikke få heller. Men det bryr de seg ikke om. Både låven og stabburet er i god stand og skal med tiden i bruk.

– Vi har veldig lyst å bli selvforsynte med grønnsaker, og ha noen dyr, kanskje noen høner, en islandshest og ullgriser?

Les også: (+) Ekskona mener at hun har rett til å overta hytta. Prøver hun å lure meg?

Nærmere naturen

Hvorfor ble det minihus?

– Vi ville nærmere naturen og jaktet på et sted som gav oss den følelsen vi får på telttur. At man våkner opp og alt er rett utenfor. Være i naturen og sammen med naturen, samtidig som vi ønsker komfort nok til å bo slik over lengre tid. Ved å bo lite er man mindre opptatt av huset, og mer opptatt av det du har rundt deg.

Et ekorn titter opp fra fôrbøtta ved fjøsveggen. Robin har definitivt kommet nærmere hobbyen sin, å fotografere naturen, både landskap og dyr.

– Vi har to ekorn her hver dag, av og til tre, vi kan høre de løper over taket. Ei haukugle satt en dag i toppen av flaggstanga. Det er rovfugler, rev, rådyr, harer og elg.

Og om de vil komme enda nærmere naturen tar de turen bort til Grunningsdalen og sover i telt. Kanskje Mikroheim vil finne veien dit en dag som strømløs hytte eller huse overnattingsgjester på tunet? For de ønsker å starte opp med noe innen turisme etter hvert, og det skorter ikke på idéene.

– Det ligger jo i navnet vi har valgt, Mikroheim, vi må jo bare starte et mikrobryggeri! Robin har jo skjegget klart og alt, sier Kaisa.

Les også: (+) Foreldrene min var svært rike, og alle trodde jeg hadde et perfekt liv. De skulle bare visst

Kaisa og Robins mikrotips:

- Gjør ting lovlig. Det er mange regler å forholde seg til før du kan sette opp et minihus. Det går verken for campingvogn eller hus, så det faller ofte mellom to stoler. Vi tok kontakt med kommunen fra start.

- Varmtvannstanken vår er på 50 liter og det holder til å dusje i 20 minutter, det er mye mer enn vi trodde da vi kjøpte den, så vi er veldig fornøyd med det.

- Spør deg selv to spørsmål når du skal nedskalere det du allerede eier. Gir dette meg noe? Har det noen verdi? Svarer du nei på begge, så la det gå.

- Det eneste de angrer på er at de ikke valgte et takvindu eller to, som ville kostet 10-20 000 kroner mer. Og takvifte, dette er første sommeren i huset; varmen må de finne en løsning på.

Se flere bilder av mikrohuset i bildegalleriet under:

.

Denne saken ble første gang publisert 19/09 2022.

Les også