Småbruk i Sandefjord
I ukedagene bor og jobber Tore i storbyen. Derfor jeg setter han ekstra stor pris på hjemstedet på landet
Rett utenfor sentrum av Sandefjord har Tore og Cecilie sitt fristed. Her i hans barndomshjem nyter de landliv og alt naturen har å by på – til alle årstider.
– Fra mandag til fredag bor jeg med asfalt og storbyjungel rundt meg, og det er kanskje en av grunnene til at jeg setter ekstra stor pris på hjemmet vårt på landet, sier Tore, som pendler til Oslo på jobb.
Cecilie har blitt vant til å ordne mye på egen hånd i ukedagene, og elsker både grovarbeid og matlaging.
– Jeg sjauer gjerne ved, jeg, sier hun med et stort smil.
Begge stortrives i skogen, og jobber ofte der sammen.
De rydder, lager nye stier og hogger ved.
– Vi er et tospann. Når Tore er hjemme, er vi sammen om det meste, sier Cecilie.
Hvem: Tore Bakke, adm.dir. i Bravida Norge. Cecilie Vidum Bakke, avd. leder og HMS-rådgiver i Bedriftshelsetjenesten. Barna Helene Sofie Bakke og Lars Jakob Bakke.
Dyr: Beagle-hunden Lissi. 9 høner og 4 sauer på besøk om sommeren.
Hvor: Sandefjord, Vestfold.
Byggeår: Ca. 1850, 2 kasser som er satt sammen. Besteforeldrene til Tore kjøpte gården i 1937.
Favorittrom: Kjøkkenet. Det er her alt foregår. Matlaging, kaffekoppen, hjemmekontoret, lekser, festen, slappe av på slagbenken. I tillegg kan vi følge med fra både øst og vest med dører ut til veranda og terrasse.
Årstidene
Paret setter pris på alle årstidene, og har ulike interesser etter som året går og naturen endrer seg.
– Om vinteren kjører vi opp løyper i skogen rundt her. Jeg trives med ski på beina. Både her og på hytta vår på fjellet, sier Tore.
På høsten kan gjerne Cecilie bli med far og sønn ut på jakt.
Om sommeren får de låne noen sauer fra nabobonden for å ha på beite. Litt for å holde naturen nede, og mest for kosens skyld. Selv har de bare høner, og en hund, og de syns dyr hører til på en gård.
– Når det ikke ble gårdsdrift med dyr på oss, syns vi det er viktig å bruke gården på andre måter, sier Cecilie.
De ønsker å ta vare på alle bygningene, og ikke minst bruke dem. Gjerne på nye, kreative måter.
– Skal de unge få lyst til å bo på gård eller på bygda, må det gjøres spennende, sier Tore.
Selv har de innredet den store låven til festlokale, og de har også et treningshjørne der.
De har hatt mange festlige lag på låven, både for barn og voksne. Langs den ene veggen har Cecilie hengt opp masse gamle klær de har arvet. De kan festdeltagerne kle seg ut med hvis de har lyst.
Inne på stabburet har de lagd seg peis og langbord. Det har blitt favorittplassen når de har gjester. Men nå har sønnen på 18 år flyttet inn der, så nå må foreldrene spørre pent om å få låne det iblant.
Barndommen
Tore forteller med stor glede om barndommen her. Og han setter stor pris på at Cecilie og hans to barn også har fått den samme oppveksten.
Det var besteforeldrene til Tore som kjøpte gården i 1937. Etter hvert flyttet han, foreldrene og to brødre inn i andre etasje av huset, mens besteforeldrene bodde nede. Han forteller om mange besøk nede hos bestemor og bestefar, og alt de fikk delta på av gårdsarbeid.
– Hele oppveksten måtte vi bidra på gården. Man måtte yte noe for å få noe den gangen, minnes han.
Tore elsket å hjelpe faren med gårdsarbeidet, og han har lært mye praktisk arbeid av han. Den gangen drev de kornproduksjon, jordbærdyrking og oppdrett av svin. I tillegg var det skogsdrift om vinteren.
På syttitallet ble det bygd en kårbolig på gården, som besteforeldrene flyttet inn i, og foreldrene pusset opp hovedhuset i tidsriktig stil.
– Vi fortsatte å løpe inn til besteforeldrene våre, og jeg minnes en veldig god oppvekst tett på dem, sier Tore.
I 2002 var det Cecilie og Tore sin tur til å kjøpe gården, og da valgte de å strippe huset helt ned. De ville ha fram det opprinnelige, som panelet bak platene.
– Vi åpnet også opp kjøkkenet, så vi fikk et stort rom, med verandadør på hver side av rommet, forteller Cecilie.
– Det har blitt hele familiens favorittrom og husets hjerte.
Familien sitter sjelden i stua, da det er på kjøkkenet alt skjer. Men på julaften drikker de alltid kaffen i stua.
Cecilie og Tore har mye arvede møbler rundt seg og setter pris på å omgi seg med ting som har en historie for dem. Broren til Tore er kunstner og har malt de fleste maleriene de har.
I tillegg er Cecilie veldig glad i å kjøpe brukt. Hun forteller om mange fine turer sammen med sin far for å hente gamle møbler.
Cecilie forteller varmt om gleden over å holde liv i gården. Det fine ved å ha skoleavslutninger på låven, besøk av den lokale barnehagen som skal hente egg og barns møte med gårdsliv og dyr.
– Sønnen vår har hatt stor interesse for maskiner og gårdsdrift helt fra han var liten. Og så har vi en datter som studerer i Oslo.
– Vi er trygge på at gården blir tatt godt vare på etter oss også, sier hun med et smil.
Les også: (+) Min bror har gitt bort hytta til sine nevøer mot at de betaler dokumentavgift. Er det lov?
Denne saken ble første gang publisert 22/08 2023, og sist oppdatert 22/08 2023.
