Da Heidi og Trond flyttet inn i det lille bryggerhuset, falt endelig alt på plass

Et drømmehjem tenker man gjerne på som et sted hvor man bare er lykkelig, hvor alt fungerer og med fin flyt i hverdagene. Det merkelige er at selv om noe ser ut som drømmen på papiret, stemmer det ikke alltid i praksis.

Det fikk Heidi og Trond erfare da de kjøpte et koselig rekkehus i Vollen, som hadde alt på ønskelisten.

– Jeg vokste selv opp i rekkehus på Nesbru og elsker følelsen av å bo i en gate med masse liv, hvor det er kaffekopper på trappa med naboene, mens barna flyr inn og ut dørene hos hverandre. Og vi fikk alt det. Vollen er et trygt, lite sted som er godt å bo i. Barna går i musikkbarnehage bare en liten sykkeltur unna, og hvis jeg mister noe i byen et sted, så ringer noen og sier de har funnet det og lagt det på trappa mi, sier Heidi.

Sjarmert av det enkle livet

Til tross for alt dette, falt paret aldri helt til ro i rekkehuset sitt.

– Vi elsket naboskapet og rekkehuslivet, men ikke selve bygget. Hverken planløsningen eller materialvalgene føltes gode. Også er det upraktisk med tre etasjer når barna uansett er sammen med oss. Det endte med at vi bare flyttet rot mellom etasjene. Vi pusset også opp og ommøblerte hele tiden, og jeg kjøpte stadig pynt og nips som skulle gjøre det fint, men det ble aldri riktig, sier Heidi.

Det var likevel en tilfeldighet som gjorde at paret kom over det gamle bryggerhuset nede ved strandkanten.

– Et vennepar fikk vite at eieren av Høibaktunet ville selge sidebygningen, og det trigget noe i Trond som kastet seg på sykkelen og dro for å snakke med ham.

Høibaktunet regnes som et kulturminne i Asker. I 1838 ble det utskilt fra Store Gui, en av de store, opprinnelige Asker-brukene. I løpet av 1980-tallet ble tunet utparsellert, og det er bygget flere nye og moderne boliger helt inntil det som er igjen av tunet. Sidebygningen, også kalt bryggerhuset, er fra 1850 med påbygg fra rundt 1920.

– Trond var så entusiastisk og dro meg med for å se. Jeg så sjarmen, men var skeptisk fordi det var så lite, og vi var vant med vaskerom, innebod og masse plass. Men da hun som bodde der inviterte oss inn på nystekte boller og en omvisning, så jeg roen og tilstedeværelsen hennes. Jeg tenkte at sånn vil jeg også ha det, sier Heidi.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Les også: Badet var lite og upraktisk for en familie på fire. Ett smart grep endret alt

Helårs uteliv

Etter en vellykket omvisning ba paret om å få kjøpe stedet, og fikk tilslag. De flyttet inn til 95 kvadratmeter over to etasjer med kun to soverom, men med to bad, to stuer, kjøkken og gang.

– Høibaktunet er perfekt for oss. Huset er lite og gammelt. Flere har spurt oss hvor lurt det er å kjøpe en så gammel bolig, men for meg er det et kvalitetstegn at et hus har stått der i hundre år. Det puster i hvert fall av seg selv, mens nye boliger er pålagt å bli født med kunstig åndedrett. Men bygningene kan endres på hvis vi vil, mens jorden vi står på, husets posisjon med tanke på solens gang og beliggenheten ved havet er kvaliteter vi har kjøpt, sier Trond.

Og Heidi er enig:

– I rekkehuset hadde vi mer plass og praktiske løsninger, men her har vi uteplass og frihet. Det hender jeg savner vaskerom, men så spyler jeg barnas skitne støvler med hageslangen og henger opp de våte jakkene utenfor og tenker at det ordner seg. Barna har det veldig godt her, sier hun.

Familien flyttet inn sommeren 2020, som var merkelig for de fleste, men familien merket fra første stund at livet ble roligere. Ommøbleringene ble holdt til et minimum.

– Alt falt på plass med en gang vi kom inn her. Her er det trevegger, naturlig lufting, skjeve gulv og et helt fantastisk tun. Vi sover bedre og er mindre rastløse, og jeg tror det handler om at vi er ute hele tiden. Trond tar øksa og hugger egen ved. Ungene har ingen leker inne lenger, og vi samler oss heller ved bålpanna enn spisebordet. Vi kjenner virkelig at vi har landet her, sier Heidi.