Asle Offerdal er norgesmester i hundremeter sprint

LOPPELØPEREN: Asle Offerdal bruker sine raske bein for hva de er verdt i kampen om de beste loppene. Sofaen «Ugo» fra Hjelle har han kjøpt i ro og mak på Norway Says shop som nå er nedlagt. Bildet er signert Frode Larsson, emaljebollen fra Cathrineholm er blitt et symbol på retrobølgen. © Foto: Espen Grønli

Asles loppetips

  • Møt opp tidlig. De beste tingene forsvinner fort.
  • Vit hva du ser etter. Du rekker uansett ikke over alt.
  • Se på konkurrentene dine som kolleger, ikke fiender.
  • Konsentrer deg om skattene. Ikke la deg distrahere av at mesteparten du ser er skrot. Dette er en treningssak.

Her finner du et loppemarked nær deg.

Skal du sikre deg de beste skattene, må du være tidlig ute. Når portene til loppemarkedene åpner er det førstemann til mølla.

Du kan håpe på å komme frem til godbitene som nummer to.

For Asle Offerdal er alltid der først. Han er norgesmester i hundremeter i sin klasse.

- Persen min er 11,3. Nå ligger jeg på rundt 11,9, sier Asle.

Det holder for å sikre seg de gjeveste trofeene.

- Dersom jeg må springe langt, for eksempel over skolegården, er det en fordel for meg. Hvis løypa i tillegg innebærer å løpe i trapper, er det enda bedre. Da hender det at jeg er ved loppene et minutt før de andre.

Uvanlige trofeer

Men det holder ikke bare å ha raske muskelfibre. Man må også vite hva man ser etter.

Det vet Asle: Hans mål er Scandinavian Design.

- Det var jo i denne perioden vi var på topp. Formspråket tiltaler meg, men jeg har ikke dekning for a si at dette er objektivt god design.

Der andre idrettsutøvere drømmer om gullmedaljer og sølvpokaler løper Asle for en glassvase fra Hadeland eller en emaljebolle fra Halden.

Dermed kan han også bruke hele leiligheten som premieskap.

De første loppebittene kom på midten av nittitallet. Da sto femti- og sekstitallsdesign lavt i kurs, og retrobølgen var bare som en krusning å regne. I dag er konkurransen hardere og prisene høyere.

Overpriset

- En emaljert stålgryte designet av Grete Prytz Kittelsen ligger nå på 1000 kroner, og en bolle koster over 2000.

- Det synes jeg er overpriset.

Beboeren rendyrker retrostilen

RETRO: Leiligheten består av en miks av Scandinavian Design, amerikansk Mid-Century Modern og noe kitsch. © Foto: Espen Grønli

Willy Johanssons «modell 2009» fra 1956/57 kjennetegnes av tykt glass og en svart spiral som er spunnet rundt kjernen (Johanssons sylindervase til høyre)

NORSK GLASS: - Jeg ga 200 kroner for Willy Johanssons spiralvase (t.v.) den er egentlig verdt nærmere 15 000. Vasen til høyre er kjent som sylindervasen. © Foto: Espen Grønli

Flere loppemarkeder har forhørt seg med bruktselgere i forkant for å lære hvilke objekter som er attraktive og prise dem deretter.

Det er Asle skeptisk til.

- Noe av vitsen med å gå på loppemarked er at man skal ha muligheten til å gjøre kupp.

- Nå er jeg gått over til å lete opp ting som er litt mer sjeldne. Det vil alltids være mye de andre ikke har fått med seg.

Norsk kunstglass, for eksempel.

En av favorittene er den den norske glassdesigneren Willy Johansson.

Selv har Asle hatt stigende læringskurve i sine år som loppejeger.

- Jeg styrer etter hva jeg liker. Så kommer kunnskapen på kjøpet. Før kunne jeg komme hjem med en kopi fra Ikea, men nå vet jeg litt mer om kvalitet og autentisitet.

Det har nok hatt litt å si for utviklingen av smaken også, tror Asle.

Slik ser et gjennomført retrokjøkken ut

RETROKJØKKENET: Respatexbordet ble funnet i en konteiner. Stentøyet «Bambus» fra Stavangerflint står på et trillebord fra 30-tallet som tidligere har vært brukt på et bibliotek. © Foto: Espen Grønli

Den hjemmesnekrede hylleseksjonen rommer både klenodier og bruksgjenstander

GJESTEROM/STUE: Et tilstøtende rom er innlemmet i stua, men kan fungere som gjesterom ved behov. Hyller med skyvedør er designet av beboer og utført av en møbelsnekker. © Foto: Espen Grønli

Stor interesse, liten leilighet

Det begynte nemlig ikke med teak og emalje, men med bondemøbler og negerdamer. På det meste hadde Asle et helt harem som talte over tretti figurer. Men nå er han ferdig med kitschperioden.

- Jeg er ikke ute etter å ha det morsomt rundt meg. Jeg vil ha det fint. Samtidig ønsker jeg heller ikke å bo i et museum.

Ting har lett for å hope seg opp. Interessen er større en leiligheten gir rom for. Derfor holder Asle åpent hus en gang iblant der han selger unna noen av kuppene sine.

Slik blir det aldri statisk hjemme hos Asle. Men først og fremst kan han begynne igjen med tomme hyller. Hobbyen er blitt en livsstil.

- Det er litt plagsomt. Lørdagene mine er stort sett booket.

Møter du Asle Offerdal på et loppemarked en lørdagsformiddag, vet du at du er for sent ute.

Med mindre du også er norgesmester i hundremeter.

Slik ser et samlerhjem ut

GEOMETRISK HYLLE: Vegghyllen er egentlig en gigantisk settekasse, for tiden fylt av en komplett serie Cobra-telefoner og jugendvaser. © Foto: Espen Grønli

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!