Kaisa og Robin flyttet fra 90 til 22 kvadratmeter

Den dagen det nybygde mikrohuset til Kaisa Waldenstrøm Breiland og Robin Finkenhagen Breiland ble trukket opp smale, gjørmete grusveier – med traktor (da kranbilsjåføren nektet), kjørte paret bak med hjertene i halsen.

Huset er på 22 kvadratmeter, 7,5 meter langt og 2,5 meter bredt utvendig. Nå står det stødig blant markblomstene høyt oppe i lia, med utsikt over skogkledde dalsider og ruvende fjell i Seljord. Mikroheim, som de kaller huset, har hemser og underliggende rom i hver sin ende, og er bundet sammen av et langstrakt kjøkken på den ene siden og en kontorplass på den andre.

– Man skal være glad i hverandre for å bo i et mikrohus, for det er ingen lydskiller. Men nå har vi jo tilgang til mye skog, så det er jo bare å rømme dit, sier Kaisa og ler.

Etter mye research kjøpte de mikrohuset fra den svenske leverandøren Vagabond Haven, som igjen får husene bygd i Polen. Kaisa og Robin gikk ut fra en standardmodell med to hemser, men valgte bort en del møbler for å kunne snekre dem selv.

De gikk for brannsikker saueull som isolasjon i veggene, og prislappen kom til slutt på rundt 580 000 kroner.

Les også: (+) Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt: Slik går det med paret i dag

Én ting inn, én ting ut

Inne harmonerer interiøret i mørke trefarger, kobber, oker, lyseblått, og hvitt, fra benkeplatene til de fem kaffekoppene som sirlig er hengt opp på kroker. Nyansene går igjen i alle de seks «rommene».

I musikkhula på hemsen, på badet, kjøkkenet og kontorplassen foran vinduet, på stuehemsen med de lyseblå sofaputene, den innramma tv-en og den vedfyrte Jøtul-ovnen, og i soverommet under.

Her er det fire ganger mindre enn der de bodde før, en sokkelleilighet på 90 kvadratmeter i Seljord sentrum. Så de måtte gå nøye gjennom alt de eide.

– Det var for eksempel uaktuelt å kvitte seg med alle filmene våre, vi elsker jo fortsatt å se film, selv om vi bor i et mikrohus!

Løsningen ble, som med de andre tingene de ikke ville skrote, selge eller gi bort, samt et lager hos Robins foreldre som også bor i bygda. 300 filmer fikk bli med, 700 gikk på lageret.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Da kan vi dra dit og bytte ut ting når vi ønsker. Der har vi også julepynten, for vi er ikke minimalister som klarer oss ikke med ei julestjerne, vi liker å pynte ordentlig til jul. Vi har også sortert klærne i en sommer- og vintergarderobe, og lagrer den som ikke er i bruk.

Les også: I seks år har Ruth (93) bodd alene i det gamle hotellet. Nå sliter hun med høye strømkostnader – men vet råd

Hvor skulle huset stå?

Det tok litt tid å finne ei tomt. Da paret var på utkikk, var det ennå ikke innført boplikt i Seljord, så mange steder var feriesteder. Men til slutt fant de et gammelt småbruk langt oppi lia med et lite rødt hus, et gammelt stabbur, låve og fjøs. De fikk leie av grunneier i to år, og fikk etter hvert kjøpe stedet.

– Det gir enda mer mening nå, som det ikke bare blir et midlertidig prosjekt, sier Robin.

Planen er å bygge en laftet tømmerbolig på rundt 60 kvadratmeter, og ha mikrohuset som hytte eller til utleie for turister. De føler et slektskap til han som bodde her fast sist, og har respekt for stedets historie.

– Vi føler vi lever i tråd med måten han levde på. Så hver 1. mai heiser vi det store norske flagget hans, til stor glede for de som bor på andre sida.

De har vann fra den samme brønnen til vask og oppvask, men ikke tilgang til drikkevann, og det vil de mest sannsynlig ikke få heller. Men det bryr de seg ikke om. Både låven og stabburet er i god stand og skal med tiden i bruk.