SMåbruk
Hos Laila på Vollan finnes både hjerterom og husrom
Når det går mot midtsommer, kokkelerer Laila i kjøkkenet på Vollan og inviterer venner og kjente på middag, kaffe og kaker rundt kjøkkenbordet – eller til lystig lag i låven.
Når Laila Aakvik inviterer til lunsj eller selskap, er det bare å sette av god tid, for rettene pleier å være mange og gode, og Laila elsker å ha folk rundt seg.
– Jeg er nok over gjennomsnittet sosial og glad i å arrangere selskap, både små og store lag, sier hun.
Laila er husfrue på Vollan om dagen, som ligger på Torjulvågen på Nordmøre. Hun ferierer alene i huset som har vært i familien i snart 50 år.
Det er Rikke, datteren til Lailas kusine, som eier stedet, men Laila har eget rom ved siden av kjøkkenet, og er for tiden den som har best tid til å være her.
– Vi har nære bånd i vår familie, og jeg føler meg heldig som får lov til å være her så mye jeg vil.
Hun er ofte her alene, men har også besøk av slekt og venner fra Østlandet.
Aller best liker Laila at storfamilien samles til selskap og sammenkomster på Vollan.
– Da pleier det å sove folk overalt her, og vi har lange måltider sammen.
– Jeg må nesten fortelle om en episode som jeg synes er litt morsom, og som forteller litt om hvordan vi har det her – for her er det virkelig både hjerterom og husrom!
Det var en av de gangene hvor det lå folk på alle rom, at det plutselig, midt på natta, kom en liten jente inn på rommet mitt. Hun trengte hjelp til å gå på do, og jeg sto opp og hjalp henne. Etterpå la vi oss igjen begge to.
Neste morgen fortalte jenta om det som hadde skjedd og sa: «Jeg fant bare en bestemor, jeg!» Ja, så enkelt kan det være her, man finner bare ei bestemor.
Laila må le når hun tenker tilbake og skjenker seg en kopp kaffe til.
Les også: Da Hanne og Stein snek seg inn i det gamle sveitserhuset, ble de møtt av et vemodig syn
Slektstreff i barndomsbygda
Laila er født og oppvokst i den lille bygda Torjulvågen på Nordmøre, men som åtteåring flyttet hun og familien til Østlandet.
Seinere gikk feriene alltid tilbake til barndomsbygda. Laila har mange gode barndomsminner herfra og er fortsatt engasjert i det som skjer her.
Gjennom årene har hun stilt opp på dugnader og diverse andre arrangementer. En periode hadde hun og mannen hennes også eget hus i området.
– Hvert femte år, den første helga i august, har vi slektstreff her på Vollan. Dette er noe alle vet om, og setter av tid til. Da pleier vi å være så mange her at både huset og låven er fylt til randen – i tillegg til bobiler og telt på plena.
Vi leier også Grendahuset i bygda ved slike anledninger, og noen overnatter på hotellet i nabobygda.
– Vi er blitt veldig sterkt knyttet til Vollan, alle sammen – selv om dette egentlig ikke er en slektsgård. Gården ble kjøpt av min tante og onkel i 1974, men siden den gang har den blitt et viktig samlingssted for oss.
Les også (+): Vi vurderer å koble oss av strømnettet på hytta og gå for solceller i stedet – hva må til for å få den samme komforten?
Mat og gjestfrihet
Vollan er et småbruk med aner langt tilbake i tid, og deler av huset er fra 1700-tallet.
Familien har gjort mye med både hus og fjøs – store ting som kanskje ikke vises så godt, men som har vært nødvendige.
– For Rikke som er lys- og interiørdesigner har det vært viktig å bevare sjelen under restaureringen, og tilbakeføre det som var mulig, og ellers gjøre ting nennsomt, forteller Laila.
Der har samarbeidet med den lokale snekker- og byggmesteren Rolf Einvik vært uvurderlig!
Det lukter godt i det røde kjøkkenet på Vollan i dag. Laila er opptatt av tradisjoner i matveien, og har flere spesialiteter.
Noen har hun med seg fra barndommen med bestemor, mens andre har hun plukket opp gjennom et langt liv, både på reiser og fra venner og kjente.
– En gang jeg var på reise i Danmark fikk jeg smake skagenrøre for første gang, og mens vi spiste den, forsøkte jeg og en venninne å smake oss til hvilke ingredienser den kunne inneholde.
Seinere laget jeg den slik jeg trodde den var, og jeg mener jeg traff ganske godt! Dette har blitt min spesielle oppskrift som jeg har delt med mange.
Andre oppskrifter som hun har tradisjon for å bruke, har hun plukket opp i gamle kokebøker, og spesielt er hun glad i boken «Det gode franske kjøkken» av Julia Child.
Les også: «Alle» sa de burde rive den gamle sveitservillaen. Toya Marie og Per Gunnar lot seg ikke overtale
Terrassevandring
Det banker på kjøkkendøra. Det er nabo og venn Arild som kommer inn, han er mer enn velkommen og bys både kaffe og kake ved kjøkkenbordet.
Laila er flink til å pleie vennskap, og det er alltid noen som stikker innom når hun er på Vollan.
Laila og Arild mimrer om sommerens terrassevandring, en tradisjon de har hatt i nabolaget i mange år, og som Laila er blitt innlemmet i.
– Her er det ikke mulig med pub til pub-runde, spøker de, men terrasser det har vi! Terrassevandringen har de siste årene vært avsluttet i låven på Vollan med et godt måltid og Laila som vertinne.
– Mange går også turer forbi her på Vollan. Da går de gjerne under låvebrua. Om jeg er ute, spør jeg ofte om de har lyst til å bli med inn og titte, og det vil jo alle, sier hun med et smil.
En titt i låven, og vi forstår at også den er tilrettelagt for å samle familie og venner. Her er kjøkkenkrok og mange sitteplasser, og lekeområde og overnattingssted for barna. Ingen er glemt på Vollan!
– Jeg har tradisjon med å feire bursdagen min her i låven. Da har jeg fast meny med bacalao, spekemat og oster fra Tingvollost. Sist, på åttiårsdagen min, var vi 28 stykker fra familien og nabo Arild.
– Bygda og folket her, har en veldig stor plass i hjertet mitt. Jeg har alltid vært her mye, og er veldig stolt av det som skjer her, blant annet med Tingvollost. Jeg blir mer og mer glad i denne plassen!
Denne saken ble første gang publisert 12/06 2023.
